Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Tyske Isar Aerospace gjør seg klare til et nytt forsøk på å skyte opp raketten «Spectrum 2». Oppskytingsvinduet åpner i dag, fredag 4. september, og strekker seg til og med neste torsdag, 10. september. Med det står Vesterålen igjen i sentrum for begivenhetene.

Flere aktører i Europa kjemper om å etablere kapasitet for satellittoppskyting, men Andøya Spaceport har lenge vært i førersetet. Målet er både klart og ambisiøst: Å bli den første romhavna på det europeiske fastlandet som lykkes med å sende en satellitt ut i bane.

Veien hit har imidlertid vist at rakettoppskyting er alt annet enn ukomplisert. Satsinga har vært preget av både intensiv testing og uforutsette hendelser:

• 30. mars i fjor skjøt Isar Aerospace opp sin første Spectrum-rakett, «Spectrum 1». Den gangen landet raketten i havet rundt 30 sekunder etter oppskyting.

• 21. januar i år planla selskapet nytt oppskytingsforsøk fra Andøya Spaceport. Forsøket ble avbrutt rett før oppskyting på grunn av en feil med en trykkventil.

• 25. mars i år ble et nytt forsøk med «Spectrum 2» avlyst på grunn av en uautorisert båt – fiskebåten «Einar» – som befant seg i fareområdet fordi hevinga av bruket var forsinka.

• 9. april i år ble enda et forsøk avbrutt på oppløpssida på grunn av tekniske utfordringer og mistanke om en lekkasje.

• 15. juni i år førte unormal oppførsel i rakettens væskesystemer til at forsøket ble avblåst kun en time før oppskyting.

Slike tilbakeslag er en naturlig del av den krevende romfartsteknologien, men nå satser vi på at alt klaffer. Går alt etter planen den kommende uka, skrives det europeisk industrihistorie fra norsk jord.

Satsinga på Andøya handler likevel om langt mer enn spektakulære rakettoppskytinger. Det moderne samfunnet er helt avhengig av satellitter for alt fra navigasjon og kommunikasjon til værvarsling og miljøovervåking. Satellitter spiller også en helt sentral rolle for vår samfunnssikkerhet og norske suverenitet.

I et geopolitisk urolig bilde, og spesielt her i nordområdene med krevende klima og enorme avstander, er denne kapasiteten avgjørende – både for Norge og for våre allierte. At en slik strategisk infrastruktur og ekspertise er lokalisert nettopp i Andøy og Vesterålen er slett ingen selvfølge. Det har vi grunn til å være stolte av.

Samtidig er det viktig å huske på at verken Andøya Spaceport eller Isar Aerospace kan lykkes i et vakuum. De er helt avhengige av et godt og tillitsfullt samspill med lokalbefolkninga og det regionale næringslivet. Ikke minst gjelder dette innbyggerne i bygdene nær basen og fiskerne som har levebrødet sitt på de rike fiskefeltene utenfor stuevinduene her.

Oppskytingene fra Børvågen medfører strenge ferdselsforbud på land og til havs, noe som legger åpenbare begrensninger på folks hverdag og yrkesutøvelse. Sikkerhetsreglene må selvsagt følges, men det understreker også behovet for god dialog. Det er i alles interesse at oppskytingen en av de nærmeste dagene blir vellykket, og så må den viktige samtalen om veien videre følges opp i etterkant.

Siden Stortinget ga sitt tilsagn på 365 millioner kroner sommeren 2020, og den offisielle åpninga av satellittbasen fant sted i november 2023, har Andøya Spaceport rigget seg for framtida. Nå krysser vi fingrene for Isar Aerospace og det sterke rommiljøet på øya.

Lykke til – vi håper dere når nye høyder i nær framtid!