Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.

  • Drivstoffavgiftene øker tirsdag, og pumpene ventes å bli flere kroner dyrere per liter.
  • Mange, som Vinjar Sandmæl og trailersjåfør Jonathan Fischer, fyller tanken før prisøkningen for å spare penger.
  • Prisøkningen skyldes at det midlertidige avgiftskuttet som ble vedtatt å starte i april, kun skulle gjelde til 1. september.

Vis mer

Vinjar Sandmæl (69) fyller diesel på tanken til 21,09 kroner literen mandag formiddag.

Tirsdag vil prisen trolig være flere kroner høyere.

Da går nemlig drivstoffavgiftene tilbake igjen til nivået de var før 1. april – da Stortinget vedtok midlertidige avgiftskutt på drivstoff.

Sandmæl sier det er helt bevisst å fylle opp tanken mandag.

– Hva tenker du om at prisene går opp i morgen?

– Det er forferdelig. Men nå har jeg elbil også, så jeg kjører den mest.

Sandmæl sier han skulle ønske at avgiftskuttet ble forlenget, eller at politikerne valgte å redusere avgifter på andre områder.

– Det blir for høyt. Den kan være rundt 20 kroner, den bør ikke være noe mer.

De midlertidige avgiftskuttene på diesel og bensin har vært på om lag fire kroner literen, og reverseres fra tirsdag 1. september.

Mandag ettermiddag lå snittprisen på bensin i Norge på om lag 20 kroner literen, mens den lå på om lag 21,50 kroner literen for diesel, ifølge Drivstoffappen.

Dette er avgiftskuttene

  • Stortinget vedtok i slutten av mars å innføre midlertidige avgiftskutt i veibruksavgiften og CO2-avgifter, som følge av prisøkningen på drivstoff etter konflikten i Midtøsten.
  • Til sammen ble det anslått at avgiftskuttene ville koste staten om lag 5,5 milliarder.
  • Fra 1. september oppheves kuttene, og da er det ventet at drivstoffprisene vil stige tilsvarende.
  • For en vanlig dieselblanding med 15 prosent biodiesel utgjorde det midlertidige kuttet i veibruksavgiften og CO2-avgiften til sammen 4,26 kroner literen, medregnet moms, ifølge Finansdepartementet.
  • For vanlig bensin med 15 prosent bioetanol utgjorde det midlertidige kuttet i veibruksavgiften 4,41 kroner literen, medregnet moms, oppgir departementet.

Vis mer – Har blitt veldig dyrt

Også Jonathan Fischer (44) har bevisst valgt å fylle tanken mandag.

– Jeg har ikke helt tom tank, men så tenkte jeg på det, da, forteller han.

Han jobber som selvstendig næringsdrivende semitrailer-eier og sjåfør. Traileren har en tank på 400 liter og prislappen ender fort på 7000 kroner tanken, forteller han.

Jonathan Fischer (44) skal fylle dieselbilen når han kommer hjem fra jobb, forteller han.Jonathan Fischer (44) skal fylle dieselbilen når han kommer hjem fra jobb, forteller han. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24Vis mer

Han anslår at prisene vil øke rundt fire kroner literen, og tror derfor han sparer hele 1600 kroner på å fylle mandag.

– Det er mye penger å spare.

Fischer tror likevel politikerne vil gjøre noe for å dempe drivstoffprisene.

– Jeg tror det blir forlenget. Det har blitt veldig dyrt.

Han liker å jobbe som selvstendig næringsdrivende, forteller han, men drivstoff­prisene skaper uro:

– Det er en bekymring om at dette kommer seg, eller om det egentlig hadde vært bedre å være ansatt.

Etter jobb er planen å fylle dieselbilen hjemme også.

– Positiv nyhet

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets mente det var toskete å kutte avgiftene tidligere i år.

– Det er en positiv nyhet at Stortinget ser ut til å ha kommet litt til sans og samling om hvordan man prioriterer i politikken og budsjettene, sier han nå som kuttene reverseres.

– Jeg skjønner godt at folk er bekymret for drivstoffprisene, selv om de ikke er superhøye sett mot tidligere i historien, hvis vi justerer for lønns- og prisutviklingen. Men i snitt bruker befolkningen ganske lite av inntekten sin på diesel og bensin sammenlignet med det de gjorde før, sier han.

Bilde av Harald Magnus Andreassen Harald Magnus Andreassen

Sjeføkonom i Sparebank1 Markets.

Han tror prisene vil gå opp, men påpeker at folk og bedrifter bør få et signal om at det er mangel på bensin og diesel i markedet.

– Det er ikke sånn at folk skal skjermes for alle problemer som oppstår. Det er en realitet at det er mindre bensin og diesel i markedet. Da stiger prisene, og det er et signal om at det er mindre av disse varene, sier han.

– Det er normalt ikke statens oppgave å skjerme de økonomiske aktørene fra slike effekter. Og transportbedrifter som rammes av dette bør heller få inn i fremtidige kontrakter at drivstoffrisikoen deles med kundene deres, sier Andreassen.

– Hva skjer hvis drivstoffprisene nå kravler opp i 30 kroner igjen?

– Politikk handler om å prioritere. Hvis man vil forlenge avgiftskuttene, må man også si hva man ønsker å prioritere ned. Det er altfor tidlig å gjøre nye drivstoffvedtak nå. Folk og bedrifter bør få signalet om at drivstoff er mangelvare i markedet.

Les også

Gir Høyre drivstoff-ros: – Veldig gledelig – Betyr ikke så mye

– Hvis man ser makroøkonomisk på dette, så betyr dette ikke så mye. Men for bedrifter som bruker mye diesel og bensin har det selvsagt en del å si om prisene stiger, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til E24.

– Går bensin og dieselprisene kraftig opp, så rammer det dem som bruker mye drivstoff. Jeg kan forstå at politikerne ser behov for å gjøre noen grep. Men det er jo også en grunn til at man har disse avgiftene, så det kan bli konflikt mellom ulike politiske mål, sier han.

Bilde av Kjetil Olsen Kjetil Olsen

Sjeføkonom i Nordea Markets.

Han tror drivstoffgrepene har begrenset effekt på prisveksten.

– Inflasjonen påvirkes ikke så mye av disse drivstoffkuttene. Mange har gått over til elbiler, og andelen av forbruket som går til bensin og diesel har blitt mindre enn før, sier Olsen.