Søndag skrittet dronning Sonja ut blant folk for å delta i sørgegudstjenesten etter sin ektemann, kongen.
Dagen før var kongeparets 58. bryllupsdag.
Kledd i sort gikk hun med stødige skritt og stor verdighet inn i Asker kirke arm i arm med barnebarnet prins Sverre Magnus.
Men det var ingen tvil.
I en nasjon med 5,6 millioner mennesker som sørger over kongens død – bærer hun den tyngste sorgen.
Men det var ikke bare en sørgende enke som gikk inn i kirken. Det var Norges dronning.
I sorgen er det lett å overse noe vesentlig ved historien om kong Harald: Han utførte ikke livsgjerningen alene.
Mennesker formes av dem de lever tettest med.
I nærmere syv tiår levde kongen tettest med dronning Sonja.
Kong Harald og dronning Sonja formet hverandre.
I et intervju med VG i 2023 stilte jeg henne følgende spørsmål:
«Alle kvinner trenger støttespillere. Hvem har det vært for dronningen»?
«Det er faktisk min mann», svarte dronningen.
Det sier noe vesentlig om ekteskapet deres.
For Harald ble Sonja en viktig støttespiller i kongsgjerningen. For Sonja ble Harald den som etter hvert forsto at hun måtte få en egen plass i kongehuset.
SAMMEN FOR NORGE: Kongeparet besøkte nesten alle av landets 357 kommuner. Dette bildet er tatt ved besøk i Bindal i 2023. Foto: Annika Byrde / NTB
Dronningen, som i dag er elsket og omfavnet, kom inn i et kongehus der det ikke var noen ferdig plass for henne.
Hun hadde ikke egen sekretær, apanasje eller kontor.
Kong Harald forsto etter hvert dette, og han hjalp henne.
Selv har hun fortalt at han skjønte at hun måtte få hjelp til å finne sin plass, også når ikke alle rundt henne gjorde det.
«På en måte er man jo selvlaget», sa hun.
Hun laget seg sin egen rolle. Det tok henne 22 år å få sitt eget kontor på Slottet.
KONTORET: I 22 år kjempet dronning Sonja for eget kontor på slottet. Her sitter hun ved sitt skrivebod på kontoret. Bildet er tatt i 2010. Foto: Janne Møller-Hansen / VG
Kunst, natur og friluftsliv ble sentrale deler av hennes eget virke.
Det finnes med andre ord et helt eget Sonja-prosjekt.
Men på ett område møttes hennes og kongens gjerning tydelig: i arbeidet med å holde sammen et Norge i endring.
De var ikke bare mann og kone. De var et arbeidsfellesskap. Et lag. Team Norge.
Sammen har de forsterket samfunnslimet.
Dronningen begynte tidlig, allerede på 70-tallet da de nye arbeidsinnvandrerne kom.
«Jeg vokste opp med at vi skal være et gjestfritt folk», har hun sagt. Og da de nye innvandrerne kom, tenkte hun: «Vi er jo et vertskap – vi må gjøre noe positivt».
Og det gjorde hun. Hun oppsøkte den gang innvandrerkvinner da de gikk på matkurs, fikk rettslig opplæring og skulle bli kjent med det norske samfunnet.
INKLUDERTE: Kongeparet var opptatt av inkludering og mangfold. Bildet er fra et besøk på Grunerløkka i Oslo i 2009. Foto: Knut Falch / NTB
Dette arbeidet har hun fortsatt med i alle tiår siden.
Så da kongen i sin berømte tale i Dronningparken sa: «Norge er dere. Norge er oss», uttrykte han også et menneskesyn han delte med sin kone, dronning Sonja.
Kong Harald hadde ikke bare en kone ved sin side.
Han hadde en kvinne som forsto utenforskap, skapte seg et eget rom og åpnet rommet videre.
Nå er kongen borte.
Men rollen Dronning Sonja har bygget, forsvinner ikke med ham.
I 2026, som i 1968, har hun ingen oppskrift på veien videre.
Nå er sønnen kongen.
Og ved hans side står en mor med erfaringer ingen andre i kongefamilien har.
I sin første tale som konge sa Haakon at hun hadde vært en stor styrke for faren og at de sammen ble «et sterkt kongepar som utfylte hverandre godt».
Han sa også: «Jeg vet hvor mye hun betydde for at Kong Harald sto så støtt i livsgjerningen sin. I livsgjerningen de delte.»
Det er en sterk arv å ta med seg videre.
Hvilken rolle Dronning Sonja får, vet vi foreløpig ikke.
Men hun kommer til den med flere tiår i kongehuset.
Hun har vært med på å forme det moderne norske monarkiet. Den erfaringen forsvinner ikke med kong Harald.
Dronning Sonja er fortsatt her.
Foto: Cornelius Poppe / POOL / NTB Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.