For bare to måneder siden ville et klart flertall av Islands unge gjenoppta EU-søknaden. Så snudde det.
Islandske ungdommer på nei-sidens valgvake lørdag kveld. Foto: Marco Di Marco / AP / NTB
Oppdatert søndag 30. august kl. 20:31
- Nei-siden på Island vant folkeavstemningen om EU-forhandlinger med 52,8 prosent.
- SP-leder Trygve Slagsvold Vedum jubler over utfallet.
- Unge islendinger endret mening før avstemningen, påvirket av sosiale medier.
- Utenriksminister Espen Barth Eide ser fram til fortsatt samarbeid med Island gjennom EØS.
Vis mer
Nei-siden på Island vant fram i helgens folkeavstemning, og et flertall på 52,8 prosent sa nei til at landet skulle gå inn i forhandlinger med EU om et mulig medlemskap.
Utfallet blir møtt med jubel av Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum.
– Jeg vil gratulere islendingene med et klokt valg. Å si nei til å gå inn i medlemskapsforhandlinger med EU handler om å ta vare på sitt folkestyre og retten til å styre eget land, sier han i en pressemelding.
Trygve Slagsvold Vedum
Han mener at Islands nei er en påminnelse om at de nordiske landene kan samarbeide tett med Europa uten å avgi suverenitet gjennom EU-medlemskap.
– Islands beslutning understreker det vi i Norge allerede gjør, å stå opp for egne interesser og samtidig søke samarbeid med resten av Europa og verden, sier Vedum.
Snudde blant de unge
Særlig interessant er utviklingen blant Islands unge.
I en av de siste målingene før valget svarte rundt 60 prosent av de unge at de ville stemme nei. Rett før folkeavstemningen var bildet snudd fullstendig.
Flere av de unge NTB har snakket med, forteller at neisiden den siste tiden har vært veldig aktive i sosiale medier som TikTok.
– Det er sikkert ti ganger så mye som for ja-siden. Nå har det blitt kult å si nei, sier Edda og Asdis.
Edda og Asdis mener det er blitt kult blant ungdom å si nei til EU. Her er de på ja-sidens valgvake. Foto: Bibiana Dahle Piene / NTBBarth Eide ser fram til fortsatt samarbeid
På Island er det en vanlig oppfatning at neisiden har hatt mye mer penger å rutte med enn ja-siden har.
Ifølge økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason kommer pengene i stor grad fra næringslivet og Islands rike fiskeeiere. Rundt ti familier kontrollerer mesteparten av kvotene og har blitt styrtrike på fisket.
– Helt siden 1918 (da Island ble selvstendig fra Danmark, jour.anm) har suverenitet og kontroll over fisken vært viktige argumenter, sier politikkprofessor Olafur Hardarson. Foto: Marco Di Marco / AP / NTB
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier etter folkeavstemningen at han ser fram til å fortsette samarbeidet med Island og Liechtenstein gjennom EØS.
Espen Barth Eide
Utenriksminister
Eide er selv en uttalt EU-tilhenger, men kommenterer saken som representant for regjeringen.
– Utviklingen i EU, i møte med en mer urolig verden, skjer nå i rekordfart. Den skjer på tvers av sektorer, og i stadig større grad utenfor EØS-avtalens virkeområde. Dette utfordrer oss og gjør det stadig mer krevende å være EØS-land, sier utenriksministeren.
Slår ring om EØS
Eide har for øvrig merket seg at både Islands statsminister og utenriksminister har understreket etter folkeavstemningen at EØS-avtalen er helt avgjørende for Island, og at de vil slå ring om den.
– I den islandske debatten om hvorvidt man skulle gjenoppta forhandlinger om medlemskap i EU, fremkom det tydelig at det er stor oppslutning om EØS-avtalen, både blant folk som stemte ja og nei i folkeavstemningen, sier Eide.
Leder i Europabevegelsen, Trine Lise Sundnes, vil foreløpig ikke kommentere utfallet av den islandske folkeavstemningen.
– Nå er ikke tiden for å drøfte hva dette betyr for norsk politikk – mine tanker er med kongefamilien og hele Norge i sorgen over kong Harald. Vi kommer gjerne tilbake til de europapolitiske sidene av saken når tiden er riktig, skriver hun i en e-post til NTB.