OBS: Artikkelen inneholder bilde av døde kongelige

Historisk sett har avdøde kongelige i Norge blitt fotografert etter sin død. Kong Harald er ikke blitt det, opplyser Slottet til Dagbladet.

FARVEL: Kong Harald er døde fredag for ei uke siden, 89 år gammel. Her vinker han til frammøtte fra Slottsbalkongen under gardens dag i august 2024. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

For ei uke siden døde kong Harald (89) på Rikshospitalet i Oslo. I tida etter har et bredt spekter av kongelige tradisjoner blitt gjennomført. 

Nå, bare noen dager før kongen skal stedes til endelige hvile i en sarkofag på Det kongelige mausoleet, lar én tradisjon fremdeles vente på seg. 

For ved tidligere kongelige dødsfall i Norge, har medlemmer av kongefamilien tradisjonelt blitt fotografert etter deres død. 

Det skjedde både da kronprinsesse Märtha (53), kong Haakon VII (85) og kong Olav V (87) hadde gått bort i henholdsvis 1954, 1957 og 1991. 

LANG FOTOTRADISJON: Avdøde kong Olav på såkalt lit de parade på Slottet i 1991. Han døde torsdag 17. januar det året, 87 år gammel. Foto: Bjørn-Owe Holmberg / NTB

Slik blir det ikke med kong Harald, får Dagbladet opplyst av Slottet. 

– Det er ikke tatt noen bilder av kong Haralds kiste mens den har vært åpen, skriver pressekontakt Sara Svanemyr ved Slottet i en e-post til Dagbladet.

Ikke blitt spurt

Det er vanligvis bildebyrået NTB som har fått det tradisjonelle fotooppdraget. Den invitasjonen kom ikke etter kong Haralds død, skrev Medier24 fredag formiddag. 

– Hadde vi blitt spurt, hadde vi gjort det, sier NTBs nyhetsredaktør Christina Dorthellinger Nygaard til Medier24, og fortsetter:

– Samtidig er det viktig å påpeke at vi som presse har fått enormt mange tilganger i dette tronskiftet. NRK fikk for første gang levende bilder av at kongen ble fraktet på katafalk gjennom salene, og vi har fått langt flere tilganger og rom denne gangen enn tidligere.

Dagbladet har stilt flere spørsmål til Slottet, deriblant: 

  • Hvorfor er ikke NTB spurt, slik de er blitt ved tidligere kongedødsfall?

  • Hvem har eventuelt tatt bildene av avdøde kong Harald?

  • Er det endret policy for dokumentasjon av avdøde konger?

Disse er foreløpig ikke blitt besvart. 

POST MORTEM: Slik så Dagbladets forside ut 19. januar 1991, to dager etter kong Olavs død.

– Synliggjøre rett person

I et eldre intervju med VG har Sven Gjeruldsen, som var assisterende kommunikasjonssjef ved Slottet og arbeidet tett på de kongelige i 25 år, forklart at fototradisjonen har lange røtter i Norge.

De døde ble fotografert så raskt som mulig, enten samme dag eller like etter. 

Også kong Olavs far, Haakon, ble fotografert post mortem. Det samme ble Oscar II, farfar til kronprinsesse Märtha og grandonkel til kong Haakon, ifølge avisa.  

– Det er en gammel tradisjon i Europa at monarker blir fotografert etter å ha avgått ved døden. Før fotografiets tid ble dette ofte gjengitt i maleri eller tegningsform. Bakgrunnen skal være at man på den måten synliggjorde at det var rett person som var gått bort. Tilsvarende ble gjort i Norge da kong Haakon og kong Olav gikk bort henholdsvis i 1957 og 1991, sa Gjeruldsen i 2013.