Det som ikke eksploderte i Leipzig, kan likevel vise seg å bli en gnist.

To droner, et ukrainsk fraktfly og en tysk flyplass har nå havnet i sentrum av Europas voksende frykt:

At Russlands skjulte krig mot Vesten kan komme ut av kontroll.

Ifølge The New York Times mener eksperter og vestlige tjenestemenn at det mislykkede droneangrepet mot Leipzig/Halle lufthavn inngår i et farlig mønster av russisk sabotasje i Europa.

Kolliderte med fly

Tyske myndigheter har denne uka pekt direkte på Russland og slått fast at russiske statlige aktører sto bak det mislykkede droneangrepet mot Leipzig/Halle lufthavn 4. august.

HYBRIDANGREP: Tysk antiterrorpoliti og en bomberobot avbildet på flyplassen i Leipzig 5. august, dagen etter at en drone med eksplosiver ble funnet nær rullebanen. Foto: Reuters / NTB

Én drone traff et parkert ukrainsk fraktfly. En annen skal ha kollidert med et fly under avgang. Ingen av dem detonerte.

Hadde de gjort det, kunne utfallet blitt dramatisk.

– Dette kunne hatt rystende konsekvenser for menneskeliv og europeisk luftfart om det hadde lyktes, sa Sveriges statsminister Ulf Kristersson tirsdag, ifølge Expressen.

Planer om brannbomber

Flyplassen i Leipzig er ikke en hvilken som helst flyplass. Den brukes blant annet av Nato og av Antonov, det ukrainske selskapet som frakter tungt materiell.

Antonov-flyene brukes til transport av militære forsyninger og våpen til Ukraina. Dronene traff dermed et ømt punkt i Europas støtte til Ukraina.

LASTEFLY: Dronen ble funnet nær et ukrainsk Antonov-lastefly på rullebanen ved flyplassen i Leipzig i Tyskland. Foto: AFP / NTB

Leipzig-angrepet er det mest dramatiske i en rekke hendelser der Russland anklages for å stå bak sabotasje, brannstiftelser og planlagte angrep i Europa.

Blant det som trekkes fram, er planer om å plassere brannbomber på DHL-fraktfly, sprenge jernbanespor i Polen og sette fyr på lagre og kjøpesentre.

– Europeerne står overfor den harde sannheten at dette er den nye normalen, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen onsdag.

Rekrutterer i Danmark

Også Danmark slår alarm. Etterretningstjenesten PET har advart om at Russland rekrutterer personer i Danmark til angrep mot forsvarsbedrifter.

– Russland både planlegger og gjennomfører sabotasjehandlinger mot forsvarsbedrifter og forsvarsindustrien i Europa, heter det i en uttalelse fra PET.

ETTERFORSKES: Politiet på stedet etter et mistenkt politisk motivert brannangrep utenfor forsvarsselskapet Rohde & Schwarz i München. Foto: Louisa Off / Reuters / NTB

I Polen har det brutt ut brann ved en dronefabrikk. I Tyskland etterforskes mulige sabotasjeangrep mot en forsvarsleverandør i München og to transformatorstasjoner.

Hver for seg kan hendelsene virke som prikker på kartet. Samlet tegner de et mørkere bilde.

Putin svarer

Kreml nekter for å stå bak. President Vladimir Putin har antydet at tyske myndigheter kan ha plantet bevis. Samtidig har han skrudd opp retorikken mot Vesten.

– Hvis noen forsøker å trekke oss ned i næringskjeden og sluke oss, kan de få et slag i tennene, sa Putin på en pressekonferanse.

OPPSIKTSVEKKENDE: Putin får seg en overraskelse når en av hans nærmeste allierte utfordrer han på krigen i Ukraina. Video: AP / Christian T. Castberg. Reporter: Fredrik Ouren Jostad.

Han la til at Russland er klare til å slå tilbake, «selv om disse haiene får stadig større appetitt og skarpere tenner».

Russland er presset i Ukraina. Framgangen på slagmarken er langsom, tapene store, og ukrainske angrep rammer stadig dypere inn i russisk oljeindustri, logistikk og militær infrastruktur.

I Putins verdensbilde er krigen ikke bare mot Ukraina, men mot «det kollektive Vesten» – landene som leverer våpen, etterretning og teknologi.

