Tim Andrews levde i 271 dager med en genmodifisert grisenyre før han fikk et menneskelig donororgan.

NYRE: Tim Andrews levde med en grisenyre i 271 dager i påvente av et menneskelig organ. Bildet viser en genmodisfisert grisenyre som blir transportert. Foto: AFP / NTB

Amerikanske Tim Andrews (67) fikk nyre fra en gris i påvente av en menneskelig donor. 

Andrews hadde nyresvikt i sluttstadiet på grunn av diabetes type 2, og fikk derfor en midlertidig erstatning 25. januar 2025,  ifølge Sky News.

Ny rekord

Han levde med transplantasjonen i 271 dager, som er den lengste perioden noen har levd etter transplantert nyre fra svin til menneske.

Andrews sa at transplantasjonen ga ham «håp» og sparte ham for måneder med å måtte dra til sykehus for å få blodet filtrert av en dialysemaskin, skriver BBC.

Til slutt sviktet griseorganet og Andrews trengte en kort dialyseperiode på 82 dager, før en menneskelig donor ble funnet.

TRANSPLANTASJON: Første gang et menneske fikk en grisenyre. Foto: AFP / NTB

Leger og forskere utforsker nå såkalte «Xenotransplantasjoner», altså bruk av organer fra andre arter, på grunn av mangel på organer for transplantasjoner.

I USA venter over 100 000 mennesker på en ny nyre, det kan ta opptil sju år å komme til topps på listen, men folk lever i gjennomsnitt bare fem år på dialyse.

I Norge venter over 600 personer på å få ett nytt organ, ifølge statistikk fra Stiftelsen Organdonasjon. 

Risiko for smitte

For å kunne bruke et griseorgan som donor til et menneske, må det først gjennom 69 genmodifikasjoner. Disse fjerner noen funksjoner i griseceller som immunforsvaret vårt oppdager og angriper, skriver BBC. 

Griser blir sett på som det ideelle dyret for «Xenotransplantasjon». Organene deres har omtrent riktig størrelse.

Overlege Pål Dag Line har tidligere uttalt til NRK at det finnes en del hinder bak å få nok grisenyrer. 

– Dyrene må leve i helt unaturlige miljøer, for at det skal være mulig, har overlege Pål Dag Line tidligere uttalt til NRK. 

Den gang påpekte han at det finnes en del hinder for å få nok grisenyrer. 

Samtidig finnes det en risiko for smitte av sykdommer og virus som mennesker ikke har. 

Overlegen hadde likevel den gang tro på at nordmenn kan gå rundt med grisenyre i kroppen en gang i fremtiden, som er det tryggeste og enkleste organet å forske på. 

Flere forsøk

Dette er ikke første gang et menneske har fått transplantert en grisenyre. 

I 2024 skrev flere medier om Rick Slayman (62) som ble den første levende til å få behandlingen, som da var et enormt gjennombrudd. 

Bare noen måneder etter døde Slayman, men ingenting tyder på at hans død var et resultat av transplantasjonen, ifølge CNN.

Lisa Pisano (54) fikk også operert inn grisenyre, da hun var for syk til å stå på ventelisten, skrev VG.

FØRSTE KVINNE: Lisa Pisano etter nyretransplantasjonen. Foto: AP / NTB

Pisano er den første kvinnen som får transplantert inn en grisenyre.

– Jeg tok en sjanse. I verste fall, hvis dette ikke hadde funket, så kanskje det hjelper den neste personen som trenger det. Eller personen etter det igjen, sa hun til nyhetsbyrået AP.