En russisk båt i norsk arrest på Svalbard har skapt hodebry denne uken.
Russland har reagert kraftig. De anklager Norge for blokade og kaller dette piratvirksomhet. Putin bruker ordet statsterrorisme om beslag av sivile fartøy.
– Et passende svar vil følge, sier talsperson Maria Zakharova.
Den norske regjeringen ligger lavt. Det er tyst fra Støre og utenriksministeren. Beskjeden er at dette er en pengeinnkrevingssak mellom Ukraina og Russland som Norge ikke har noe med.
Men Norge er innblandet likevel.
For fartøyet «Professor Moltsjanov» ble tatt i arrest av Sysselmesteren på Svalbard.
Det skjedde etter at det ukrainske energiselskapet Naftogaz gikk til norsk rett og fikk medhold i å ta arrest i skipet.
Det kan man jo bli engstelig av.
PÅ JOBB: Russlands president Vladimir Putin under Eastern Economic Forum i Vladivostok i Russland 3. september. Foto: Aleksandr Zholobov / Reuters / NTB
– Kanskje ikke så smart å bringe Ukraina-krigen til Svalbard, skriver Klassekampens Bjørgulv Braanen på Facebook.
Men hva er alternativet? At norsk rettsvesen skal ta hensyn til om russerne blir sure?
Det er nok nettopp slike reaksjoner Russland ønsker seg.
Så er Svalbard spesielt. Russland har en permanent tilstedeværelse i Barentsburg, men det er norsk territorium.
Selv om regjeringen prøver å signalisere at saken kun er juridisk, er den også ekstremt politisk.
Det er mer enn pengene ukrainerne er ute etter. De vil ansvarliggjøre Russland.
Det er fullt forståelig om nordmenn blir skremt.
Samtidig er truende russisk språk mot Norge ikke nytt. Norske diplomater blir rutinemessig kalt inn på teppet. Russland har gjentatte ganger anklaget Norge for brudd på Svalbardtraktaten.
At russiske myndigheter bruker store ord etter at et statlig fartøy er tatt i arrest, er som forventet.
TATT I ARREST: Det russiske skipet «Professor Moltsjanov», her avbildet utenfor Arkhangelsk i mars 2017. Foto: Irina Skalina / SipaUSA
Norske myndigheter har også tidligere holdt tilbake russiske fartøy, med russiske protester som svar. Det har ikke utløst noen sikkerhetspolitisk krise.
Denne saken er likevel annerledes. Det er snakk om russisk statseiendom og et ukrainsk milliardkrav.
Men antakelig vil også denne saken først og fremst fortsette i rettsvesenet.
Det er det som har skjedd i land rundt oss.
Naftogaz har bedt domstoler i flere land om hjelp til å få tak i russiske verdier.
Selskapet ble tilkjent milliarderstatning etter at Russland okkuperte og annekterte Krym og med det Naftogaz’ gassfelt der i 2014.
Russland nekter å betale.
ER PÅ SVALBARD: Russerne driver gruvevirksomhet i Barentsburg. Foto: Helge Mikalsen / VG
Derfor leter Naftogaz etter russiske statlige eiendeler i andre land og ber lokale domstoler om å sikre dem.
I Finland er russiske verdier for over 40 millioner euro tatt i beslag på Naftogaz’ begjæring. De er ennå ikke overført til Naftogaz.
Også i Frankrike og Østerrike har Naftogaz gått etter russisk eiendom, med mål om auksjon.
Det kan også skje i Norge. Naftogaz har bedt norsk rett om å få tvangsselge «Professor Moltsjanov».
Dersom de får medhold i det, vil nok ordbruken fra Moskva gires ytterligere opp.
Men det er heller ikke unikt at kreditorer bruker norsk rett i et forsøk på å få tak i russiske verdier på Svalbard.
Yukos Capital har krevd utlegg blant annet i hele eiendommen Barentsburg. Selskapet tapte i Nord-Troms og Senja tingrett i mai, men har varslet en anke.
Vår russiske nabo svarer ofte med trusler. Noen er først og fremst bløff og retorikk.
Samtidig har Russland vist at landet både kan og vil bruke sabotasje, påvirkning og andre virkemidler mot europeiske land.
Det er dette som gjør balansegangen vanskelig. Vi må vi ta russiske trusler på alvor uten å la oss skremme av ethvert utspill derfra.
Russland har interesse av det siste. Frykt kan skape motstand mot å stå opp mot Russland, og i neste omgang svekke støtten til Ukraina.
Derfor betyr det noe hvordan vi omtaler disse sakene.
Når Putin bruker ord som statsterrorisme, betyr ikke det at Norge står overfor en sikkerhetspolitisk krise.
Det betyr at Putin vil at dette skal fremstå langt mer dramatisk.
Vi bør ikke hjelpe ham med det.
At Russland svarer med truende språk er ikke ubetydelig. Men noe annet ville nesten vært mer overraskende.
Les også
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.