- Tidligere CIA-agent Sean Wiswesser mener både USA og Europa har feilet i sin Russland-politikk.
- Wiswesser kritiserer europeisk avhengighet av amerikanske våpensystemer.
- Han advarer om at Vesten står overfor en «krig uten ende» med ulike russiske angrep og informasjonskrigføring.
- Wiswesser tror Ukraina trenger sikkerhetsgarantier for å kunne demobilisere og gjenoppbygge.
Vis mer
Det sier den tidligere CIA-agenten Sean Wiswesser til VG.
I tretti år jobbet han i amerikansk etterretning, blant annet som stasjonssjef for CIACIACentral Intelligence Agency – USAs etterretningsorganisasjon for utenlandsk spionasje og kontraspionasje. i deler av det tidligere Sovjetunionen.
Nå bruker han sin erfaring med Russland til å forklare hvordan han mener Natos tradisjonelle motstander bør håndteres:
Hardt.
– Under den kalde krigen fryktet KGBKGBSovjetunionens variant av USAs CIA. Da Sovjet ble oppløst i 1991, ble KGB omdøpt til SVR i Russland. at Vesten skulle slå tilbake. I dag er FSB, GRU og SVRFSB, GRU og SVRFSB er Russlands myndighet for innenlands etterretning. SVR har ansvar for utlandet. GRU er etterretningstjenesten til det russiske militære. ute av balanse – de føler at de kan gjøre hva de vil. Vi mangler besluttsomhet til å motvirke russisk hensynsløshet og eskalering, sier han til VG.
Han understreker at synspunktene er hans egne, og ikke representerer hverken CIA eller den amerikanske regjeringen.
Men CIA har selv gjort sine synspunkter tydelige.
25. august fløy selveste CIA-direktøren John Ratcliffe personlig til Moskva.
Det har vært spekulert om årsaken til CIA-sjefens besøk til Putin.
Var det for å gi en ensom Putin en reell beskrivelse av fakta fra bakken? Var det for å advare Putin mot å angripe Nato-land, som droneangrepet mot flyplassen i Leipzig? Senere kom det fram at CIA-sjefen hadde foreslått et toppmøte mellom lederne av Ukraina, USA og Russland.
Sean Wiswesser
Eks-CIA og forfatter av boken «Tradecraft, tactics and dirty tricks» om russisk etterretning.
At sjefen for Wiswessers gamle arbeidsgiver CIA setter seg på flyet til Russland, er nytt.
– Det vi ser fra Russland, er en ny type «krig uten ende» som alle allierte må være forberedt på, på lang sikt, sier Wiswesser.
– Droner, kabelkutt, attentatforsøk, brannstiftelser, pakkebomber eller væpnede droner mot flyplasser – hver uke testes vi. Russland vil vise at alliansen er hul, og så langt har de hatt en viss suksess, fortsetter han.
Siden sommeren har det vært krise i Ukraina: Landet har gått tom for avanserte missiler til USAs Patriot-system og andre avanserte våpensystemer.
Flere har gitt USAs krig mot Iran skylden for at Ukraina nå ikke klarer å forsvare seg mot russiske missiler.
INTENSE RAKETTANGREP: Angrepene mot Kyiv har intensivert de siste månedene. Bildet viser et nedslagskrater fra sent juli i år. Foto: Kyrre Lien / VG
Wiswesser er ikke enig.
– Jo, USAs krig mot Iran har hatt stor betydning for våpenleveransene til Ukraina. Men allerede før Iran-krigen visste Europa at Ukraina manglet slike våpensystemer. Hvorfor har ikke Europa investert mer i sitt eget forsvar? Hvorfor har dere vært så avhengige av amerikanske våpen? Det gir ikke mening hverken militært eller økonomisk.
Les også: Støre: Norge er klare for å betale for Patriot-leveranser til Ukraina
DRONEKRIG: Krigen i Ukraina er blitt verdens første krig hvor droner er blitt et av de viktigste våpnene for begge landene. Her fra en dronefabrikk i Ukraina. Foto: Helge Mikalsen / VG
Nå står Nato i en vanskelig situasjon, sier han:
– Det er ikke bare Ukraina som mangler slike avanserte våpensystemer, men også Europa. Så dere i Europa må ta vanskelige avgjørelser, akkurat som USA.
