I et voldsherjet område i Sør-Sudan, rett sør for grensa til Sudan, sitter ei bestemor i døråpningen til ei enkel hytte.
Hun forteller to nordmenn om hvordan hun og fire barnebarn ble drevet på flukt, og endte her i avsidesliggende Ajak Kwach.
– Det var unge menn, bevæpnet med macheter og geværer, sier hun.
Den slitne kroppen vugger mens hun snakker. Ordene kommer i korte setninger, mellom lange pauser.
Historien bestemor Aiuk Ajith forteller, er blant de sterkeste Arne Grieg Riisnæs har hørt i sine 21 år i Kirkens Nødhjelp.
OVERLEVDE: Aiuk Ajith med sine fire barnebarn, guttene Mabior (14), Cyier (7), Malek (6) og jenta Nyakiir (4). Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp
Slipper ikke
Riisnæs og fotograf Håvard Bjelland er i Sør-Sudan for å dokumentere KNs arbeid, og den humanitære situasjonen.
Med utbredt vold og matmangel, er den en av verdens «glemte» kriser, og nært forbundet med den i nabolandet Sudan.
At 10 millioner av Sør-Sudans befolkning på tolv ifølge FN behøver humanitær assistanse, er det flere grunner til. Selv om Riisnæs bruker ordet «cocktail», er det en slik som du ikke vil ha servert:
Kvegtyverier. Tørke og flom. Lokale maktkamper. Væpnede grupper mot regjeringssoldater. Og en akutt mangel på mat som en følge.
– Det er en veldig lei cocktail av årsaker, sier Arne Riisnæs.
STERK HISTORIE: Arne Grieg Riisnæs er i Sør-Sudan for å dokumentere befolkningens lidelser. Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp
Onsdag, da han snakker med Dagbladet, har han og Bjelland kjørt sørover, men bestemor Aiuk Ajiths historie vil ikke slippe taket.
Dødelig rivalisering
Mens de kjører mellom KNs prosjekter i Sør-Sudan, på hullete veier i den tette skogen, rykker en viktig milepæl nærmere i verdens yngste nasjon:
22. desember skal det holdes president- og parlamentsvalg, for første gang siden selvstendigheten fra Sudan i 2011. Det skjer mens landet lever i et voldsmareritt, med uroligheter og væpnede konflikter.
UTILGJENGELIG: Arne Riisnæs bruker ordene «krevende» og «utilgjengelige» om områdene i Sør-Sudan hvor Aiuk Ajith og barnebarna flyktet til fots i nærmere 40 graders varme. Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp
– Folk vi møter, snakker mye om valget. De er veldig spente. Blir det noe valg? Blir det et ordentlig valg? Og ikke minst er det frykt for at volden og krigshandlinger kan eksplodere, forteller Riisnæs.
Han mener uttrykket «en perfekt storm» er dekkende for det som skjer:
Igjen er det full fyr i maktkampen som i tiår har revet Sør-Sudan i filler. I en rettssak som pågår i hovedstaden Juba, anklages visepresidenten for blant annet mord og forræderi.
– Daglige voldtekter
Rettssaken inngår i en mangeårig rivalisering:
På den ene sida står presidenten, Salva Kiir, fra den dominerende dinka-stammen. På den andre står visepresident Riek Machar, fra nuer-stammen.
RIVALER: Sør-Sudans president Salva Kiir (t.v.) bruker stridsøksa mot sin suspenderte visepresident Riek Machar. Her er de i 2019. Nå er Machar tiltalt for forræderi. Foto: AP/Sam Mednick/NTB
Striden har fått ringvirkninger, med blodige oppgjør mellom væpnede grupper. Politikk, etnisk tilhørighet og ren bandittvirksomhet flyter over i hverandre.
I nord går flyktningstrømmen fram og tilbake over grensa, i takt med borgerkrigen i nabolandet.
– På grensa mot Sudan fikk vi beskrivelser av daglige overfall og voldtekter. Nesten to millioner er internt fordrevne på grunn av alle disse konfliktene. Hundretusener har flyktet fra Sudan, forteller Riisnæs.
