Fredag morgen gikk kong Harald bort, 89 år gammel. I samme øyeblikk ble Haakon den nye kongen av Norge.

Det norske kongehuset har over lang tid fått skryt for sin åpenhet. Nå kan det se ut til at de er blitt hakket mer åpne.

Dagbladet har vært i kontakt med Trond Albert Skjelbred, PR-ekspert og partner i kommunikasjonshuset Apriil og spurt om kongehusets åpenhet. 

Trond Albert Skjelbred
Trond Albert
Skjelbred

Trond Albert Skjelbred
PR-ekspert og partner i kommunikasjonshuset Apriil

Foto: Halfdan Hallseth

Det har nemlig kommet mange drypp fra kongehuset de siste dagene, som kanskje vitner om et enda mer åpent kongehus under den ferske kongen, mener ekspertene. 

– Jeg har alltid opplevd kong Harald som åpen. Han var ærlig, jordnær, klok og ujålete. Ydmyk. Det ble sagt tidligere at han var ganske sjenert i starten av sin gjerning, og at han på en måte vokste ut av det etter hvert.

Han mener at resultatet av kong Haralds person, og hans gjerning, har gjort seg tydelig de siste dagene.

Folk har trukket til gatene, og mange ønsker å være sammen i denne tida. Det tror Skjelbred kan komme av at kong Harald var såpass åpen.

– Kong Haakon har ikke vært konge særlig lenge – så vi kan ikke konkludere med verken det ene eller det andre, men vi ser en retning. Den første talen på fredag var nær, personlig og ekte. Det var «pappa», det var «mamma», han snakket til sin far, og til folket, sier han, og fortsetter:

SAMMEN I SORGEN: Tusenvis av mennesker har søkt til Slottsplassen de siste dagene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Den talen er blitt gjennomanalysert, og etter det jeg har sett, har den fått god score, for å si det sånn. Det lover jo godt med kong Haakon.

En annen tid

Han trekker fram at kong Haakon allerede i sommer, da som kronprins, tok del i folkefesten knyttet til VM – og rodde sammen med folket.

– Akkurat det har vi kanskje ikke sett kong Harald gjøre.

Skjelbred peker også på at vi har fått se noen bilder av de kongelige de siste dagene, som har påvirket befolkningen, i forhold til dette med åpenhet.

EDSAVLEGGELSE: Kong Haakon har avlegger ed for Stortinget. Dronning Mette-Marit kunne ikke stille. Video: NRK / Dagbladet TV

– Dette bildet som er tatt bakfra, inne på Slottet, der de står og ser ut vinduet. Dronning Sonja sitter på knærne og ser ut. De velger å dele dette bildet av en grunn. De ser ut mot folket og framstår sårbare og ydmyke. I tillegg kommer de ut fysisk også.

Mandag ble kong Haralds båre fraktet gjennom Slottet. Dette fikk det norske folk følge på TV – det har aldri skjedd før.

– Det er en annen tid nå i 2026, enn siste dette skjedde i 1991. Samfunnet endrer seg, mediebildet endrer seg – og nå er det blitt mer åpent og inkluderende. Det er nok det dette er et resultat av. Så kan man selvfølgelig velge å lukke det igjen, men de har valgt å være åpne – og jeg er veldig tilhenger av åpenhet, generelt.

Skjelbred tror åpenheten er en kombinasjon av en valgt strategi, men også den personen kong Haakon er.

– Lederen har veldig mye å si, når det kommer til hvilke grad åpenheten heies fram. Kong Haakon har gått en god skole. Faren ble folkekonge som sin far igjen, kong Olav.

– Skiller de beste fra resten

Han trekker fram det kjente bildet av kong Olav på trikken.

– Et bilde kan endre oppfatningen av en person, organisasjon eller bedrift. Og det trenger ikke være mer enn et øyeblikksbilde – vi vet jo ikke egentlig i hvilken grad det bildet av kong Olav var avtalt. Og det får vi kanskje aldri vite.

FOLKEKONGEN: Dette bildet gjorde sitt for kong Olavs popularitet, som til slutt fikk tilnavnet «folkekongen». Foto: Jan A. Martinsen / Aftenposten

– Det er ikke nødvendigvis opp til vedkommende om det er et positivt eller negativt øyeblikksbilde?

