Debatt, Politikk | En nasjon i sorg trenger ikke politisk portforbud

Kommentar

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen har fastsatt nasjonal sørgeperiode. Stillheten har ligget over landet, helt siden Hans Majestet Kong Harald V døde tidlig sist fredag. De eneste som slår med dørene, er de som mener andre ikke er stille nok.

Hans Majestet Kong Haakon VIII er statsoverhode for et sørgende folk. Statsfinansierte NRK har formidlet sorgen minutt for minutt. NRK har til og med brukt penger på å spørre folk hva de mener om monarkiet som styringsform mens sorgen har preget oss som mest. Vi har møtt tårevåte landsmenn og -kvinner både i tv-ruta og gatelangs. Til og med på sosiale medier er kongens folk forholdsvis lavmælte. Tirsdagens prissjokk på drivstoffpumpene gjorde noe med stemningsbildet. De av oss som er grinete fordi Ap og Høyre ikke vil videreføre avgiftskuttet, får blemmer på ryggen av drivstoffselskaper som ikke bare dytter avgiftshoppet over på kunden, men som bruker anledningen til å dra til med ei krone eller to til i avanse.

Likevel er vi er ganske så langt unna noe som kan kalles ufred i den fastsatte sørgeperioden, som altså varer til etter begravelsen onsdag i neste uke.

Landesorg betyr ikke at vi skal sove oss igjennom de neste dagene. Landesorg kan umulig bety at vi ikke skal snakke om alt det som betyr noe for folk, eller at politikere ikke kan delta i lavmælte, politiske samtaler. 

Jeg er ikke i stand til å reagere på at Trygve Slagsvold Vedum forutsigbart deler med folk hva han mener om islendingenes holdning til EU-medlemskap. Heller ikke at landets utenriksminister opplever at det stadig vanskeligere å stå utenfor EU. 

Jeg er helt blind for det problematiske ved at landbruksministeren sist lørdag var i Skåbu for å snakke om forutsetningene for norsk matproduksjon, med folk som forsker på det, og med folk som står midt i det. Av alle steder i Skåbu, et av få steder med himmelsk ro nok til at det ble et sted vår avdøde monark stadig vendte tilbake til. 

Kanskje er det mulig å si at statsrådens møte og ordskifte med matprodusenter, forskere og andre var et brudd med retningslinjer som Arbeiderpartiet delte med andre partier fredag. I så fall ligger dumskapen i partiorganisasjonen, og hos dem som laget retningslinjene. 

Til den eller de som har latt seg irritere og spør om landbruksministeren virkelig måtte stå på scenen i Skåbu akkurat denne helgen, er svaret selvsagt at det måtte han ikke. Statsråden kunne helt sikkert funnet en annen åpning i kalenderen. Men det var denne dagen de hadde satt av, også de andre som var i Skåbu denne helga. For mange av dem var det kanskje eneste muligheten mellom slått og sauesanking. Det forsto landbruksministeren. Det forstår, ikke uventet, ikke kritikerne. 

Sorg er noe individuelt, og sorg er noe kollektivt. Regjeringen har lagt vekt på at arrangementer i den nasjonale sørgeperioden har en verdig ramme, og at det markeres at landet er i sorg. Slik idretten har gjort det, slik det gjøres ute i kommunene, slik bedrifter gjør det, og slik de gjorde det i Skåbu. 

En nasjon i sorg trenger ikke et politisk portforbud. Vi trenger heller ikke at andre politikere vurderer verdigheten i andres sorg, og slamrer med rørene i ergrelse over at også de vanskelige dagene brukes lavmælte samtaler mellom folk, mellom folk og folkevalgte, eller mellom fagfolk og politikere.