- Arill Riise var ni år da et snøras knuste hjemmet hans og drepte tre, inkludert lillebroren Ivar.
- Kong Haralds besøk etter tragedien ga trøst til familien og lokalsamfunnet.
- Riise deler sin takknemlighet for kongens støtte i møte med kriser.
Vis mer
Nyhetsankeret var sikker på at han var død.
I tre timer lå han begravd i snøen.
Raset knuste hjemplassen hans. Fire av fem gårder ble knust. Mennesker og dyr ble begravd under snømassene.
Tre mennesker døde.
Blant dem var lillebroren Ivar på fire år.
TV 2-profilen Arill Riise (67) var ni år gammel da fjellsiden løsnet over hjemstedet Rise i Hjørundfjorden 19. februar 1968.
Foto: Jan Petter Dahl, TV2
Arill og lillebroren lå og sov på samme rom da snømassene raste ned mot det lille klyngetunet på Sunnmøre.
Et 400 meter bredt ras av snø fra 1300 meters høyde.
– Jeg våknet av en voldsom lyd, og kjente et forferdelig trykk på hele kroppen.
Han trodde taket hadde rast sammen.
– Jeg kjente ikke hendene mine, ikke beina.
Snøen hadde lagt seg som betong rundt kroppen hans.
Foto: Kjell Einar Ljones/Fra boken «Der ingen var einsam»
– Jeg prøvde å rope på moren min. Kanskje gikk det et minutt, kanskje to, så skjønte jeg: Dette klarer jeg ikke.
Han husker at han prøvde å sove, å slappe av. Det siste han husker er at han tenkte:
Nå gir jeg meg over. Herre, nå legger jeg mitt liv i dine hender.
– Jeg kjente på en enorm ro, sier Riise.
Så var han borte.
Moren, faren og søsteren ble også begravd i snømassene. Moren og faren var ved bevissthet hele tiden og ble funnet først da redningen endelig kom.
– Moren min har senere fortalt at det verste med å ligge begravet slik, var at hun hørte at barna sluttet å rope.
Det verste var stillheten.
Familien Riise 1965. Fra v. Søster Anne Berit, Arill, mor Ragna, far John med Ivar på fanget og bror Martinus Riise. – Han gjekk på folkehøgskule i Ørsta då raset kom og var heldigvis ikkje heime. Foto: Foto: Jørgen Hustadnes
Lillebroren var død da redningsmannskapet fant ham. Han hadde fått hele ytterveggen over seg. En bjelke hadde lagt seg over Arill, så han hadde munnen og nesen fri.
– Det reddet meg.
Dagen etter kong Haralds bortgang sitter Riise hjemme i Bergen og forteller om tragedien som rammet ham og familien hans og ei hel bygd for snart 60 år siden.
Og om hvor mye kong Harald har betydd for hvordan de har klart å leve med sorgen etterpå.
– Når du ser på ødeleggelsene, er det helt ufattelig at man kan overleve noe sånt, sier Riise i dag.
Et eldre ektepar og Arills lillebror på fire år omkom. Foto: Kjell Einar Ljones/Fra boken «Der ingen var einsam»
Da han våknet i stuen hos naboen, i det eneste huset som ikke var knust av raset, trodde ni år gamle Arill at han våknet i himmelen.
– Jeg lå på gulvet ved en vedovn, foreldrene mine og søsteren min lå ved siden av meg. Under et laken lå Ivar.
Foto: Kjell Einar Ljones/Fra boken «Der ingen var einsam»
Knapt to uker senere kom en ung mann til det ødelagte gårdstunet.
Det var daværende kronprins Harald. Det var faren Arill, lensmannen John Riise som ledet omvisningen på rasstedet.
– Det var visst første gang kronprinsen besøkte en stor ulykke eller naturkatastrofe som denne, sier Riise.
Kronprinsen skulle egentlig til NM i alpint 1968 i Ørsta, men valgte å ta turen til den rasrammede bygda først. Det ble bestemt bare dagen i forveien.
– Vi var jo i dyp sorg. Jeg hadde akkurat mistet lillebroren min. Men da far spurte om jeg ville møte kronprinsen og dele vår tragedie, ville jeg det.
Riise husker at kronprinsen var godt kledd da han kom gående i snøen, et godt stykke fra bilparkeringen. Han tok kronprinsen i hånden og ga ham en blomsterbukett.
– Det var plast rundt blomstene og jeg husker at jeg tenkte at man ikke kan gi en kongelig blomsterbukett med plast.
Men kronprinsen brydde seg ikke om det.