«Hvit hær» angrep
Rivaliseringen mellom Kiir og Machar, som hadde et skjørt regjeringsprosjekt sammen, tilspisset seg etter hendelser i mars i fjor.
Under en spektakulær evakuering av folk fra FN og regjeringsstyrkene ble et FN-helikopter angrepet. Blant dem som mistet livet var en general i regjeringshæren, opplyste FN.
Evakueringen skjedde etter et angrep fra de såkalte «hvite hærene», hvor 250 soldater ifølge BBC drept.
Disse militsene skal ha fått sitt navn fra den hvite asken som nuer-stammen dekker huden med, for å beskytte seg mot mosquito-mygg.
Mange regner dem som allierte med visepresident Riek Machar.
VOLDSBØLGE: krigshandlinger har blusset opp i Sør-Sudan, som herjes av flom, tørke og matmangel. Likevel planlegges valg i desember. Bildet fra 2018 viser soldater fra den nå suspenderte visepresidenten Riek Machars hær. Foto: Sumy Sadurni/AFP/NTB
Salva Kiirs regjering la ansvaret for det som hadde skjedd på rivalen Machar. De påfølgende arrestasjonene av visepresidenten og flere viktige allierte, førte til full eskalering.
Seinere har voldsspiralen fortsatt.
Kom i grålysningen
Søndag 1. mars i år hadde turen kommet til Aiuk Ajith og familien hennes.
I grålysningen kom ei gruppe unge menn til oppholdstedet deres i Abiemnhom i Ruweng-distriktet, nær grensa til Sudan.
Ungdommene hadde macheter og geværer – og de brukte dem. Ifølge BBC ble minst 178 drept i angrepet.
Da Arne Riisnæs sist uke møtte Aiuk Ajith i landsbyen Ajak Kwach, flere dagsmarsjer fra Abiemnhom, hadde hun ikke kommet over sjokket.
TRAUMER: Mange av dem som har flyktet til Ajak Kwach har store traumer. Foto: Håvard Bjelland, Kirkens Nødhjelp
– Hun var dypt fortvilet. Det var ikke lett å få noe ut av henne. Men det hun sa var jo …, begynner Riisnæs.
Han må lete etter ordene.
– Hvordan disse barna ble vitne til at begge foreldrene ble hakket til døde… Dette er en av de verste massakrene som har skjedd i landet de siste årene.
Sju døgn til fots
Før de unge mennene noen timer seinere ble drevet bort av regjeringsstyrker, skal de ha satt fyr på hjem og markedsplasser.
Mens myndighetene i distriktet Ruweng beskylder den militære fløyen av visepresident Riek Machars parti for å stå bak det grufulle angrepet, avviser disse styrkene dette.
Ifølge BBC har de beskyldt myndighetene for å politisere volden.
Etter massakren flyktet Aiuk Ajith og barnebarna til fots i et ugjestmildt skogsområde, i en varme opp mot førti grader, i det Riisnæs beskriver som svært krevende terreng.
AFRIKA-REISE: Kirkens Nødhjelps Håvard Bjelland (t.v.) og Arne Grieg Riisnæs har den siste tida kjørt rundt i Sør-Sudan, ofte på hullete veier i utilgjengelige skogområder. Foto: KN
– De gikk på beina i sju døgn. Hun sa at de fikk noe hjelp underveis, men at det er et under at de overlevde.
En tung bagasje
Riisnæs sier at grunnen til at Kirkens Nødhjelp er i Ajak Kwach, er alle de som er på flukt.
– Folk står på bar bakke. Det er veldig vanskelig å se på det, sier Riisnæs.
Han forteller at i år har bare drøyt 30 prosent av behovet for mat og hjelp kommet inn, og at Kirkens Nødhjelp deler ut penger til mat.
– Vi sørger for at de aller mest sårbare får tak over hodet. Det var sånn vi møtte denne bestemora, som dessverre er et bilde på situasjonen. De barna er ikke alene om å være foreldreløse, sier han.
Derfor drar Riisnæs på en tung bagasje, når han søndag reiser hjem fra Sør-Sudan.
– Det er ikke noe man lett glemmer, den historien der, sier Arne Grieg Riisnæs til Dagbladet.