Houthiene i Jemen har igjen vist at de kan true noen av verdens viktigste handels- og energiruter. Her er houthier foran en plakat i Sanaa i juli. Foto: Khaled Abdullah/Reuters/NTB
Houthiene trenger ikke stenge Rødehavet for å ramme verdensøkonomien. Det holder å skape nok usikkerhet til at skip snur – og oljeprisen stiger.
Publisert: 31.08.2026 15:49
Havets skip seiler på våre premisser,
Vi kjemper mot djevelen med torpedoer
Kast ikke stein,
Om ditt hus er bygget av glass
Houthiene formidler slagplanene sine gjennom poesi. I dikt, kjent som zamil, fremført over popinstrumentasjon og gjerne akkompagnert av KI-tung video, kommuniserer den Iran-allierte gruppen sine ideologiske og militære standpunkter. Hengivenhet til Gud, støtte til Palestina og motstand mot «Djevelen» – en sammensmeltning av Israel, jødene, Saudi-Arabia, USA og Vesten som sådan – er gjennomgående temaer. Slik har gruppen rekruttert og motivert troppene sine helt siden de kapret Sana’a for mer enn ti år siden og kastet Jemen ut i en uforløst borgerkrig.
Linjene ovenfor er hentet fra en av gruppens nyere komposisjoner, «Trussel mot trussel», utgitt tidligere denne sommeren for å markere gruppens blokade av Rødehavet og angrepene mot Saudi-Arabias energiinfrastruktur. Budskapet er tydelig: Houthiene er parate til å påføre kongedømmet stor skade, skulle det involvere seg i Iran-krigen.
Houthienes inngripen i forrige måned markerer en ny fase av krigen mellom USA og Iran. Allerede i den innledende fasen lovet Houthi-leder Abdulmalik Al-Houthi sin fulle støtte til Iran, men denne støtten har stort sett uteblitt. Inntil nå. Siden midten av juli har de regelmessig angrepet saudiarabiske oljetankere og raffinerier. Gruppen har også trappet opp angrepene mot Jemens internasjonale regjering.
De har stengt handelsruten før
Dette er ikke houthienes første tolloperasjon. I november 2023 rettet gruppen sitt arsenal mot handelsskip i Rødehavet og mot Israel, som en reaksjon på det tilblivende folkemordet på Gaza. Opprørsgruppen fra den nordlige Saada-provinsen lyktes godt med handelsblokaden av en av verdens viktigste maritime fartsårer: Skipstrafikken i Rødehavet gikk ned med 70 prosent, og den gjennomsnittlige fraktprisen pr. container gikk fra 1660 amerikanske dollar i 2023 til nesten 6000 dollar i 2024. Det internasjonale energibyrået (IEA) kalte det «den største forsyningsforstyrrelsen i det globale oljemarkedets historie».
Houthienes Rødehavs-kampanje ble foreviget gjennom diktet «Med Gaza». Fra hustakene i Sana’a erklærer vokalistene sin uopphørlige støtte til Gaza: «Fortell den amerikanske alliansen: Ingenting har rystet meg.»
Etter en lengre periode uten angrep har houthiene igjen skrudd igjen korken på det kritiske Bab al-Mandeb-stredet og kuttet forsyningslinjene fra Yanbu, havnebyen på vestkysten av den arabiske halvøy, hvor Saudi-Arabia siden Iran stengte Hormuzstredet, har eksportert mesteparten av oljen sin fra. Med både Hormuz og Bab al-Mandeb-stredet stengt for skipstrafikk passerte oljeprisen mot slutten av juli igjen 100 dollar fatet.
Det er denne evnen til å gjøre to av verdens viktigste energikorridorer usikre som gjør houthiene relevante også for fremtidens oljepris.
De trenger ikke stenge stredet
Det er nemlig overraskende enkelt å innføre en maritim blokade. Som Maged Al-Madhaji, direktør for Sana’a Center for Strategic Studies, påpeker, trenger ikke houthiene å stenge ned Bab al-Mandeb-stredet fullstendig. Det holder å skape tvil om sikkerheten, slik at forsikringspremiene stiger og risikosky selskaper tar omveien rundt Afrikas sørspiss. Isolerte angrep kan altså påføre verdensøkonomien langvarig mén. Blant annet rapporterer PortWatch at trafikken i Rødehavet forble lav lenge etter at angrepene opphørte.
Houthienes Rødehavs-kampanje ble foreviget gjennom diktet «Med Gaza». Fra hustakene i Sana’a erklærer vokalistene sin uopphørlige støtte til Gaza: «Fortell den amerikanske alliansen: Ingenting har rystet meg.»
Houthiene har også vist seg langt mer kapable enn ofte antatt, med sofistikerte og fleksible forsyningslinjer. Gruppen har lenge mottatt våpen og materiell fra Iran, smuglet inn fra Djibouti gjennom havner som Hudaydah og Aden og over land gjennom Oman. Nå gir houthiene våpen, militært materiell og trening til al-Shabaab i Somalia og SAF i Sudan.
Samtidig økte kinesisk eksport til houthiene med 427 prosent fra oktober 2023 til april 2024. Men Kina sender ikke komplette våpensystemer. Derimot selger kinesiske selskaper generiske deler som kan brukes til å bygge våpen, men som også brukes til for eksempel telekommunikasjonsutstyr. I dag utgjør råmaterialer og komponenter fra Kina den største forsyningskilden til houthiene. Med andre ord: Houthiene har industriell kapasitet til å produsere egne droner og missiler.
Houthiene bruker poesi til å formidle både ideologi og militære ambisjoner, skriver Magnus Fitz. Foto: Jette Mariboe
Eller som gruppen selv formulerer det i et dikt utgitt for å flekse industrielle muskler: «Mohammed, vår leder, smidde sverdet og spydet, og drev de vantro på flukt med sitt våpen; Sverdet er blitt til et hypersonisk missil, som treffer med penetrerende kraft, utenfor radarens rekkevidde.»
Iran fortsetter å være houthienes viktigste allierte, men houthiene har aldri vært mindre avhengige av den islamske republikken enn de er nå. Og utviklingen går én vei.
En konflikt på flere fronter
Og det er ikke bare Rødehavet som koker. Den siste uken har det forekommet kamphandlinger mellom houthiene og Jemens Saudi-støttede regjering rundt om i landet, inkludert havnebyen Mokha. Houthiene påstår også å ha gjennomført nye angrep mot oljeselskapet Saudi Aramco, etter sigende et tilsvar til at Saudi-Arabia har inngått en forsvarsavtale med Tyrkia og Pakistan. Eksperter har kalt det den mest intense eskaleringen siden våpenhvilen i 2022.
I dag står houthiene i spissen for en revitalisert motstandsakse – Irans allianse av ikke-statlige grupper i Midtøsten – og mye tyder på at de er forberedt på en langvarig konflikt på flere fronter. Samtidig er de godt i gang med å eksportere sin vekstmodell, som forvandlet dem fra en liten milits i Jemens høyland til en vedvarende trussel for global handel, til grupperinger i Somalia, Sudan og Irak.
Inntil videre bør den som ønsker å forutse fremtidens tønnepris, begynne å lese poesi. Hvem sa at diktanalyse aldri ville komme til nytte?