Da de allierte strykene stormet strendene i Normandie, 6. juni 1944, sto hele Europas skjebne på spill.
Invasjonen krevde nådeløs presisjon, for alt var avhengig av noe generalene ikke kunne kontrollere: været.
Historiker Magnus Vollset ved Universitetet i Bergen har sett «Pressure». Han er skuffet over at et stykke norsk krigshistorie er glemt.
Foto: Privat
Hollywood-storfilmen «Pressure» følger det nervepirrende dramaet i timene før det endelige klarsignalet ble gitt for tidenes største amfibiske militæroperasjon.
Men selv om 280 millioner kroner er brukt på å gjenskape invasjonen, rister norske fagfolk på hodet over hva de ser på lerretet.
En helt avgjørende brikke er nemlig klippet helt bort fra historien.
– Det var en nordmann som fikk D-dagen utsatt, det har vært kjent i hvert fall 20 år, sier historiker Magnus Vollset ved Universitetet i Bergen.
Bergensskolen i meteorologi
Vollset snakker om Sverre Petterssen, en banebrytende norsk meteorolog som hadde en helt ny måte å varsle været på.
Mens tidligere værvarsler baserte seg på å studere historiske værdata, tok Sverre Petterssen i bruk matematiske modeller for å beregne luftmassers bevegelse og atmosfærens dynamikk.
– Bergensskolen i meteorologi er et av de viktigste bidragene norsk forskning har hatt til verden, mener Vollset.
BERGENSSKOLEN: Vilhelm Bjerknes og hans unge forskerteam la grunnlaget for den moderne værvarslingen med fysikk, matematikk og nye teorier om klimatiske fronter. Sverre Petterssen står bak til høyre.
Foto: UiB
Fagmiljøet fikk navnet fordi denne revolusjonerende arbeidsmetoden ble utviklet av forskere ved Geofysisk institutt i Bergen fra 1917 og utover.
I stedet for bare å se på hva været pleide å gjøre i lignende situasjoner, kunne meteorologene nå beregne og vitenskapelig forutsi værforandringer.
– På det tidspunktet så var denne metoden litt science fiction, sier Vollset.
Da Eisenhower og de allierte generalene skulle finne en tidsluke for invasjonen i Normandie, var det Petterssen som leverte den avgjørende analysen.
– Det er veldig trist at han ikke er med i filmen. Sverre Petterssen er den nordmannen som har reddet flest menneskeliv under andre verdenskrig. Han er en krigshelt, sier Vollset.
Bergensskolen i meteorologi
- Grunnlagt av Vilhelm Bjerknes ved Universitetet i Bergen under første verdenskrig.
- La fundamentet for fysikkbasert og numerisk værvarsling, fremfor å tippe været basert på tidligere værmønstre.
- Begreper som varmfronter, kaldfronter og lavtrykkssystemer ble oppdaget og navngitt. Meteorologene beskrev hvordan luftmasser «kjempet» mot hverandre på værkartene.
- Prinsippene fra Bergensskolen spredte seg raskt og utgjør i dag selve fundamentet for hvordan værvarsling og klimamodeller regnes ut over hele verden.
- Sverre Petterssens analyser under andre verdenskrig bygget direkte på metodene fra bergensskolen, noe som var avgjørende for at de allierte fant en luke i uværet den 6. juni 1944.
En av Norges fremste krigshelter
Stormen blåser ikke bare over Universitetet i Bergen.
Frilanshistoriker Nora Steenberg, som lager videoer om historie på TikTok og Instagram, er like skuffet som Vollset.
Historiker Nora Steenberg lager innhold om historie på TikTok og Instagram.
Foto: priv
– Som nordmann, når du vet at det er en annen nordmann som har spilt en så avgjørende rolle for at de allierte i det hele tatt lykkes med landgangen i Normandie, så er det jo trist at Sverre Petterssen blir forbigått, sier Steenberg.
Han var aldri ved fronten og avfyrte aldri et skudd, men begge historikerne regner ham som en av Norges fremste krigshelter.
– Definitivt. Krigshelter er ikke bare de som slippes i fallskjerm over fiendens linjer. Det er også de som jobber i kulissene, sier Steenberg.
– Ja, han er en krigshelt. Vi har kanskje vært litt fokusert på kuler og krutt i norsk krigshistorie. Sverre Petterssen er en type helt som vi kanskje har mista litt.
«Pressure» minner oss på at et enkelt værvarsel kan forandre verdenshistorien. Det kan også en enkel nordmann.
Foto: Alex Bailey/Focus Features / Ymer Media
Meteorologisk institutt: – Historieforfalskning
Vollset og Steenberg deler skuffelsen med en av meteorologifagets virkelige veteraner.
Norges første værdame, Reidun Holmøy, jubler først litt over at faget hennes er tema i en Hollywood-storfilm.
– Som oftest er det jakting på tornadoer og sånne ting, sier Holmøy, som gleder seg til å se en film som nesten utelukkende handler om meteorologi.
Men hun er ikke fornøyd med at en av Norges store meteorologer er forbigått.
– For oss nordmenn, og spesielt vi på Meteorologisk institutt, så er det litt synd. Det er litt sånn historieforfalskning.
Eisenhower: – Vi hadde bedre meteorologer
Selv om stemningen blant norske historikere og meteorologer ikke er helt på topp, maner Vollset til forståelse.
«Pressure» er en Hollywood-produsert film basert på et engelsk teaterstykke. Da kan man ikke forvente at de nødvendigvis tar hensyn til en norsk meteorolog, mener Vollset.
Brendan Fraser som president Dwight D. Eisenhower i filmen «Pressure»
Foto: Ymer media
– Når vi i Norge lager Max Manus, så er det han som redder oss i andre verdenskrig. Så da får vi nesten akseptere at når britene lager sin historie, så er det en britisk helt, sier UiB-historikeren.
Hvor avgjørende det norske bidraget faktisk var, oppsummeres best av president Eisenhower selv.
Da Eisenhower ga tømmene over til John F. Kennedy, spurte den nyvalgte presidenten om hva som var den avgjørende årsaken til at de allierte beseiret tyskerne.
Eisenhower svarte kort og kontant: «Vi hadde bedre meteorologer.»
Publisert
02.09.2026, kl. 20.31