– En av de vanskeligste sakene vi har hatt – E24

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av E24s journalister.

• Arbeidsminister Stenseng sier hun har store forventninger til arbeidsgruppen som skal finne løsninger om overtidsbetaling for deltidsansatte.
• EU-dommer har slått fast at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling når de jobber utover sin avtalte stillingsbrøk.
• Stenseng er klar på at reglene trolig må endres.

Vis mer

Om to uker vil arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) få overlevert et dokument det har blitt jobbet med i over et år.

Bak rapporten står NHO, LO og de andre store organisasjonene i norsk arbeidsliv. Oppdraget fra Stenseng har vært å komme frem til mulige løsninger i spørsmålet om overtidsbetaling for deltidsansatte.

Avstanden mellom partene har hele tiden vært stor. E24 skrev før sommeren at arbeidsgruppen trolig ikke vil klare å levere slik arbeidsministeren ønsker.

Optimister med penger på bok

Også Stenseng har fått signaler om at arbeidet har gått trått. Hun har imidlertid ikke gitt opp troen.

– Partene har en mulighet til å sitte i førersetet og skissere løsninger. Jeg har forståelse for at det er vanskelig, men det er fremdeles litt tid igjen, og jeg har store forventninger til det jeg får den 15. september. Fordi dette er en sak som må finne sin løsning, sier hun til E24.

– Hva gjør du hvis partene i rapporten du får, ikke er samstemt om noe?

– Nå ligger ballen hos partene, så det vil jeg ikke forskuttere. Men det er ikke slik at vi sitter stille og venter på rapporten. Hvis gruppa ikke skisserer noen felles forslag, så må jeg ta ansvar for å finne en løsning. Men jeg har et sterkt ønske om å gjøre det i samarbeid med arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Dette er saken

Overtid for deltidsansatte

Norge innførte EUs deltidsdirektiv i norsk rett i 2005, da arbeidsmiljøloven ble vedtatt.

I 2023 og 2024 behandlet EU-domstolen to saker som gjaldt tolkning av deltidsdirektivet. I dommene la EU-domstolen til grunn at det var ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte å ikke betale overtid for arbeidet utover den avtalte stillingsbrøken.

Disse EU-dommene har tingretten i Norge lagt vekt på i to rettssaker i 2026. En ansatt ved Coop Bygg og en ansatt ved Sykehuset i Innlandet har begge fått rett til tilbakebetalt overtid for timer de jobbet utover stillingsbrøken sin de siste tre årene.

Begge dommene er anket til lagmannsretten og er derfor ikke rettskraftige.

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres. De skal legge frem arbeidet sitt senest 1. september.

Vis mer Vil få store konsekvenser

I mars bestemte Stenseng seg for å endre på mandatet til arbeidsgruppen.

Det skjedde etter at det hadde kommet ferske dommer som slo fast at deltidsansatte hadde krav på etterbetalt overtid for det de hadde jobbet utover sin avtalte stillingsbrøk.

Stenseng understreker at dette ikke er en sak drevet frem av politikere, men at de må forholde seg til den forståelsen EU har lagt til grunn.

– EU-dommene er ganske tydelige på at den praksisen vi har i dag, sannsynligvis må endres, sier hun.

Foto: Siv DolmenVis mer

NHO, Virke, Spekter, KS og de andre store aktørene på arbeidsgiversiden kjemper imot. De mener det finnes et handlingsrom i EØS-regelverket som gjør at vi kan fortsette som i dag.

Stenseng sier at hun har forståelse for at debatten er «ganske betent».

– Dette er en sak som potensielt vil få store konsekvenser for norsk arbeidsliv. Det er nok en av de vanskeligste sakene vi har hatt på vårt bord, sier hun.

Arbeidsministeren mener det går an å ha sympati med begge parter.

– Både for arbeidsgivere som frykter store konsekvenser på kostnadssiden, og for dem som mener at vi må se på stillingsprosenter. Det å jobbe for hele, faste stillinger har vi gjort i mange år, ikke minst i helse- og omsorgssektoren. Den store utfordringen er at norsk arbeidsliv kanskje har blitt litt for avhengig av at folk har en deltidsprosent og jobber mer enn den prosenten.

Kan bli kø for å stevne arbeidsgiver Kan ta tid

Senere i høst skal lagmannsretten ta stilling til saken etter at en helsefagarbeider ved Sykehuset Innlandet vant frem i tingretten. Også en Coop-arbeider har gått seirende ut av første rettsinstans.

Eksperter regner det som sannsynlig at saken vil gå hele veien til Høyesterett.

– Det er vel ikke holdbart for stat og næringsliv å måtte vente på avklaring til dette er endelig avgjort i rettsvesenet?

– Dommene ligger der. På et tidspunkt må vi også sende ut et forslag på høring, men akkurat hvor lang tid det vil ta, er det for tidlig å si, sier Stenseng.

– Er du enig med LO i at dette bør anses som norsk rett nå, og at arbeidsgivere allerede burde ha tilpasset seg?

– Det er partene som har fått et ansvar for å skissere løsninger, men dersom de ikke kommer opp med noen, er regjeringen forberedt på å ta ansvar og finne løsninger.

NHO frykter konkursras med nye overtidsregler Avviser søksmål

Dersom den endelige konklusjonen blir at såkalt mertidsarbeidArbeidstimer som en deltidsansatt utfører utover avtalt arbeidstid, men innefor grensene for en full stilling. skal kompenseres som overtid, og at arbeidstakere har rett til etterbetaling, har de store arbeidsgiverorganisasjonene varslet at de vil vurdere søksmål mot staten.

Det har Arbeids- og inkluderingsdepartementet avvist.

– Når arbeidsgivere har fulgt lovtekst og tariffavtaler, mener du at de skal bære hele risikoen for krav flere år tilbake i tid?

– Jeg har registrert det NHO har sagt om eventuelle søksmål, og akkurat det tenker jeg at jeg ikke skal kommentere noe ytterligere. Men vi har en interesse av at eventuelle endringer ikke medfører kostnader som gjør at bedrifter går konkurs, sier Stenseng.

– Så da bør ikke deltidsansatte få etterbetaling?

– Mitt ansvar er å se hvilken løsning denne saken kan finne. Så må sakene i rettssystemet gå sin gang. Vi må forholde oss til dem, ta dem til etterretning og søke å finne de gode, politiske løsningene sammen med partene.

– Noen arbeidsgivere har sluttet å gi deltidsansatte ekstravakter, andre har tilbudt dem rammeavtaler. Hva mener du er riktig?

– Det viktigste er at arbeidsgiverne følger de lovene og reglene vi har i dag, og det forutsetter jeg at de gjør.

– De løper jo en risiko for etterbetaling?

– Absolutt, og det ser vi i sakene som går. Derfor er det så viktig at vi finner løsninger.

Dette intervjuet ble gjort før kongens bortgang i forrige uke.