Les også: Zelenskyj: Ukraina har mottatt et lite antall Patriot-missiler
Han mener Vesten burde ha handlet raskere da Russland angrep.
– Tidlig i krigen kunne vi alle ha gjort mer for å hjelpe Ukraina, men vi handlet alle med halvhjertede tiltak og holdt tilbake systemer når vi kunne ha levert dem fra begynnelsen av krigen.
– Sett fra Norge kan det se ut som at USA lenge utsatte hjelpen til Ukraina. Ser ikke USA faren i at Ukraina taper like mye som Europa gjør?
– Jeg forblir apolitisk når det gjelder politikk i USA og Europa. Men jeg vil si dette: Det har vært flere tiår med feil på begge sider av Atlanterhavet når det gjelder politikk mot Russland, inkludert skandinaviske land som trodde de kunne finne en «mellomvei» overfor Russland. Det er praktisk for Europa å legge skylden på USA eller omvendt, men vi er en allianse, og vi trenger hverandre mer enn noen gang.
President Volodymyr Zelenskyj i samtale med Natos generalsekretær Mark Rutte i sommer. Foto: Helge Mikalsen
I juni i år sa Ukrainas president Zelenskyj at han ønsker å presse på for samtaler om en fredsavtale. En fredsavtale nå vil innebære tap av land for Ukraina, tror Wiswesser.
– Krigen handler ikke lenger om grenser. Ukraina har innsett at de ikke vil kunne frigjøre områdene Russland erobret, selv om de kjemper videre. Det de trenger, er sikkerhetsgarantier slik at president Zelenskyj kan demobilisere befolkningen – i det minste delvis – og begynne å gjenoppbygge landet. Men de kan ikke gjøre det hvis de lever i frykt for nok en russisk invasjon, sier han og spør:
– Så hvordan demobiliserer man hvis motstanderen ennå er bevæpnet til tennene, er i flertall og klar til å invadere slik de har gjort to ganger tidligere? Det er det viktigste spørsmålet for krigens slutt.
Han er tydelig på at Russland fortsetter å ramme Ukraina hardt – både militært og sivilt.
– Russland har ødelagt nærmere 40 prosent av all kritisk infrastruktur i oblasteneoblasteneEt ukrainsk fylke. som er under jevnlig angrep. Der angriper Russland strøm- og vannforsyning, oppvarming, veier og toglinjer, sier han.
– Angrepene med ballistiske missiler ballistiske missiler Et missil som skytes høyt opp og deretter faller mot målet i svært høy fart.er et forsøk på å tvinge Ukraina til å overgi seg, slik angrepene på sivile har vært det.
Hus brenner i Kiyv etter at byen ble angrepet med russiske ballistiske missiler 8. august i år. Foto: HANDOUT / AFP / NTB
Han tror likevel ikke Russland har et militært overtak:
– De tyr til slike angrep når de ikke har hatt suksess ved fronten. Men de har utviklet seg og tilpasset seg bemerkelsesverdig bra med tanke på de første feilene under invasjonen og de første månedene av krigen. Russland har mer mannskap, og de tror at demokratier er svake og vil gi etter og ikke støtte Ukraina til siste slutt. Jeg håper de ikke får rett.
Wiswesser forteller om det russerne kaller «aktive metoderaktive metoder“Aktivnye meropriyatiya” på russisk.» – informasjonskrigføring.
– Dere i Skandinavia er mål for det like mye som oss. Dette er informasjonsoperasjoner som tar sikte på å påvirke utenlandske regjeringer og styre dem mot en politikk som er gunstig for Russland. Dette har de gjort under brexit i 2016, under valgene i USA i 2016 og 2020 og nylig i Ungarn. Målet er ikke én politiker, men selve demokratiet, sier han.
– Norge er ikke immune; det skjer i landet deres akkurat nå, det kan dere stole på.