Mellom veltede hus og knuste fjøs, fortalte ni år gamle Arill om snøen som kjentes som betong rundt kroppen, om at han var sikker på at han skulle dø, og om lillebroren på bare fire år som nå var i himmelen.
Arill Riise (9) møtte daværende kronprins Harald etter snøraset som tok tre liv, deriblant Arills lillebror Ivar (4). Foto: Anders Hustadnes/Fra boken «Der ingen var einsam»
Og kronprinsen lyttet.
– Jeg opplevde ham som veldig til stede og interessert. Jeg hadde en historie å fortelle, og jeg følte at han brydde seg. Han var der.
Han tok seg god tid.
– For meg, akkurat da, var han bare en mann som var villig til å høre på.
Men betydningen av besøket var også større.
– At han kom utløste omtanke fra andre. Vi følte at andre forsto hvor enormt omfattende denne tragedien var. Et helt lite samfunn var utslettede.
En dag kom det en klokke i posten fra en dame i Oslo. En annen dag et kort med fine hilsninger fra noen de ikke kjente.
Ni år gamle Arill med klokken på armen. Foto: Privat
– Vi ble sett i sorgen. Det var trøst i det, sier Riise.
Senere har Riise sett hvor stor betydning besøket har hatt, også for andre.
– Besøket var starten på en tradisjon han som konge senere har fulgt opp: å møte folk som er rammet av ulykker og katastrofer, folk i kriser og sorg, sier Riise.
Mor, far og kronprinsesse Sonja fotografert i 1980 da kronprinsessen var på besøk på Rise i forbindelse med en fjelltur på Sunnmøre. Foto: Arill Riise/Fra boken «Der ingen var einsam»
– Å møte folk midt i en krise er en veldig god måte å komme nær folket på. Det skjønte kongen og det har han gjort mange ganger siden.
Etter terrorangrepene 22. juli 2011 besøkte kongen og dronning Sonja skadede på Ullevål sykehus dagen etter angrepet. Foto: Mattis Sandblad / VG
Noen dager etter kronprinsens besøk forlovet Harald seg med sin Sonja.
Lørdag skulle kongeparet ha feiret 58-års bryllupsdag.
Lokalbefolkningen bygde husene på Riise opp igjen.
– At de klarte det, ga dem tro på en ny hverdag og et nytt håp. Men sporene og minnene sitter fortsatt, sier Arill Riise.
Rise før rastragedien 19. februar 1968. Foto: Kjell Einar Ljones/Fra boken «Der ingen var einsam»
Selv flyttet han og familien etter hvert til Ørsta hvor faren var lensmann.
Der bodde Riise til han ble student og flyttet til Bergen hvor han nå bor med sin kone, som han møtte da han var 17 år gammel.
Arill og kona Inger Lid Riise. Foto: Selfie
Riise har båret med seg møtet med kongen i over et halvt århundre.
– Jeg kjenner på stor takknemlighet, sier han.
Og det er særlig en ting han har tatt med seg.
Da kronprinsen skulle dra videre til alpinrenn den søndagen i mars i 1968, overhørte ni år gamle Arill kronprinsen si til faren:
«Han er en gløgg-gutt».
– Det har jeg tatt med meg gjennom livet.
Riise smiler i mobilen.
Arill Rise ble takket avi november i fjor etter flere tiår på skjermen. Jeg er sikker på at Kong Haakon kommer til å videreføre tradisjonen med å være nær folket i tunge tider, sier Arill Riise i dag. Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB
I fjor gikk han av med pensjon etter over 40 år som journalist og TV-anker i NRK og TV 2.
Han har skrevet tre bøker, sist boken om oppveksten sin i Hjørundfjorden på Sunnmøre på 1960-tallet: «Der ingen var einsam». Nå jobber han som foredragsholder og debattleder på oppdrag.
Han fikk døden altfor nær i altfor ung alder.
– Barn skal ikke være så nær døden. Barn skal tro at de lever uendelig, sier 67-åringen.
Selv er han ikke redd for døden. Det har han ikke vært siden han lå begravet i snøen.
Han husker ennå den roen han følte.
– Jeg frykter ikke døden, sier Riise.
– Derimot er det viktig å leve alt du kan. For som forfatteren Ingvar Moe sier i diktet «Perspektiv»:
«Me skal leve så kort og vara daue så skrekkjele lenge».
Les også: De fikk kongens trøst
Slik så det ut i slutten av mai, da snøen hadde smeltet. Foto: Kjell Einar Ljones/Fra boken «Der ingen var einsam»