Meninger
Leder
Det er greit å være skuffet over resultatet på Island, men Trygve Slagsvold Vedum er ikke Putin eller Trump.
Foto: Gøran Bohlin / VGTirsdag 1. september kl. 10:44
Å, kom igjen, Aftenposten!
Vi er enig med dere i at resultatet i folkeavstemningen på Island er skuffende, både for Island og for EU. Kanskje også for Norge.
Men når avisen på lederplass slår det norske Senterpartiet i hartkorn med Nigel Farage, Marine Le Pen, Donald Trump, Vladimir Putin og Xi Jinping, går det aldeles over stokk og stein.
Det er alltid fristende å bruke såkalt «guilt by association» (på norsk: tilknytningsskyld) for å score politiske poenger. Men det som fremstår lurt i eget hode er ikke alltid like lurt når det eksponeres for et stort publikum.
Ja, Senterpartiet har til felles med høyrepopulistene Nigel Farage og Marine Le Pen at de er sterkt mot EU, og alle gratulerte de islendingene med neiet. Men norsk EU-motstand er ikke den samme som britisk eller fransk.
Foto: Skjermdump, Aftenposten
Hver nasjon har sine grunner og sine argumenter for å være skeptiske til medlemskap i EU.
Det er mye å si om norsk neiside, men verken Sp, Frp, KrF, store deler av Ap og partiene til venstre for dem er meningsfeller med Trump-kompisen Farage eller det ytterliggående Le Pen-dynastiet i Frankrike.
Når Aftenposten i tillegg koker inn Trump, Putin og Xi i samme argumentasjonssuppen, så blir smaken mildt sagt emmen.
Dessuten er denne måten å «ta» EU-motstandere på direkte kontraproduktiv.
Vi er i likhet med Aftenposten for norsk medlemskap i EU. Men den ambisjonen kan kun realiseres gjennom en faktabasert og seriøs debatt, der også motargumentene tas på alvor.
VANT FREM: Et lite flertall på Island stemte søndag nei til å gjenoppta forhandlingene om et EU-medlemskap. Foto: Marco Di Marco / AP / NTB
Slik verden nå fremstår, er det viktigere enn noensinne for Norge å diskutere forholdet til Europa, og til våre nærmeste naboland, som alle er med i EU.
I Brussel handler nå «alt» om sikkerhets- og geopolitikk, ikke minst etter at USA er blitt en langt mer uforutsigbar alliert.
Det må vi som et utsatt land på nordflanken ta på ramme alvor. EØS-avtalens begrensninger blir også stadig mer synlige. Det må belyses, og diskuteres, på skikkelig vis.
Derfor må ikke EU-debatten falle ned på det tidvis pinlige nivået fra 1994, da vi sist hadde folkeavstemning om norsk medlemskap.
BRITISK NEI-GENERAL: Partileder Nigel Farage i partiet Reform UK. Foto: Joe Giddens / Pa Photos / NTB
Den gangen skjelte ja- og neisiden ut hverandre etter noter, og begge mante frem katastrofescenarioer hvis den andre siden gikk seirende ut av bataljen.
Norges forhold til EU er et dypt seriøst spørsmål.
Flåserier og tankefeil av typen «fordi han sier det samme som henne» bidrar kun til at vi havner i samme skyttergravskrigen som sist – noe egentlig ingen ønsker.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.