Eksperter fnyser av Trumps siste sanksjonspakke mot Iran. 

FORSIKTIG: USAs nye sanksjonspakke berører i liten grad Kina. Det er det nok en grunn til, mener professor Jo Jakobsen. Her er Donald Trump Xi Jinping avbildet i mai. Foto: Evan Vucci / AFP / NTB

Kort fortalt

USA varsler nye harde sanksjoner mot Iran.

Eksperter kaller grepene svake og lite nye.

Kina skånes stort, selv om landet er Irans viktigste livline.

Tema: Kinas rolle kan svekke planen og øke spenningen.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

– Ethvert land bør være klar til å møte amerikanske straffetiltak hvis de støtter Iran. 

Det sa USAs finansminister Scott Bessent da han 20. august igangsatte «økonomisk D-dag», Trump-administrasjonens seneste løsning på Iran-problemet. 

Sanksjonene skal angivelig sørge for en sakte kvelning av Irans økonomi gjennom «den største finansielle offensiven mot et fiendtlig land noen gang» og har fått navnet «Operasjon økonomisk utstøting».

–  Vårt mål er å kutte enhver økonomisk livsline som holder det tyranniske regimet i live, helt til Teheran står alene. Alle mulige inntektskilder for Iran og Revolusjonsgarden skal strupes. Vi skal tette alle smutthull, sa Bessent til pressen. 

UTLOVER DUSØR: I en TV-sendt trusselvideo utlover Iran en dusør på 10 millioner dollar for å drepe Donald Trumps yngste sønn.

Men flere peker på at realiteten er en ganske annen, og at «ethvert land» må tas med en god klype salt. For særlig ett land ble aldri nevnt i Bessents tale og berøres i liten grad av sanksjonene: Kina. 

– Det er et realityshow. Det er ingen plan. Ingen strategi, sier NTNU-professor Jo Jakobsen til Dagbladet om USAs økonomiske grep. 

Slett ikke nytt

Hver uke ventes USA å innføre nye sekundærsanksjoner mot Iran for å øke det økonomiske presset. Først ut er bankene, opplyste Bessent til Reuters mandag. 

Få dager før innførte USA sanksjoner mot De forente arabiske emiraters filialer av den egyptiske banken Banque Misr som følge av det USA mener er finansielle forbindelser til Iran. Neste skritt kan bli å stenge en finansinstitusjon helt ute fra det dollarbaserte finanssystemet, opplyser Bessent.

Jakobsen, som er ekspert på internasjonal politikk og sikkerhetspolitikk, understreker at det USA har gjort til nå i krigen med Iran, ikke har fungert, og at det er derfor de nå forsøker noe «nytt». 

Men sanksjoner er på ingen måte noe nytt når det gjelder Iran. Tvert imot er landet gjennomsanksjonert, understreker Jakobsen.  

OVERRASKET: Under et arrangement i New York sa president Donald Trump at USA snart vil erklære Hormuzstredet som amerikansk territorium. Han forsvarte samtidig krigen mot Iran og de økte bensinprisene. Video: AP. Reporter: Chistian T. Castberg

– Iran har vært underlagt sanksjoner i 47 år, og da snakker man om lag på lag med sanksjoner. Iran har altså doktorgrad i sanksjonsunnvikelse. 

Ifølge Financial Times er det i stor grad Kina som har gjort Iran i stand til å stå imot det økonomiske presset fra USA. 

Blant det Trump-administrasjonen innførte gjennom «Operasjon økonomisk utstøting», er sanksjoner mot mer enn 60 nye aktører. Blant disse er kinesiske selskaper som hjelper Iran med å skaffe atom- og missilteknologi, tjene penger på oljevirksomhet og gjennomføre cyberoperasjoner. 

Likevel dropper USA å innføre kraftfulle sanksjoner som faktisk rammer Kina hardt.    

Tekanneraffinerier

– Skal man påføre Irans økonomi et alvorlig tilbakeslag, må man trolig gå etter store kinesiske selskaper og banker, sier den tidligere amerikanske sansksjonskoordinatoren Daniel Fried til Financial Times.

Iran er avhengig av Kina for å kjøpe det meste av oljen landet eksporterer. Beijing har på sin side etablert et omfattende system for å flytte inntektene fra oljesalget rundt i verden uten å utløse amerikanske sanksjoner. 

I dette systemet, såkalte tekanneraffinerier, overføres iransk olje fra sanksjonerte tankskip til tankskip som ikke er underlagt sanksjoner. Disse skipene frakter deretter oljen videre til Kina. 

Dette systemet og finansinstitusjoner som legger til rette for dette, har Washington i liten grad berørt.

– Retorikken var voldsom, men slagkraften langt svakere, konkluderer også Fried om USAs nye økonomiske sanksjoner. 

Jakobsen mener USA ikke har realistiske muligheter til å presse stormakten  Kina eller Russland med sanksjoner. Særlig førstnvnte. Det tror han heller ikke USA ønsker. 

– Kina har signalisert at de er villige til å gå i handelskrig med USA, og da snur de, sier Jakobsen. 

Advarte USA

 En tidligere ansatt i USAs finansdepartement, Kerri Bitsoff, tror USA ønsker å la Kina tilpasse seg USAs krav i det stille. 

–  Dette betyr at Kina kan endre atferd uten at bankene deres blir mål for sanksjonene, sier hun til Financial Times. 

Kort tid etter Bessents annonsering av sin nye sanksjonsplan, lovet på sin side Kinas utenriksdepartement å «ta alle nødvendige tiltak» for å beskytte sine «egne legitime rettigheter og interesser» i møte med trusler om amerikanske sanksjoner.

FÅR OPPMERKSOMHET: Donald Trumps personlige assistent Natalie Harp får stadig mer oppmerksomhet. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet

– Økonomisk krigføring og press vil ikke bidra til å løse problemet; det vil bare forsterke spenninger og konflikter og forstyrre den globale økonomiske og finansielle orden, sa en talsperson for departementet, Lin Jian ifølge CNN.

Selv om Jakobsen ikke tror Kina kommer til å la seg presse til å lystre USA på noe vis, tror han samtidig ikke de ønsker å bli en del av konflikten.

– USAs plan vil neppe lykkes, men det kan føre til en eskalering av situasjonen. For om det økonomiske presset på Iran blir for stort, så vil Iran eskalere militært. Da er vi tilbake til en veldig ustabil situasjon i regionen, sier Jakobsen. 

Rammer befolkningen 

De omfattende demonstrasjonene i Iran rundt årsskiftet skyldtes blant annet økonomisk krise med skyhøy inflasjon og en svak valuta. 

Den gang lovte Trump at «hjelpen var på vei». Siden har han innledet en krig som har pågått i seks måneder og allerede før de nye sanksjonene har inflasjonen gått fra vondt til mye verre. 

Få dager før USAS finansminister Bessent annonserte de nye sanksjonene nådde den iranske valutaen et bunnpunkt. Omtrent samtidig viste offisielle tall fra Iran at inflasjonen fra august i fjor til i år var på skyhøye 84,4 prosent, skriver The Guardian. De nye sanksjonene vil ytterligere ramme den iranske befolkningen gjennom økte priser, og risikerer å presse mange iranere ut i dypere fattigdom.