- Katarina Dybvik Sunde er Toppseriens suverene toppscorer med 20 mål på 13 kamper.
- Nå forteller hun om sin reise fra en vanskelig oppvekst med ADHD og mobbing til suksess på fotballbanen.
- Søndag er hun og Aalesund klare for en historisk cupfinale mot Brann.
Vis mer
– Jeg har hatt mine fjell å klatre, falt ned og klatret opp på nytt. Hadde det ikke vært for mamma, pappa og familien min, tror jeg ikke at jeg hadde vært her.
VG møter Katarina Dybvik Sunde (28) på Ålesunds varmeste, og ifølge de lokale, eneste sommerdag. Selv har superspissen vært brennhet gjennom hele sesongen:
Med 20 mål på 13 kamper er hun Toppseriens overlegne toppscorer. Tidligere i år scoret hun syv mål i én og samme kamp.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle stå her i dag, med disse prestasjonene. Det er bare helt sykt.
Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
Søndag vil hun skyte nyopprykkede Aalesund til et historisk cupgull på Ullevaal stadion, i finalen mot Brann.
Endelig lever hun drømmen på den største scenen i Norge. Men veien til toppen har vært høyst uvanlig.
Nå vil Katarina dele sin historie.
Foto: Privat
Hun vokste
opp i Langevåg
utenfor Ålesund.
Hjemme var det trygt, med foreldrene og to brødre. Hvis livet var tøft, snakket de sammen.
– Det er noe som er blitt integrert i meg, som har betydd veldig mye for oss. Vi har lært at vi kommer best ut av å snakke høyt om ting.
Men utenfor hjemmet var det annerledes.
Katarina hadde konsentrasjonsvansker, mer energi enn hun klarte å håndtere, og en tendens til å snakke før hun rakk å tenke. På skolen satt hun ofte alene igjen i klasserommet når det var friminutt, minnes hun.
Katarina følte ikke at hun passet inn med de andre elevene – og opplevde utestengelse og mobbing.
Foto: Helene Husvik / VG
Katarina oppdaget en Facebook-chat full av baksnakking og stygge karakteristikker.
«Taper.» «Ingen vil være med deg.»
Hun husker godt følelsen av å bli valgt bort – avtaler som plutselig ble avlyst, venner som fant på noe annet uten henne.
– Det var veldig sårende at det i bunn og grunn ikke kostet så mye å droppe meg.
Katarina Dybvik Sunde (28)
- Fra Langevåg utenfor Ålesund.
- Spiller spiss for Aalesund (tidligere kjent som Fortuna Ålesund). Har tidligere spilt for Herd, Byåsen, Arna-Bjørnar og Åsane.
- Toppscorer i Toppserien med 20 mål på 13 kamper, dobbelt så mange som sin nærmeste utfordrer.
- Kåret til årets spiller i 1. divisjon i fjor.
Vis mer
Katarina gikk i 7. klasse da hun fikk ADHD-diagnosen.
Energien fikk hun utløp for i alle aktivitetene hun drev med: sportsdrill, håndball og fotball. Spesielt fotballen med brødrene og naboguttene ble et fristed for henne.
Foto: Privat
– Da hadde jeg det fint. Fotballen er blitt min plass der jeg ikke tenker på noe annet – også den dag i dag.
Også hjemme opplevde hun god støtte:
– Mamma og pappa har alltid sagt til oss barna at vi kan bli akkurat det vi vil, og at vi får til akkurat det vi vil.
De fleste fredags- og lørdagskveldene under oppveksten tilbrakte Katarina hjemme med foreldrene.
– Du har jo lyst til å være som alle andre, og at folk har lyst til å være med deg. Det opplevde ikke jeg. Du får vonde tanker når du sitter helt alene mens alle andre har venner å være med på fritiden.
Foto: Privat
Hanne-Lise Dybvik Sunde (52) blir rørt når hun tenker tilbake på hvordan datteren hadde det.
– Det var vondt for oss som foreldre å stå på utsiden og se skuffelsen hun opplevde, sier moren.
– Vi har aldri vært opptatt av diagnose. Det som er viktig, er livskvaliteten til barna våre – at de har muligheten til å bli sitt beste jeg og hva vi kan gjøre for å legge til rette for det.
