HAUGESUND: Mandag 24. august hadde filmen «Vi er stjernestøv» norgespremiere under Den norske filmfestivalen i Haugesund.
Dokumentaren handler om jazzmusikeren Jon Larsen, som i flere år har vært på jakt etter det mange forskere mener er nytteløst:
Støv fra verdensrommet i urbane strøk.
I anledning norgespremieren gjestet Larsen Haugesund sammen med geolog Jan Braly Kihle.
Fant det de lette etter
Passende nok benytter duoen anledningen til å jakte stjernestøv på taket av bygget hvor filmen ble vist.
Ifølge Edda kino fant Larsen og Kihle akkurat det de lette etter:
– Det er funnet mikrometeoritter – eller stjernestøv – midt i festivalens egen kinosalshverdag i Haugesund, skriver Edda kino i en pressemelding.
Mikrometeoritter (stjernestøv)
-
Hva er det: Mikrometeoritter er mikroskopiske støvpartikler (stein eller metall) som faller ned på Jorden fra verdensrommet.
-
Størrelse: Som regel under 1 millimeter i diameter, typisk rundt 0,3 millimeter (på størrelse med et punktum).
-
Opprinnelse: Partiklene stammer fra kometer og asteroider, og mange har en historie som strekker seg helt tilbake til solsystemets dannelse.
-
Karakteristika: De overlever ferden gjennom jordatmosfæren uten å brenne helt opp, og smelter ofte om til små, kuleformede partikler på veien ned.
-
Hvor finnes de: Lenge trodde man mikrometeoritter bare kunne finnes i uberørte strøk som Antarktis, men nyere søkemetoder har vist at de også kan samles opp i urbane strøk – som på hustak og i takrenner.
Kilde: Store norske leksikon / Edda kino
Ifølge Store norske leksikon er mikrometeoritter støvpartikler (stein) som har falt ned på Jorden fra verdensrommet, og har klart seg gjennom atmosfæren uten å brenne opp.
Gjennomsnittlig størrelse er rundt 0,3 millimeter, altså omtrent som et punktum.
– De første mikrometeorittene er allerede fotografert, og det er nå slått fast at det er funnet hele fem mikrometeoritter fra taket, melder Edda kino.
Ikke lett å skille støv fra støv
Å skille såkalt stjernestøv fra vanlig takstøv er ikke lett for et utrent øye, men Jon Larsen vet hva han skal se etter.
– Han har utviklet metoder som gjør det mulig å finne stjernestøv i urbane miljøer – på hustak, i takrenner og andre steder der støv samler seg. Arbeidet hans har vakt oppsikt langt utenfor Norge, blant annet fordi han bidro til å vise at mikrometeoritter kan finnes i bymiljøer, ikke bare i avsidesliggende områder som isen i Antarktis, skriver Edda kino.
Det såkalte «stjernestøvet» kan romme små partikler med en historie som strekker seg helt tilbake til solsystemets begynnelse.

SMÅ: Støvpartiklene er som regel under 1 millimeter i diameter, typisk rundt 0,3 millimeter.
Foto: Jan Braly Kihle og Jon Larsen
Skepsis snudd til gjennombrudd
Dokumentaren «Vi er stjernestøv» følger Larsens jakt etter stjernestøv. Da han startet Project Stardust i 2009, var den etablerte oppfatningen i forskningsmiljøet at menneskeskapt forurensning, støv og industrielt avfall ville gjøre det helt umulig å skille det kosmiske støvet fra det jordiske.
Larsens første store gjennombrudd kom i 2015 da han fikk analysert og fotografert partikler i elektronmikroskop ved Universitetet i Bergen. Dette ga de første bevisene på at partiklene han fant ikke var vanlig forurensning.
– Jon Larsen er etablert som forsker på stjernestøv, som finnes overalt rundt oss. Slike mikrometeoritter er det eldste faste stoffet som finnes i universet, og som rommer informasjon om solsystemets tilblivelse og muligens hvordan livet har oppstått på jorden, skriver forskning.no.
Larsen har siden gjennombruddet samarbeidet med og holdt foredrag for NASA, og han ble tilknyttet Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo som gjesteforsker.