Kan kutte utgiftene:

Er boliglånet ditt i ferd med å bli for tungt å bære? Hvis belåningsgraden din er under 60 prosent, kan avdragsfritt lån være løsningen mange ikke vet at de har mulighet til.

LAVERE MÅNEDSUTGIFTER: Avdragsfrihet kan være en løsning dersom boliglånet blir tyngre å bære.
Foto: Gorm Kallestad / NTB

Kort fortalt

Renteradar varsler mulig renteøkning 24. september.

Avdragsfrihet kan hjelpe boligeiere med lav belåningsgrad.

Over halvparten av brukerne kan kvalifisere, ifølge Renteradar.

Eksperter advarer mot økt forbruk og dyr utsettelse.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

På neste rentemøte 24. september kan boliglånskundene få en ny kalddusj i form av en renteøkning. For mange er det allerede krevende å betjene boliglån i tillegg til høy inflasjon.

Advarselen kommer fra Sindre Noss, som er markedssjef i Renteradar. Han forteller til DinSide at avdragsfrihet på boliglånet kan være en løsning når det blir trangt.

FLERE TUSEN I FORSKJELL: Mange nordmenn blir lurt når de kjøper diamanter på ferie. Her er ekspertenes tips for å unngå diamant-fella. reporter: Maja Walberg Klev. Video: Embla Hjort-Larsen

– Mange Renteradar-brukere vi snakker med, er ikke klar over at det er mulig å få avdragsfritt boliglån når man har belåningsgrad under 60 prosent, forteller han til DinSide.

– Mange kjenner til rammelån, men ikke avdragsfritt boliglån, som ofte har lavere rente enn rammelån. Det månedlige terminbeløpet blir mer overkommelig når man bare betaler renter, sier Noss.

Har man belåningsgrad over 60 prosent, kan bankene bare gi avdragsfrihet i en kort periode, typisk seks måneder. Ligger man under 60 prosent, kan avdragsfriheten være permanent, eller gis fem år av gangen med stor sannsynlighet for forlengelse.

Sindre Noss
Sindre
Noss

Sindre Noss
Markedssjef og medgrunnlegger av Renteradar

Over halvparten kan få avdragsfrihet

52 prosent av Renteradars 330 000 brukere med boliglån har belåningsgrad under 60 prosent og kvalifiserer dermed for avdragsfritt lån, forteller Noss.

– Mange av dem er ikke klar over at de har denne muligheten, og avdragsfrihet er ofte det billigste alternativet til å få mer å rutte med hver måned. Alternativer som billån, forbrukslån eller kredittkort er mye dyrere.

– Kjøpte du bolig for drøyt fem år siden og har fulgt betalingsplanen på et annuitetslån som da hadde maks opplåning, er muligheten nå for avdragsfrihet stor. Nedbetaling og boligprisvekst vil ha redusert belåningsgraden din betydelig i perioden, forklarer han.

Eksempel: Fra 85 til 57 prosent belåningsgrad

Noss deler følgende eksempel med DinSide:

En person kjøpte en bolig i begynnelsen av 2021 til 5 millioner kroner. Vedkommende lånte maksimalt tillatt beløp den gang, 4 250 000 kroner, innenfor 85 prosent belåningsgrad, med nedbetalingstid på 25 år.

Nå i 2026 vil kunden ha igjen cirka 3,7 millioner kroner i utestående boliglån, etter å ha betalt totalt 550 000 kroner i avdrag de siste fem årene.

Boligkjøperen har i tillegg opplevd 30 prosent verdistigning på boligen – gjennomsnittlig prisøkning for brukte boliger for hele landet i perioden januar 2021 til juli 2026. Boligen er dermed nå verdt 6,5 millioner kroner.

Belåningsgraden er på 57 prosent (3,7 millioner delt på 6,5 millioner), og kunden kvalifiserer dermed for avdragsfrihet.

– Det månedlige beløpet man betalte i 2021, med under 2 prosent i boliglånsrente, var overkommelig for de fleste. Men med en rente nå over 5 prosent, som kanskje vil øke framover, er situasjonen en annen. Da kan avdragsfritt lån være en god løsning for mange flere enn de som benytter det i dag, forklarer han.

Vis mer
Vis mindre

Lånet skal betales en gang

Før du eventuelt søker om avdragsfrihet, anbefaler han først og fremst at du sjekker med banken om du har mulighet til å få det.

– Du må også være klar over at du fortsatt må betale renter og at rentebeløpet framover ikke blir mindre siden lånet heller ikke blir mindre.

– Boliglånet skal jo betales en gang – med avdragsfrihet bare utsetter man det?

– Det er riktig, men samtidig opplever mange at det er perioder i livet hvor økonomien er anstrengt. I disse periodene vil avdragsfritt boliglån ofte være den beste løsningen framfor dyrere alternativer.

– I tillegg er det mange eldre som ønsker litt mer å rutte med i pensjonstilværelsen. De må ikke etterlate boligen gjeldfri til arvinger så lenge belåningsgraden er lav. Avdragsfrie lån er for eksempel mye billigere enn såkalte seniorlån.

– Hvem bør ikke velge avdragsfritt lån?

– Har man råd til å betale avdrag, er det en god løsning for de fleste. Det kan ses på som et alternativ til sparing og boliglånsrenten er høyere enn sparerenta.

– Derfor sparer man mer på å betale ned boliglån, enn å ha penger på sparekonto i banken. Mange trenger disiplinen med å betale jevnt ned på boliglånet og avdragsfrihet kan fort lede til økt forbruk som kanskje ikke er nødvendig.

– Ikke like lukrativt nå

Økonomirådgiver og «Luksusfellen»-programleder Lene Drange er tydelig på at avdragsfrihet var mye gunstigere før da renta var lavere enn den er nå.

– Da var det en kjempedeal. Men nå som den er relativt høy, er det ikke like lukrativt, forteller hun.

Drange peker også på at utviklingen i boligprisene og egen gjeldsgrad er avgjørende for hvor lurt avdragsfrihet er.

Et viktig aspekt for «Luksusfellen»-programlederen er hvordan du bruker pengene. Drange er enig med Noss om at det ikke er spesielt lurt med avdragsfritt lån dersom pengene bare går inn i det daglige forbruket og fører til økt forbruk.

– Hvis du gjør det for å ha 8000 kroner ekstra i måneden, blir det dyrt. Hvis du derimot får gjort noe nyttig med pengene, som å investere i noe som gir avkastning eller dekke utgifter i privatøkonomien, kan det vært lurt.

Lene Drange

Lene
Drange

Lene Drange
Privatøkonom

Foto: Lars Myhren Holand

Drange forteller at det er flere som velger avdragsfrihet i en periode i forbindelse med for eksempel oppussing eller studie. Det mener hun er en fornuftig løsning.

Når det gjelder investering, ser hun en utfordring i den høye renta på boliglån. Du er nemlig nødt til å ha mye høyere avkastning i investeringene nå enn da renta var lavere for at det skal lønne seg.

– Hvis du skal bruke pengene til investering, er du avhengig av at avkastningen er høyere enn boliglånet. Da er det bare å glemme rentefond og høyrentekonto, og heller satse på for eksempel et globalt indeksfond. Du er nødt til å få noe ut av pengene og være ganske sikker på det du gjør, understreker hun.