Kong Haakon-konfekt

En av Norges fremste dagligvareeksperter har en klar melding til Freia foran det kommende julesalget.

TAKKET NEI : Da Oslo Kinematografer inviterte til 75-års jubileums feiring i 2001, takket daværende kronprins Haakon pent nei til Kong Haakon-konfekt fra Freia, da han ankom Colosseum kino. Foto: Lise Åserud / NTB

Kort fortalt

Freia lanserte Kong Haakon i 1905. Nå advares produsenten mot endringer foran julesalget. Dagligvareekspert Odd Gisholt vil beholde navn og omslag.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Da kong Haakon VII ble Norges konge i 1905, feiret Freia Norges frihet og kongens tilbakekomst med å lansere en sjokolade-eske som skulle vise seg å leve i beste velgående også mange, mange år seinere.  Også andre varianter fulgte i kjølvannet i samme tidsrom: «Kronings Chocolade», «Flag Chocolade» og «Kongen af Norge». Alle forsøkte de å fange den høystemte tidsånden, men nordmenn lot seg ikke smelte.

Tidligere hadde Nidar konfekter som bar navnet til både kronprins Olav og kronprinsesse Sonja, men disse fikk begrenset suksess i markedet.  For noen år siden opplyste Mondelez overfor Dagbladet at de selger over 200 000 esker Kong Haakon hver jul.

Samtidig som et helt folk er i dyp sorg over tapet av kong Harald, er de store dagligvareaktørene snart klare til å gjøre plass til det tradisjonelle julegodteriet og klassikerne innen sjokolade som særlig er framtredende i månedene før jul. Nå advarer Odd Gisholt, dagligvareekspert og tidligere rektor på Norges Varehandelhøyskole, produsenten Mondalez mot å rokke ved gavekonfekten sin – verken nå eller i de kommende åra, for den saks skyld:

– Kong Haakon-konfekt er et merke vi alle kjenner og som står særlig sterkt i jula. Det er fristende å spørre Mondalez om de vurderer endringer, nå som vi har fått en ny kong Haakon på tronen, men jeg tviler på at de vil svare, spår den erfarne veteranen som har fulgt ulike lanseringer gjennom flere tiår.

– Hva er ditt råd til sjokoladeprodusenten?

– At konfekten står så sterkt som den gjør med eksisterende navn, og at det uansett er nærmest umulig å få kongehuset anno 2026 å godta at kong Haakon den VII byttes ut med kong Haakon VIII på omslaget av den dyprøde esken. For kongehuset er svært varsomme med kommersielle bindinger, noe som er klokt, framholder Gisholt.

To biter fortsatt med

Han antar at en rekke nordmenn framover vil omfavne tidligere utgitte kongebøker og biografier, men tviler på at salget av Kong Haakon vil vippe i den ene eller andre retningen.  

KLASSIKER: Dyten, en av to konfektbiter som har vært med på hele reisen siden 1905.

 

Selv om produksjonen seinere er blitt flyttet til Polen, har to av bitene i Kong Haakon-esken vært med helt siden begynnelsen – «Dyten» er den ene, en kremmerhusformet konjakkmarsipan, og den andre er den såkalte «Lucculus», mørk sjokolade fylt med med kirsebær og sterke, edle dråper. Tidligere hadde Freia direkte forbindelse med dyrkerne i Italia, for å kontrollere at syltingen foregikk på riktig måte og at kirsebærene ble lagt i en spritlake på 18 prosent. Bæret skulle deretter siles, men ikke tørkes, før det ble lagt i sukkerfondant og så støpt inn i en sjokoladekule, forklarte daværende produktutviklingssjef Olav Tveiten til Dagbladet i 2016.

Nordmenns sjokolade-spisevaner

  • Nordmenn spiser i snitt rundt 9,5 kilo sjokolade i året. 
  • Det gjør oss til et av de landene i verden hvor de spises mest av den brune fristelsen. 
  • Sammenlignet med Kina, spises det omtrent 100 ganger mer sjokolade her til lands. 
  • Forbruket har vært stabilt de siste åra. 

Kilde: ungforskning.no, 2025

Vis mer
Vis mindre

GAMMEL TRAVER: Kong Haakon konfekt, slik eska så ut i 1982. Foto: Mondalez Norge/Freia

Om Kong Haakon selv ble omfavnet av folket, var konfekten som bar hans navn en litt annen historie. Høy sjokoladeskatt sørget for at konfekt var og ble en luksusvare i møblerte hjem. Andre verdenskrig hjalp heller ikke – det norske folk skulle omvendes til den nazistiske ideologi, ikke få stadige påminnelser om gamlekongen som befant seg i eksil i London, og under okkupasjonen ble all produksjon av Kong Haakon-konfekt stanset. Etter krigen fulgte en lang rasjoneringsperiode som tok slutt først i 1950. Uten at konfektsalget skjøt i været av den grunn – en ny sjokoladeskatt ble isteden raskt innført, denne gangen på galopperende 150 prosent fra fabrikk.

Dagligvarenestor Odd Gisholt fnyser av vårt spørsmål hvorvidt Kong Haakon-konfekten først og fremst henvender seg til det godt voksne publikum:

– Konfekten er tilpasset norsk smak, og min erfaring er at den treffer alle generasjoner – slik også monarki gjør. Ingen utenlandske konkurrenter er i nærheten, spør du meg.

Freias svar

Dagbladet har søndag ettermiddag vært i kontakt med Freias kommunikasjonssjef Øyvind Olufsen.  Til spørsmålet fra dagligvareekspert Odd Gisholt –  hvorvidt det er aktuelt å endre på omslaget av Kong Haakon-esken eller øvrige produksjonsendringer –  svarer sjokoladeprodusenten at det er altfor tidlig å kommentere slike  kommersielle spørsmål.

– Først og fremst tar vi nå del i landesorgen og minnes vår alles kong Harald, framholder Olufsen overfor Dagbladet.