– Det er et godt poeng. Mediene, altså du og de andre journalistene, styrer jo mye av vår oppfatning av politikere, ledere og kongelige. De beste bygger og vedlikeholder relasjoner og viser hvem de er, og det gjør de i fredstid. Stiller du opp for mediene, så er belønningen at du blir behandlet «fair». Hvis du knepper igjen, så bygger ikke det tillit og relasjonen blir svakere. Hvis du stiller opp, står oppreist og er ærlig og vennlig når det er krevende, er du god. Dette skiller de beste fra resten.

MØTTE FOLKET: Mandag ettermiddag dukket kong Haakon, dronning Mette-Marit, dronning Sonja og prinsesse Märtha Louise opp for å møte folket og legge ned roser på Slottsplassen. Bilder fra NRK.

Dagbladet har også snakket med omdømmeekspert Trond Blindheim. Han er enig i at kongehuset under kong Haakon allerede framstår mer åpent – til tross for at det norske kongehuset lenge er blitt sett på som en ganske åpen intitiusjon.

Trond Blindheim
Trond
Blindheim

Trond Blindheim
Sosiolog og omdømmeekspert

Foto: Kristiania

– Vi ser at det for hver generasjon kongelige, blir litt større åpenhet. Så det har med samfunnsutviklingen og kulturen vår å gjøre.

Blindheim trekker fram sosiale medier, og særlig bildet av kongefamilien som ble publisert på Instagram. De kongelige sto i et vindu på Slottet, og så utover Slottsplassen.

– Vi ser at veldig mye av det som ble ansett som backstage før, nå blir vist fram. Vi får nesten kikke inn i garderoben nå, så det er litt større åpenhet.

AVLA ED: Både kongen og kronprinsessen har avlagt sin ed til Grunnloven. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Kong Haakon er oppvokst i en annen generasjon, og har sosialisert på en annen måte – i et annet type samfunn – enn det kong Harald gjorde i sin tid, mener Blindheim.

– Åpenheten er større generelt – og derfor også i kongehuset.

En reprise venter

Blindheim tror, i likhet med Skjelbred, at åpenheten er en kombinasjon av strategi, og den personen kongen er.

– Jeg tror nok at de er veldig opptatt av omdømmet sitt. Hva må til for å skape et godt omdømme? Hva skal man dele, hva skal man holde for seg selv? Den grensegangen mellom det offentlige og det private, den blir mer og mer utvisket, og det gjelder i høyeste grad for kongehuset, sier han, og fortsetter:

– Vi ser det også etter de skandalene som har vært, både med Marius Borg Høiby og Epstein-relasjonen til dronning Mette-Marit – det er nok mer åpenhet nå, selv om de har vært veldig sparsommelige i kommentarene.

TIL STEDE: Marius Borg Høiby var med resten av familien da kong Haralds båre ble ført gjennom Slottet. Kong Harald fungerte som bonusbestefar fra Borg Høiby var tre år gammel. Foto: Lise Åserud / NTB

Han tror dette er en del av strategien, og at de har rådgivere og diskusjonspartnere bistår når det kommer til håndteringen av ulike ting.

– Kan åpenheten vi ser nå legge føringer for hva folket forventer neste gang det oppstår krise på Slottet?

– Ja, det som venter nå er jo en reprise av Marius-saken. Det kommer opp i retten, og da får vi nok en gang inn med teskje hva han har gjort. Da vil norsk og internasjonal presse være til stede, det vil falle en dom vi få god innsikt i – og da må den åpenheten komme.

SPÅR: Se og Hørs kongehusekspert Caroline Vagle tror flere prominente kongelige vil være på plass når kong Harald bisettes 9. september. Video: Karolina Grace/Rød Løper, NTB.

Omdømmet til kongehuset er kommet opp i gamle høyder igjen, mener Blindheim.

– Vi får se det indre livet litt mer nå. Jeg tror det er viktig i det samfunnet vi lever i. Og det er nok kongehuset oppmerksom på, at den åpenheten er viktig for at de skal opprettholde et godt omdømme.