Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.
- Wind Europe-sjefen mener Europa må sette fart på utbyggingen av vindkraft, og mener at det spesielt går for sakte med havvind.
- Forstyrrelsene i Hormuzstredet har økt EUs kostnader ved fossilimport. EU-kommisjonen vil ha mer strøm i energimiksen for å få ned regningen og sikre industriens konkurranseevne.
- Raskere utbygging av fornybar energi kan ifølge Wind Europe-studie spare Europa for 1.600 milliarder euro innen 2050 sammenlignet med en treg omstilling.
Vis mer
Under olje- og energimessen ONS i Stavanger var mange olje- og gasstopper enige om at Europa trenger norsk olje og gass i lang tid fremover.
Men Europas betydelige avhengighet av fossilimport kommer også med store kostnader.
Det påpeker den tidligere belgiske energiministeren som i januar tok over ledelsen av bransjeorganisasjonen Wind Europe, og som var med i flere debatter under årets ONS.
– Vi er ekstremt sårbare for svingninger i prisene, og for forstyrrelser i leveransene, sier Tinne van der Straeten til E24.
Les også
Oljetoppens drøm: – Et nytt Castberg, et nytt Sverdrup
Helsinki-baserte CREA anslo nylig at forstyrrelsene i Hormuzstredet har økt EU-landenes regning for fossilimport med 54 milliarder euro (585 milliarder kroner) i perioden mars til august.
– Derfor må vi produsere vår egen lavkarbon-energi i Europa, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i en tale i forrige uke.
EU har en plan om å øke andelen strøm i energimiksen til 46 prosent innen 2040. Det kan kutte EUs importregning med 2.800 milliarder kroner i året, anslår kommisjonen.
Mer om Ukraina og Iran:
Krigene i Ukraina i 2022 og Iran i 2026 har hatt stor påvirkning på debatten om energisikkerhet i Europa, mener Wind Europe-sjef Tinne van der Straeten.
I kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i 2022 ble «RepowerEU»-planen vedtatt, og det skulle bygges mer sol- og vindkraft.
EU diversifiserte også gassleveransene sine og kjøpte mer fra blant andre USA, påpeker hun.
– Da 2026-krisen skjedde, var vi på et bedre sted, med mer vind- og solkraft. Men det var en krevende oppvåkning om at også globale markeder kan bli utsatt for forstyrrelser, sier Wind Europe-sjefen.
– Det var en oppvåkning rundt det å sette sin lit til import av energi fra andre steder som vi ikke kontrollerer selv.
Fornybar energi står så langt bare for 20 prosent av det totale energiforbruket i Europa.
Men EU har planer om å øke andelen strøm i energimiksen, og mange land ønsker å produsere mer energi selv med egne ressurser.
– Vi ser derfor en stor rolle for vindkraft i tiden fremover, sier van der Straeten.
Dette var EUs energimiks i 2024, ifølge EU-kommisjonen:
- Råolje og petroleumsprodukter: 38 prosent
- Gass: 21 prosent
- Fornybar energi: 20 prosent
- Kjernekraft: 12 prosent
- Faste brennstoffer (særlig kull): 10 prosent
Vis mer – Ikke fort nok
– EU har lagt frem store planer, men hvordan går det egentlig med utbyggingen av fornybar energi?
– Antallet installasjoner går opp, i tråd med det vi forventet. Vindkraft står nå for 20 prosent av Europas strøm, men det går ikke raskt nok, sier van der Straeten.
– Vi må doble eller noen ganger tredoble installasjonen. Spesielt innen havvind går det ikke fort nok, sier hun.
Tinne van der Straeten tok tidligere i år over som leder for bransjeorganisasjonen Wind Europe. Hun er tidligere energiminister i Belgia. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24Vis mer
Hun påpeker at nordsjølandene i januar ble enige om å gjennomføre auksjoner av kapasitet på 15 gigawatt havvind årlig i Nordsjøen fra 2031–2040. I fjor installerte Europa bare to gigawatt havvind, og i år ventes det seks gigawatt installert.
– Det betyr at mye mer må gjøres, med flere auksjoner i nøkkelland som Storbritannia og Tyskland. Jeg har også stor tro på Norges planer om flytende havvind, sier van der Straeten.
Les også
Frp sikrer flertall for havvind-grep – Betales ned ganske raskt
Her hjemme er det skepsis til havvindens subsidiebehov. E24 spør om det er subsidiebehovet som bremser utbyggingen av havvind også i Europa.
Wind Europe-sjefen påpeker at utviklerne trenger stabile inntekter, og anbefaler bruk av tosidige differansekontrakterKontrakter hvor staten garanterer en minstepris på strømmen som utbyggeren produserer. Er prisen i markedet lavere enn garantiprisen, blar staten opp til utbyggerne. Er markedsprisen høyere enn garantiprisen, får staten det overskytende beløpet.. Med slike kontrakter kan støttebehovet dempes hvis markedsprisen i perioder er høyere enn statens garantipris til utviklerne.
