«Putins røde linje» er en bløff, tror ekspert og tidligere toppdiplomat. Han mener Europa må ta smertefulle beslutninger for å stanse Putin.

IKKE RØD LINJE LIKEVEL: Ekspert på Nato og europeisk politikk, Ian Bond, tror Vladimir Putins trusler om en rød linje er tomme. Han mener den russiske presidenten må avskrekkes med europeisk militærmakt i Ukraina. Foto: Kreml

– Vi pleier å gjøre Russland tre meter høyt, og alle andre én meter høye. Men Europa har mye større økonomi, industri og befolkning. Det vi trenger er vilje til å omsette dette til militærmakt nok til å avskrekke Russland, sier Ian Bond, visedirektør for den anerkjente tankesmia Centre for European Reform, og tidligere britisk ambassadør til Latvia, til Dagbladet.

Analytikeren har 28 års fartstid i det britiske diplomatkorpset, og har i en årrekke arbeidet med sikkerhetspolitiske og Nato-relaterte spørsmål. Han har i lang tid tatt til orde for en betydelig mer offensiv linje fra Europa og Nato overfor Ukraina. 

RUSSLAND: I anledning Ukrainas frigjøringsdag hacket en russisk motstandsgruppe over 100 russiske TV-kanaler. Video: X. Reporter: Trond Markus Gravdal

I 2023 foreslo han noe radikalt:

Han har tatt til orde for en løsning der Ukraina innlemmes i Nato, mens artikkel fem gjøres gjeldende bare på områdene Ukraina kontrollerer.

– Hvis jeg kunne overbevist Nato om å adoptere den løsningen, ville jeg gjort det, sier Bond.

– Men det kommer ikke til å skje. Du har resolutt motstand fra Ungarns Viktor Orban, Trump og Slovakias Robert Fico. Ukraina blir ikke med i Nato, og vil ikke få garantier fra dem i overskuelig framtid.

Siden 2023 har mye skjedd på bakken i Ukraina. Bond fastholder at Europa må ta en betydelig hardere linje i å avskrekke Russland.

Trusler

Donald Trump er gjenvalgt, og Ukraina-diskursen har siden februar mer enn noe annet vært preget av Trumps arbeid mot en fredsavtale, intrigene i kjølvannet av denne, og den europeiske sikkerhetspolitiske panikken.

Siden fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022 har «boots on the ground», direkte stridende soldater fra vestlige land i Ukraina, vært nærmest som et politisk tabu å regne.

Det har også vært en svært varsom linje rundt leveranser av avanserte og offensive våpensystemer, som stridsvogner, kampfly og langtrekkende missiler. 

AVSKREKKE: Nato-ekspert og tidligere ambassadør Ian Bond mener vestlige land bør intervenere militært i Ukraina – også før en eventuell fredsavtale skulle være på plass. Foto: Center for European Reform

Frykten for å eskalere situasjonen, å krysse Putins røde linje, har vært stor. I september 2024 truet Vladimir Putin med gjengjeldelse om Vesten tillot Ukraina å benytte seg av langtrekkende vestlige missiler for angrep inne i Russland. Hit, men ikke lengre, var beskjeden fra Moskva – med trusler om å svare med atomvåpen.

– Vil skremme Nato

I november åpnet USA for at Ukraina kunne benytte amerikanske ATACMS-missiler til å ramme mål inne i Russland. Siden har det ukrainske forsvaret rammet en rekke steder i nabolandet.

– Putin har sagt at hans røde linje er soldater på bakken. Men han har sagt at mange ting er røde linjer, uten å følge opp noe av det. Han har bevisst forsøkt å skremme Nato fra å gjøre mest mulig i Ukraina. Men hva gjelder faktisk konfrontasjon, har han så langt begrenset seg til hybride angrep, sier han.

– Han har gjort mye som viser at han ikke er villig til å starte en direkte konfrontasjon med Nato. For meg viser det at Europa kunne, og kan, presse hardere for å hjelpe Ukraina.

Nå mener han Europa må trå til, og bidra militært til å stanse Putin. Også uten en fredsavtale – og uten Trump.

– De villiges koalisjon har så langt bare vært villige til å gi sikkerhetsgarantier etter at krigen er over. Dermed har Putin insentivert til å fortsette krigen. Hvis du skal skremme ham fra å gå videre i Ukraina, må Europa være villig til å stille med egne styrker – enten i form av luftstøtte over Ukraina, eller på bakken i en eller annen kapasitet, sier Bond.

MASSIVT ANGREP: Norske frivillige fra organisasjonen «Fotball for Ukraina» havnet midt i et massivt bombeangrep i Ukraina. Video: Odd Helge Brugrand. Reporter: Vegard Krüger

– Smertefulle beslutninger

Donald Trump har siden han kom tilbake til makta signalisert at det er uaktuelt med amerikanske soldater i Ukraina. Bond er klar på at en militær intervensjon uten Trump vil være betydelig vanskeligere. Men:

– Vi må akseptere at smertefulle beslutninger må tas for å hindre en russisk seier, sier Bond.

– Et russisk gjennombrudd, selv om de bare skulle ta flere deler av Ukraina, vil være ekstremt vanskelig å kontrollere. Det vil bli kaotisk, og medføre stor risiko for at konflikten sprer seg inn i Europa. For ikke å snakke om at flyktningstrømmene langt vil overgå det vi så etter 24. februar 2022. Europa vil stå overfor en flyktningkrise uten sidestykke.

Det er én ting vesten fokuserer for lite på overfor Russland i dag, tror Bond: Militariseringen av det russiske sivilsamfunnet.

– Den såkalte patriotiske utdanningen tar stadig større plass i pensum. Nå får barneskoleelever timer i patriotisme. Du bygger et indoktrinert samfunn. Mange av oss mener dette er mer effektiv indoktrinering enn i Sovjetunionen, og at befolkningen formes til å se krig som en naturlig tilstand for Russland, sier Bond.