Foto: Privat
Da hun begynte på
ungdomsskolen,
stilte Katarina seg
opp foran klassen.
Så fortalte hun de nye medelevene om ADHD-diagnosen. Hun så det som en tidlig mulighet til å forklare hvorfor hun kunne oppleves som annerledes.
Det var ikke dermed sagt at omgivelsene alltid forsto, mener hun.
– Mange tror at ADHD er en sykdom, men det er det jo ikke. Det er en diagnose. Og betegnelsen blir ofte brukt som et skjellsord. Det plager meg.
Men Katarina hadde Ida.
De ble kjent i syvårsalderen og har hatt uendelige timer sammen på Lil-Tun, den lokale fotballbanen, hvor de slo innsidepasninger til hverandre – helt til de klarte 100 på rad. I dag spiller de begge for Aalesund, men har også vært sammen i flere andre klubber.
Foto: Privat
– Ida betyr mer enn hun vet selv, tror jeg. Hun har liksom alltid vært der. Jeg vet at hvis det er noe, kan jeg komme til henne.
Katarina begynner å gråte og ler litt av seg selv mens hun tørker tårene.
– Som liten jente trodde jeg ikke at jeg i dag skulle kunne si at jeg faktisk har en barndomsvenninne hjemmefra.
Ida Skaar Kroken (27) beskriver Katarina som en som alltid har hatt veldig mye omsorg for dem rundt seg – og mye energi, på godt og vondt. Hun forsto ikke fullt ut hvor ensom venninnen egentlig følte seg i oppveksten.
– Men jeg skjønte det litt mellom linjene. Så jeg prøvde å være en god venn for henne. Hun har sagt i ettertid at det var godt å ha, forteller Ida.
– Det er veldig trist å si det, men ensomheten ble en normal følelse for meg, sier Katarina.
– Til slutt ble jeg vant til det.
Men da hun begynte på videregående, endret noe seg for Katarina.
Foto: Privat
Endelig fikk hun en egen gjeng der hun følte at hun hørte til.
De nye venninnene bodde egentlig bare rett over fjorden, men den sunnmørske geografien gjorde at Katarina måtte ta scooteren rundt – halvannen time hver vei.
– Da var vi alle skikkelig fornøyde. Da skulle vi være sammen.
Så skulle fotballen føre henne videre.
Som 22-åring flyttet Katarina til Bergen. Den første smaken på toppserielivet i Arna-Bjørnar ble ingen stor suksess, men i 1. divisjonsklubben Åsane begynte hun å bøtte inn mål.
Foto: Marius Simensen / Bildbyrån Norway
I 2022 ble hun ligaens toppscorer og avgjørende for at bergenserne rykket opp til Toppserien for aller første gang.
Katarina sier hun takket nei til flere større klubber, der hun kunne leve av fotballen. Men lykken snudde.
Trenerbytte og mindre spilletid gjorde Katarina rådvill og usikker på fremtiden.
– Fotball var ikke lenger noe gøy. Jeg var langt nede, veldig lei meg og følte meg alene, forteller hun.
– Det som var tyngst, var at de tankene jeg hadde da jeg var yngre, kom tilbake. Følelsen av ensomhet og av ikke å være god nok som jeg er.
Foto: Helene Husvik / VG
Hun ville komme seg bort. Hjem til mamma og pappa, vennene og Ålesund.
– Jeg har lært at selv etter veldig tunge perioder går det bra. Du må bare bruke personene rundt deg som er glade i deg – og stå i det.
Seks og et halvt år etter at Katarina forlot barndomsklubben, var hun i fjor vår tilbake.
Resultatet ble en av hennes beste sesonger noensinne:
Hun ble kåret til årets spiller etter 22 mål på 22 kamper for tangotrøyenetangotrøyeneAalesunds Fotballklubb kalles «tangotrøyene» på grunn av den spesielle draktfargen (tangofarge) de valgte da klubben var ny i 1914., som sikret opprykk til Toppserien for første gang siden 2009.
Foto: Helene Husvik / VG
Nå ligger Aalesund på en sensasjonell 2. plass og er søndag klare for en historisk cupfinale. Katarina har endelig fått sitt definitive gjennombrudd på fotballbanen – som 28-åring.
– Hvorfor har det løsnet ordentlig først nå?