Van der Straeten erkjenner at fornybar energi koster penger, men mener dette må sees fra et systemperspektiv.
– Vi vet at når fornybar først er bygget ut, vil det betales ned ganske raskt. Hvis Europa kan drive et energisystem basert på fornybar energi, så vil det spare Europa for 1.600 milliarder euro innen 2050, sier hun.
Tallet kommer fra en studie Wind Europe har gjort sammen med Hitachi. Regnestykkene skal også ta hensyn til behovet for kraftlinjer, strømlagring og reservekraft, oppgir de.
– Det som driver kostnaden av energisystemet er det du betaler for importen. Se på hva som skjedde da Russland invaderte Ukraina og Hormuzstredet ble stengt, hvor sårbar man er hvis man ikke har lett tilgang til fossil energi, og hvor dyr energien blir, sier hun.
Samtidig er det motstand mot fornybar energi, påpeker hun.
– Det handler også om folks aksept. Vi ser stor polarisering i energidebatten, med mye feilinformasjon og desinformasjon. Det bidrar til at prosjekter ikke skrider så raskt frem som vi skulle ønske, sier van der Straeten.
Wind Europe og Hitachi anslår i en studie at rask utbygging av fornybar energi vil være betydelig billigere for Europa enn et scenario med treg omstilling. Foto: Wind Europe / HitachiVis mer 
Les også
Advarer om Norges olje: – Risikoen er økende Ønsker varig satsing
– Ser du en vei frem mot subsidiefri havvind?
– Det spørs. Kostnadene vil falle i takt med utviklingen av kompetanse. Hvis man vil ha mer vindkraft, må man ha en jevn satsing, sier van der Straeten.
– Planlegger vi for å bygge ut 15 gigawatt havvind i Nordsjøen per år slik at leverandørkjeden får stabilitet, vil kostnadene komme ned, sier hun.
– Flytende havvind er dyrere, vil det ta tid?
– Vi kan ikke gi opp den flytende havvinden, sier hun.
Hun påpeker at Norge og flere andre land har dype farvann med begrenset rom for bunnfaste turbiner.
Samtidig vil det ta tid å modne frem flytende havvind. Vindsjefen håper at det rike Norge vil ta på seg noe av ansvaret.
– Det finnes noen som har tro på flytende havvind, som Storbritannia og Norge, som kanskje kan ta ledelsen og være seriøse rundt dette og dytte teknologien fremover, sier van der Straeten.
Wind Europe-sjef Tinne van der Straeten, her fremfor en installasjon fra Flex2Future på olje- og energimessen ONS.Vis mer 
Les også
Vil kutte avhengigheten av russisk gass: Dette er EUs energiplan Lokal aksept
Under ONS-messen deltok Tinne van der Straeten i en debatt om lokal aksept av løsninger som vindkraft og CO₂-lagring.
Hun fortalte hvordan hun selv hadde opplevd uønsket påvirkning av lokalmiljøet, da innflyvningen til flyplassen hjemme i Brussel ble endret.
– Nå har vi fly over oss hvert tredje minutt, sier hun.
– Dette ble ikke forklart til oss, det ble bare innført. De gikk ikke i dialog med befolkningen og forklarte dette.
Hun sier at det kom som et sjokk, og at det ikke var noen dialog. De eneste verktøyene lokalbefolkningen hadde var demonstrasjoner og underskriftskampanjer. Dette må vindkraften gjøre bedre, mener hun.
– Det vi prøver å gjøre som utbyggere av vindkraft er å være tidlig ute med å lytte til befolkningen og se hva vi kan gjøre for å avhjelpe noen av de rimelige bekymringene lokalbefolkningen har, sier van der Straeten.
Ifølge Wind Europe-sjefen har særlig Tyskland vist vei ved å gi raskere tillatelser til fornybar energi etter at EU innførte krav om hurtigere saksbehandling.
– Alle land i Europa kan lære fra Tyskland. Spesifikt kan man lære at det er mulig å balansere natur- og miljøaspekter, folks aksept og produksjonen av energi, sier Tinne van der Straeten.
Det finnes mange anslag på kostnaden for vindkraft over levetiden. Dette er fra DNV-rapporten Energy Transition Outlook Norway 2025, og er målt i dollar per megawattime (MWh). 50 dollar per MWh tilsvarer 47 øre per kilowattime, mens 250 dollar tilsvarer 2,34 kroner per kilowattime. Foto: DNVVis mer 
Les også
Hopper til 70 euro: Høyeste gasspris siden mars 
Les også
Ber ny energiminister jekke opp vindplaner: – EU trenger Norge