Brann – Aalesund
TV 2 Play
En lang og varm klem deles mellom to søstre.
Kjærligheten er enorm.
Årsaken er både fin og vakker, men også mørk og dyster.
Dette intervjuet med søstrene Josefine og Milie Birkelund inneholder latter, tårer og glede, men også beskrivelser av å ha det ufattelig vondt.
– Jeg har sagt det tidligere, og det mener jeg, at hadde det ikke vært for søsteren min, så hadde ikke jeg vært her i dag, sier Milie.
Josefine spiller fotball for Brann i Bergen.
Milie er programleder for NRK-programmet «Unormal» og bor i Trondheim.
Storesøster er på besøk i Vestlandets hovedstad i et par dager.
– Sykt sta
De har sluttet å spille spill sammen. Konkurranseinstinktet er for stort hos begge, så det går ikke.
ERTERIS: Milie (til venstre) og Josefine har fulgt hverandre tett helt siden de var bitte små.
Foto: Privat
Men de har spilt mye på lag, likevel.
Nå sitter de tett inntil hverandre og forteller om hvordan de har hjulpet hverandre i situasjoner der de ellers hadde gitt opp.
Josefine var skadet og fikk beskjed om å legge opp.
Millie var syk og ville avslutte livet.
– Av de fem årene jeg spilte i Lyn var jeg skadet i tre av dem. Det er ganske sykt, sier Josefine.
NYOPERERT: Josefine Birkelund har vært satt på sidelinjen av to alvorlige kneskader.
Foto: Privat
To solide kneskader kunne satt en stopper for karrieren, det var i hvert fall det hun fikk beskjed om.
– Jeg har fått høre det så mange ganger. «Hvorfor gidder du?», «du må slutte med fotball», og «det finnes jo et liv etter karrieren».
Millie mener det er spesielt én egenskap søsteren som har gjort at hun fremdeles spiller.
– Du er så sykt sta!
Latteren runger ut over Tveitevannet i Bergen.
– Ja, det er riktig, sier Josefine.
Men, selv hvor dystert det høres ut, Brann-spilleren mener staheten har vært akkompagnert av en styrke hun ikke hadde fått om ikke storesøsteren hadde tilbrakt flere år i et mørke.
– Det er sant. Jeg har sett hvor langt nede hun har vært mentalt. Når hun har klart å stå gjennom det hun har klart, da skal jeg klare det også. Jeg har nok tenkt sånn, ja.
Selv om Milie har slitt med langt mer alvorlig sykdom enn en kneskade, er hun mektig imponert over lillesøsteren.
– Det at du alltid er så sinnssykt disiplinert og har jobbet knallhardt de gangene de fleste andre bare hadde gitt opp, det gjør meg utrolig stolt, sier Milie om hvordan Josefine har kjempet seg tilbake på banen.
STØTTE: Milie gir Josefine en god klem etter vel gjennomført kamp for Brann. Storesøsteren prøver å være på alle de kampene hun kan.
– Nå må du gi deg, jeg begynner å gråte, svarer Josefine, i en miks av tårer og latter.
Åpen om mentalt mørke
Milie har vært åpen om en oppvekst preget av usikkerhet, angst, til og med vold.
Josefine har alltid smilt.
– Du er så jordnær og omtenksom, du ser alle rundt deg. Du ser folk og tar vare på folk, også de som faller litt utenfor, er Milies attest til lillesøster.
Å falle utenfor kjenner Milie til, litt for godt.
NRK-programlederen har tidligere skrevet om vonde og brutale opplevelser.
Her er et lite, men beskrivende utdrag:
«Volden jeg ble utsatt for gravde fram et sår jeg også hadde hatt som liten. Det minnet meg på lille Milie som ble hengt ut av medelever fordi hun trodde at to jenter kunne være kjærester».
I flere år har hun kjempet mot noen hissige demoner.
Hun har følt seg annerledes. Slitt med å være seg selv.