– Jeg tror at det skyldes en god blanding. Jeg er mye tryggere på meg selv. Du vokser veldig som fotballspiller gjennom hver sesong og gjennom de personene du møter i klubbene du er i, svarer hun.
– Det handler også om å finne de riktige personene, spesielt å ha trenere og folk rundt i klubben som har troen på deg, og som vet hva du kan.
Foto: Helene Husvik / VG
Aalesund-treneren
er imponert over
stegene som
Katarina har tatt.
Martin Lindmark beskriver spissen sin som en viktig brikke i spillergruppen, både på og utenfor banen.
– Katarina har vokst veldig som spiller og er blitt mer enn bare en som scorer mål. Hun bidrar defensivt til laget på en ekstremt bra måte – og har en fin miks mellom å stille krav og å ha et godt humør.
På Color Line Stadion kommer trenerkollega Kjetil Rekdal tuslende forbi, på vei til søppelkassen. Under herrelagets trening må han kvitte seg med den brukte snusen.
– Jeg venter bare på at hun skal slå meg nåslå meg nåRekdal forteller ivrig om sin personlige målrekord: I belgiske Lierse scoret han som midtbanespiller 21 mål på 31 kamper i 91/92-sesongen. Den eneste som var foran på toppscorerlisten var Josip Weber, spissen til Anderlecht., gliser han da han får øye på Katarina.
Foto: Helene Husvik / VG
Som utdannet barnehagelærer elsker Katarina jobben på en barneskole ved siden av fotballen. Og etter sist jul møtte hun Preben (28).
– Han har vært en åpenbaring.
Nå har kjæresteparet akkurat flyttet inn i en ny leilighet sammen.
– Jeg er en person som av og til trenger å bli håndtert på en spesiell måte. Du må ha tålmodighet med meg. Og det har han.
Foto: Privat
Katarina tror det kan være vanskelig for noen å forstå hvorfor hun velger å være så åpen om utfordringene hun har hatt.
– Mange tror nok at jeg gjør dette for oppmerksomhet. Men jeg gjør det oppriktig fordi jeg tror det blir bedre for meg i hverdagen når folk vet hva jeg har gått gjennom. At det blir lettere å forstå meg. Og jeg har lært at du kommer lengst i livet med ærlighet.
28-åringen tror denne innstillingen har vært avgjørende for at hun i dag presterer som hun gjør.
– Det er som om ti kilo letter fra skuldrene dine. Du trenger ikke fortelle det til alle, men du kan si det til noen. Gjennom oppveksten har jeg lært at det er godt å være åpen.
På kroppen har hun flere tatoveringer, blant annet en for hver av foreldrene.
Foto: Helene Husvik / VG
Flere studier har vist at ensomhet er et økende problem i den norske befolkningen. Katarina mener det er et hett tema også i fotballen.
– Det er veldig dumt at det ikke blir pratet mer om.
– Det er veldig vanskelig å prestere når du har det tungt. Da tror jeg det er viktig at man føler man har noen man kan gå til.
Trenger du noen å snakke med?
Telefonnummer:
Mental Helse: 116 123
Røde Kors: 800 33 321
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat: https://www.soschat.no
Hvis du trenger hjelp, ta kontakt med fastlegen, legevakt eller skolehelsetjenesten.
Ring 113 hvis det er fare for liv.
Vis mer
Nylig scoret Katarina hattrick – på tribunen satt landslagssjef Gemma Grainger.
At A-landslaget skulle bli aktuelt for Katarina, som aldri har spilt aldersbestemte landskamper, hadde hun aldri trodd.
– Jeg har ikke hatt kontakt med landslagsledelsen, og det har jeg ikke forventninger om heller. Men det er kjekt med oppmerksomheten, at folk ser at jeg scorer mål og presterer.
Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
Først venter uansett cupfinalen, mot det eneste laget som har vært bedre enn Aalesund denne sesongen: regjerende seriemester Brann.
Katarina ser for seg den lille jenta hun var, hun som følte seg oversett.
– Jeg tror jeg hadde vært veldig, veldig stolt av den jeg er i dag. Stolt over at jeg alltid har hatt troen på meg selv, aldri har gitt opp meg selv og mine ferdigheter, sier hun.
– Hadde jeg sett meg selv nå … jeg vet ikke om jeg hadde trodd på det selv.