– Hatt mye flaks

– Jeg tror ikke de ønsker en tredje verdenskrig. Men de må vise alle at dette ikke er tiden for å utfordre dem, sier Piotr Krawczyk, tidligere sjef for Polens utenlandsetterretning, til The New York Times.

Nettopp derfor frykter vestlige tjenestemenn at Russland tester grensene.

Ikke med stridsvogner over en Nato-grense, men med droner, branner, cyberangrep og skyggeoperasjoner som er vanskelige å bevise og enda vanskeligere å svare på.

Nato er bygget for å avskrekke et åpent angrep. Spørsmålet er hva alliansen velger å gjøre når angrepene kommer i gråsonen, én hendelse av gangen.

ADVARER: USAs daværende Nato-ambassadør Julianne Smith, her sammen med daværende Nato-sjef Jens Stoltenberg i 2024, advarer om at russisk sabotasje i Europa kan «spore av». Foto: John Thys / AFP / NTB

– Russland har hatt ganske mye flaks, sier Julianne Smith, tidligere amerikansk Nato-ambassadør under Biden-administrasjonen, til The New York Times.

Hun advarer om at situasjonen kan endre seg brått:

– På et tidspunkt kommer dette til å spore av, noen kommer til å bli skadet. Og da vil alliansen stå overfor et helt annet dilemma.

Norge med klar støtte

Tyskland har svart med å stenge Russlands konsulat i Bonn, kalle inn den russiske ambassadøren og innføre ytterligere reiserestriksjoner. Nato-sjef Mark Rutte har uttrykt full solidaritet med Tyskland.

Statsminister Jonas Gahr Støre har også gitt klar støtte.

STØTTER UKRAINA: I august reiste statsminister Jonas Gahr Støre til Ukraina. Der besøkte han blant annet Lukianivska-distriktet i Kyiv som nylig var blitt rammet av russiske angrep. Foto: Javad Parsa / NTB

– Hybride angrep mot våre allierte vil ikke aksepteres og vil bli møtt med kraftige mottiltak. Vi vil ikke la oss avskrekke fra å stå opp for frihet og sikkerhet i Europa. Vår støtte til Ukraina er urokkelig, sa Støre i en kommentar til NTB.

Samtidig er handlingsrommet smalt. Svares det for svakt, kan det invitere til mer. Svares det for hardt, kan det åpne døra til konflikter ingen av partene ønsker seg.

Økende frustrasjon i Kreml

Wall Street Journal har snakket med flere vestlige kilder som frykter at Russland kan gå videre og ramme logistikk- og forsyningsknutepunkter i Europa.

En høytstående Nato-tjenestemann sier til avisa at Russlands risikovilje er økende.

ANGREP: Røyk stiger opp etter ukrainske droneangrep mot lagrene til den russiske netthandelgiganten Wildberries i St. Petersburg i juli i år. Foto: AP

Ifølge Wall Street Journal skyldes opptrappingen økende frustrasjon i Kreml over at Ukraina fortsatt får store mengder våpen, ammunisjon og andre forsyninger fra vestlige land.

Forsvarsanalytiker Mick Ryan har anslått overfor danske BT at Russland kan stå bak mellom 100 og 200 hybridangrep i Europa de siste åra. Samtidig mener han at strategien kan slå tilbake.

– Det ser ut til å ha motsatt effekt i Europa. Det virker som om sabotasje, droneangrep og attentater bare gjør at europeere står nærmere hverandre. Og dette gjør at europeere bruker mer penger på forsvar, Ukraina og Nato, sier Ryan.

Bekymret for framtida

Forsvarsanalytikeren får støtte av vestlige tjenestepersoner som overfor The New York Times insisterer på at NATO fortsatt har en avskrekkende effekt.

DRONEANGREP: Tyskland peker på Russland etter droneangrepet mot Leipzig/Halle-flyplassen. Video: AP / NTB. Reporter: Sander Aadalen

– Vår vurdering er at Vladimir Putin for øyeblikket forstår både hva artikkel 5 innebærer, og hvilke faktiske konsekvenser den ville få, sa Kaupo Rosin, sjef for Estlands utenlandsetterretning, i et intervju med et lokalt nyhetsmedium denne uka.

Han sa at den største bekymringen er framtida.

– Vi må sikre at Russland om seks måneder, ett år eller fem år fortsatt har den samme forståelsen av at NATOs avskrekking virker.