– Jeg husker da jeg var fjorten. Da var jeg ganske syk. Jeg var veldig, veldig deprimert.
23-åringen var ikke som alle andre, samtidig var hun plaget av en bipolar lidelse, uten at noen visste det.
Bipolar lidelse, faser og symptomer:
-
Mani: En tilstand med unormalt oppstemt eller irritabelt humør, mye energi, lite søvnbehov og høy aktivitet.
-
Hypomani: En mildere og mindre hemmende utgave av mani.
-
Depresjon: En periode med dyp nedstemthet, lite energi, håpløshet og tapt matlyst eller interesse for ting.
-
Stabile perioder: Tid mellom episodene hvor humøret er helt normalt.
Kilde: Store medisinske leksikon
– Jeg har alltid følt at fokuset har vært veldig på meg fordi det har vært så mye greier med meg. Det har jo gjort at jeg føler at du ikke har fått nok oppmerksomhet.
– Klarte så vidt å bære meg selv
Da alt var som mørkest ville Milie ta sitt eget liv.
Nå er hun programleder i «NRK Unormal» og podkasten «Baksnakk». Der er 23-åringen et forbilde for flere som kjenner seg igjen.
Milie er tydelig på at det ikke hadde skjedd uten hjelp fra lillesøsteren.
– Det er veldig mørkt, men de gangene jeg har tenkt at jeg ikke orker eller vil mer, så har jeg sett for meg at hun står ved siden av meg og bare er der. Da har jeg tenkt at jeg skal fortsette å kjempe.
Milie henvender seg direkte til lillesøsteren.
– Du er en person som er der. Gjentatte ganger har du stått på siden og støttet meg. Du har egentlig vært storesøster, selv om det er min rolle. Det har jeg fremdeles litt dårlig samvittighet for, fordi jeg skulle ønske det ikke var sånn.
Samtidig som Milie har slitt med sitt eget mørke og depresjon, har hun hatt dårlig samvittighet overfor en lillesøster som har forsøkt å gjøre hverdagen lysere ved å smile.
– Jeg ønsket jo å gi deg den støtten tidligere også, men jeg klarte det ikke fordi jeg så vidt klarte å bære meg selv.
– Jeg vet at du er en person som kanskje føler at du må være blid, sier Milie til Josefine.
Brann-spilleren tenker seg om før hun svarer.
– Jeg føler jeg er blitt flinkere til å la det være en naturlig greie de siste årene. Da du gikk gjennom mye og var i de tøffe periodene, så ble det på en måte en vane. At jeg må ta på det smilet for å unngå at du får det enda verre. At jeg på en måte måtte være lyset.
Gir tilbake
For tre år siden fikk Milie diagnosen bipolar. Det har gjort livet lettere å leve.
Nå fungerer 23-åringen i hverdagen og gir tilbake så mye hun kan.
– Jeg prøver å være til stede på alle kampene jeg har mulighet.
Søndag er en parkbenk i Bergen byttet ut med tribuneplass på Ullevaal for å heie på lillesøster i Cupfinalen.
– Det vil bety sinnssykt mye hvis de vinner, men mest fordi jeg vet at det betyr så mye for Josefine.
Branns høyreback har tro på at det vil bli gøy for søsteren og resten av fansen på tribunen.
– Jeg gleder meg helt enormt. Det er jo en barndomsdrøm å kunne spille den for Brann også. Jeg har masse familie herfra, så det blir stort.
– Spesielt etter det sure tapet i Wien så tror jeg sjansen er stor. Vi har alt i våre hender.
TAP: Josefine Birkelund og Brann var sjanseløse i møtet med Austria Wien i kampen om Champions League-plass.
Foto: Armin Rauthner / BILDBYRÅN
Tirsdag røk Brann ut av Champions League så det sang med 0-4-tap i Wien.
– Er det en ulempe for Aalesund at dere fikk dere en trøkk?
– Det tror jeg absolutt. De bør være litt redde nå, sier Josefine Birkelund og gjør som hun stort sett alltid gjør, hun ler.