– De maste i flere år før vi sa ja. Men det var jo greit å være ferdig med stemmeskiftet først!

Latteren sitter løst rundt bordet der fire av Rendalens mange sangere sitter. 

Halvor Myrberg (27) var først ut av dem. Han ga etter for de mange forespørslene om å synge i kor i 2017. 

– Og så ringte du meg. Jeg ble med onsdagen etter, smiler Egil Nytrøen (26).

Ikke lenge etter dro de to sammen med Øvre Rendal Mannskor til Røros på korvake. 

– Det ble ilddåpen. Men karene tok godt vare på oss, forsikrer de.

Flere yngre med

Det ble nok kastet noen ekstra blikk da det kom to 17-18-åringer gående gjennom lokalene. For det var ikke dagligdags blant mannskorsangere på den tida.

– Det er jo det som er myten. At det bare er en gjeng med eldre karer. Men hos oss er det mange yngre i gjengen. Det ble med mange som var under 25 år den gangen, og de som ikke har flyttet andre steder er fortsatt med, sier Ola Simensen (30).

Han ble med et halvår etter de andre to, mens Anna Johansen (26) har sunget i Rendalen Blandetkor siden 2019.

LIKER Å SYNGE: (Bak fra venstre): Egil Nytrøen, Halvor Myrberg, Anna Johansen og Ola Simensen fra Rendalen er alle glade i å synge.
Foto: Brynhild Marit Berger Møllersen

Veldig sosialt

– Hva er det som er så artig ved å synge sammen med andre?

– Du blir en del av noe som er større enn deg sjøl. Når det da låter skikkelig, og du hører alle de andre stemmene rundt deg, er det skikkelig fint, synes Anna.

– Også er det veldig sosialt. Det blir ofte 50/50 med kaffe og sang, ler hun.

– Ja, det sosiale er viktig, nikker gutta. 

De opplever at det er et eget samhold i korene, som er helt uavhengig av alder. 

– Det er ikke mange andre arenaer der folk på 19–20 år er med på ting sammen med de på 80, og alle har like mye glede av det. 

– Men vi har det skikkelig artig, både på turer, øvelser og konserter. Også er det ekstra gøy når vi får til noe sammen som folk har lyst til å høre på, mener de.

– Vi kan jo lære mye av de eldre også, mener Halvor.

– Ja, men det er vel ikke alt vi trenger å ta til oss, gliser Egil, før resten ler med.

Syngende kommune

Visst har det alltid vært mye sang og musikk i Rendalen. 

Men nå kommer sangen til å ljome som aldri før.

I helga markeres nemlig starten på Rendalen som en «Syngende kommune». 

Og dermed blir Rendalen den tredje kommunen i gamle Hedmark som skal styrke sangkulturen og skape sangaktivitet gjennom hele livet. 

Fra før er Stor-Elvdal og Os allerede med i sangsatsingen. 

ARTIG GJENG: Øvre Rendal Mannskor er blant dem som skal få sangen til å ljome i helga. Midt i flokken er dirigent Solveig Aunsmo, som også er prosjektleder for Rendalen som en syngende kommune.
Foto: Danil Kapustin

Får midler

– Hva innebærer det å bli en syngende kommune?

– Som syngende kommune har vi som mål å legge til rette for et sangtilbud for alle aldersgrupper, sier Solveig Aunsmo, som dirigerer Øvre Rendal Mannskor. 

– Vi har opprettet et lokalt sangutvalg, og gjennom Krafttak for sang får vi økonomisk støtte til aktiviteter og tiltak, og mulighet til å reise på seminarer og utvikle oss faglig. 

– Vi kan også tilby fagdager for andre.

– Men det jo allerede flere kor i Rendalen, og mye sang ellers?

– Ja, men nå skal vi kunne utfylle dette tilbudet. Vi kan støtte det som allerede er her, men også starte nye tilbud, sier hun engasjert.

Alle kan synge

Fredag 4. september braker det hele løs, med offisiell åpning med allsangstund og snorklipping på Rendalen sjukehjem.

Både Rendalen Blandetkor og et sammensatt barnekor er med på Bullmuseet lørdag, der det også blir egen stand under Veidekulturfestivalen slik at folk kan få vite mer, og ikke minst komme med forslag til tiltak. 

– Her blir det også mulig å melde seg frivillig til prosjektet, som forsanger, sangvenn eller til å steke vafler og gjøre noe praktisk, sier Solveig.

Og lørdag kveld toppes det hele med en ekte «Fråsparkpøbb» på Renheim med Øvre Rendal Mannskor og trubadur Halvor Riset Granrud.

– Sang skaper et fellesskap. Og alle kan synge. Kom og syng med den stemmen du har, smiler Solveig.

BLE HYLLET: Herrelandslaget i fotball ble hyllet av en stor folkemengde på Slottsplassen i sommer, etter at de hadde hilst på kongen. Både «Alt for Norge» og «Ja, vi elsker» ble sunget.
Foto: Ørn E. Borgen

Fotball-VM og Kongens død

Sangen er en del av både sorg og glede. 

Solveig trekker fram når publikum sang «Alt for Norge» av full hals, både mens det norske landslaget i fotball spilte kamper under VM i sommer, og da de ble jublet for på Slottsplassen etter hjemkomsten. 

De siste dagene har folk igjen samlet seg på Slottsplassen, nå i sorg og takknemlighet. 

Flere ganger har folkemengden begynt å synge spontant. 

Og visst er det sterkt når «Kongesangen» og «Ja, vi elsker» toner utover lysene og blomstene i kveldsmørket.

– Det gjør noe med oss når vi synger sammen, mener Solveig, som har dirigert både barne- og voksenkor i over 30 år. 

MØTT AV SANG: Kong Haakon, dronning Mette-Marit, dronning Sonja og prinsesse Märtha Louise kom ut på Slottsplassen etter at kong Haralds båre var blitt ført til Slottskapellet. Der sang de mange frammøtte nasjonalsangen.
Foto: Cornelius Poppe

Mange minner

– Vi opplever det også på nært hold når det blir allsang på pleiehjemmene, påpeker hun. 

Der kan det være mennesker som nesten ikke har språk igjen.

Men når sangene de kjenner fra barndommen kommer, synger de med. 

– En sang er så mye mer enn ord og bokstaver i en tekst. Den utløser både minner og opplevelser, sier Solveig.

Hun har også erfaring med at sang kan være til god hjelp til integrering når man skal lære seg et annet språk.

Rendalen skal nå være syngende kommune i tre år framover. 

Etter den tid er tanken at de skal klare å videreføre det de har satt i gang, og at alt skal stå på egne bein.

– Målet er ikke at alle skal kunne nå den høye C. Sangens virkninger er så mye viktigere enn å utvikle ferdighetene til fingerspissene, sjøl om noen også skal gjøre det, sier hun. 

– Og så ser vi jo gjerne at flere skjønner hvor fint det er å synge i kor. Kanskje er det litt smittsomt?

Alle har tid

Gjengen rundt bordet er i alle fall ikke i tvil: Visst er det artig å synge sammen. 

Og det uten å ha lang erfaring eller musikkopplæring.

– Før vi ble med i koret, sang vi vel bare i dusjen eller på fest, ler gutta. 

Anna er da også den eneste som kan noter skikkelig, siden hun også spiller i korps. 

– Men vi får lydfiler, så det går fint å lære det som trengs, slå de fast. 

At noen ikke har tid til å være med i kor, er heller ikke et argument for denne gjengen.

– Alle har tid til det de vil! 

undefined