Akademisk frihet

Svensk akademia trenger noe tilsvarende Harald Eia-programmet Hjernevask for å røske opp i blindsonene, mener professor emeritus Bo Rothstein.

Bo Rothstein, professor emeritus fra Göteborgs universitet, mener svenske forskningsmiljøer har store blindsoner på grunn av ideologisk ensretting.
Foto: Kristin Jonassen Nordby

«Ensretting og ideologiske skylapper får akademikere til å lukke øynene for potensielt samfunnsviktig forskning og unngå ubehagelige konklusjoner», skriver den svenske professor emeritus og statsviteren Bo Rothstein ved Universitetet i Göteborg i en kronikk i det liberalkonservative tidsskriftet Axess.

Rothstein argumenterer for at de ideologiske skylappene utgjør en trussel mot den akademiske friheten i form av selvsensur og berøringsangst i Sverige, og at dette må belyses. Denne uken har han vært i Oslo for å diskutere dette på konferansen Vitenskap og demokratiet — under press? arrangert av Universitetet i Oslo.

Etterlyser mer selvrefleksjon

Rothstein etterlyser mer selvrefleksjon innad i akademia, spesielt i lys av alle debattene rundt akademisk frihet i kjølvannet av hendelsene i USA, Ungarn og Tyrkia. 

— Trusselen mot akademia som kommer innenfra, forblir ubelyst og udiskutert, mener han til Khrono.

Rothstein er en anerkjent forsker i Sverige. Han er medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, har tidligere mottatt ERC-stipend og har blant annet mottatt Sveriges Universitetslärarförbunds pris for nettopp å forsvare den akademiske friheten.

— Det er en manglende selvkritikk og selvrefleksjon innad blant svenske forskere. Det skyldes kanskje at vi aldri har hatt en Harald Eia i Sverige. Vi kunne trengt en sånn person. En som kan si: Neimen, keiseren har jo ingen klær på seg!

Rothstein viser til Eias serie Hjernevask fra 2010 som satte forskere opp mot hverandre for å få svar på spørsmålet om hva som egentlig skyldes arv og miljø. Serien skapte mye rabalder, og spesielt kjønnsforskere følte seg feil fremstilt. Serien fikk blant annet Fritt ords-pris.

Kjønnsforsker Agnes Bolsø beskrev tiden i etterkant som et helvete, i et intervju i NRK. 

Mann kledd i hvit t-skjorte holder forelesning.

Harald Eia stilte som viserektorkandidat ved UiO. Dette bildet er tatt etter at han holdt foredrag på Universitetet i Oslo i forbindelse med rektorvalgkampen.
Mats Arnesen

Det var flere forsøk på å få til en svensk versjon av den populære TV-serien, men SVT sa nei.

— Serien ble nok for ideologisk følsom for Sverige. Jeg har et inntrykk av at det finnes en bredere vilje at ta til seg slik kritikk i norske forskningsmiljøer enn i Sverige, sier Rothstein.

Mener forskere unngår visse tema

— Gjennom årenes løp har jeg sett flere eksempler på at det finnes tydelige begrensninger i hvilke tema forskere tar opp i forskningen og undervisningen.

Rothstein mener den ideologiske ensrettingen spesielt gjelder samfunnsvitenskap og humaniora, som han mener bryter med samfunnskontrakten de har med skattebetalerne.

— Forskerne skal selv velge teorier, tema og metoder for hva og hvordan de skal forske, mot at de belyser samfunnsproblemer, understreker han.

Her er noen av temaene han mener er underdekket i forskningen, og slik begrunner han disse blindsonene: 

  • Guttene som ikke lykkes i skolen. Til tross for at dette utgjør et stort samfunnsproblem der flertallet av guttene som blir rekruttert til gjenkriminalitet har mangelfull skolegang, så er dette lite forsket på.

  • Manglende integrering av innvandrere. Forskere har vært mer opptatt av samfunnsstrukturer enn å lytte til hva personer som bor i utsatte områder opplever og mener.

  • Æresrelatert vold. Temaet var forskningsmessig tabu i mange år, fordi forskere var redde for å bli stemplet som rasister.

  • Evidensbaserte undervisningsmetoder i skolen. Forskere har av ideologiske grunner valgt å se bort fra visse pedagogiske metoder, selv om disse er evidensbaserte.

— Har lagt til rette for angrep

— Hva skiller din kritikk fra kritikken som kommer fra ytre høyre-siden mot det de mener er et akademia med ideologisk vridning, ikke minst i USA og også Storbritannia der de har innført en egen lov for å sikre ytringsfrihet i akademia?

— Jeg har ingenting godt å si om Trumps angrep mot akademia. På den annen side har universitetene lagt til rette for dette angrepet. Mangfoldspolitikken, såkalt DEI, har ført til ekstreme tiltak, der mange har gått bort fra meritokratiet på grunn av ideologi, sier Rothstein og legger til:

— Om man skal forsvare den akademiske frihet, må man leve opp til akademiske krav.

— Trusselen mot akademia som kommer innenfra forblir ubelyst og udiskutert, sier Bo Rothstein, professor emeritus fra Gøteborgs universitet.
Kristin Jonassen Nordby

— Hva tenker du om loven om ytringsfrihet som er innført i Storbritannia? 

— Jeg tror loven virker mot sin hensikt. Det er en ulykkelig og destruktiv utvikling, slår han fast.

— Men har ikke universitetene i all tid vært mer radikale og liberale enn folk flest? Er ikke det i universitetenes natur? 

— Historisk er det også mange konservative tenkere som har kommet fra akademia. For eksempel Carl Smith. Universiteter skal være radikale og stille spørsmål ved vedtatte sannheter. Samtidig skal universitetene være konservative. De skal ikke bli overbevist uten bevis, sier Rothstein.

— Jeg pleide å si til mine doktorgradsstudenter at de måtte være barrikadestormende revisorer.

Kritiserer universiteter for «innavl»

Om det stemmer at den svenske forskningssektoren er for ensrettet, hva skyldes det i så fall? Rothstein tror det blant annet kan skyldes forskningssystemet og hvordan det er bygget opp.

— Det er mye innavl der professorer rekrutterer unge forskere som understøtter deres eget syn. Doktorgradsstipendiaten tilpasser seg sine veiledere, postdoktoren tilpasser seg til prosjektet. De fleste forskerne er blitt over 35 år når frihetens klokke slår. Dette åpner ikke for kritisk nytenkning.

Rothstein mener en mulig løsning på problemet er å gjøre som i USA, der doktorgradsstipendiatene må søke seg til et annet universitet når doktorgraden er godkjent.

— Et og samme universitet bør ikke stå for både utdanning og yrkesliv, mener han.

Når det gjelder kronikken om den ideologiske ensrettingen i svensk akademia, så forventet Rothstein en storm av motstemmer. Han har i stedet for blitt møtt av rungende stillhet i Sverige, bortsett fra blant annet en lederartikkel i Göteborgs-Posten, som fremhever problemene han viser til.

— Jeg stusser over denne stillheten. Enten tar jeg feil, og da bør jeg bli møtt med kritikk. Jeg kommer ikke til å gi meg på dette, sier han.