Saken oppsummert
• Regine Elvevold sier BPA gjør det mulig å date og ha et seksualliv.
• En doktorgradsavhandling viser at 67 prosent av personer med funksjonsnedsettelse heller vil unngå seksuell aktivitet enn å be om hjelp fra assistent.
• Forsker Ingrid Thunem mener taushet og usikkerhet rundt seksualitet i BPA kan føre til at både brukere og assistenter blir utrygge på grenser.
• Mange assistenter mangler opplæring: 52 prosent sier de ikke har nok kunnskap om lovverket, og bare 14 prosent har fått retningslinjer fra BPA-leverandøren.
• Fagpersoner anbefaler tidlig og tydelig kommunikasjon, skriftlige avtaler og avklaring av grenser mellom bruker og assistent.
– Jeg trenger jo assistanse med veldig mye, enten når jeg er på date eller jeg har besøk her, sier Regine Elvevold.
Elvevold har hatt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) siden hun var 14 år, og er vant til å spørre assistentene om tilrettelegging i forbindelse med seksuelle aktiviteter.
– Alle har jo et behov for å date og være aktiv på den måten. Fordi jeg har BPA, har jeg muligheten til å date på lik linje med alle andre.
Hva er BPA?
Brukerstyrt personlig assistanse bidrar til at funksjonshemmede som trenger praktisk bistand kan administrere sin egen hverdag selv.
De kan selv bestemme hvem som skal være assistenter, hva assistentene skal bistå med, og til hvilke tider.
Ordningen gir funksjonshemmede hjelp til å gjøre ting som andre kan gjøre selv.
For eksempel: Kle på seg og gjøre husarbeid, komme seg til skole og arbeidsplass, handle og lage mat, være sammen med venner og familie og engasjere seg i samfunnet.
Retten til brukerstyrt personlig assistanse er imidlertid begrenset.
Kilde: Norges Handikapforbund
Assistent Nora Vang hjelper Regine Elvevold med de fleste ting i hverdagen.
Foto: Elena Bulai Løvland / NRK
Men ikke alle er komfortable.
67 prosent av personer med funksjonsnedsettelse svarer at de heller ville unngå seksuell aktivitet enn å få hjelp til den.
Det kommer fram i doktorgradsavhandlingen til Ingrid Thunem ved VID vitenskapelige høgskole.
– Det handler ikke bare om å ha sex, men det handler også om at man unngår å date, å ha en kjæreste, kysse, kline. Man undertrykker hele delen av å være intim, sier Thunem.
Forskeren har forsket på seksualitet blant funksjonshemmede med BPA.
I fjor hadde 4.447 personer BPA i Norge.
Thunem sier det er flere grunner til at mange unngår å be om hjelp.
– Men i materialet mitt sier 76 prosent at de er redde for at assistenten skal føle seg ukomfortabel hvis man tar det opp, og noen er nok redde for å tråkke over grensen.
Dette svarte brukere og assistenter i undersøkelsen
Funn fra spørreundersøkelsene i Ingrid Thunems doktorgradsavhandling ved VID vitenskapelige høgskole.
Brukere / arbeidsledere (67 respondenter)
- 76 prosent fryktet at samtaler om seksuell helse ville gjøre assistenten ukomfortabel.
- 76 prosent mente at BPA-leverandørene må tilby kurs, veiledning og råd om seksuell helse.
- 67 prosent ville heller unngå seksuell aktivitet enn å be assistenten om hjelp.
- 67 prosent opplevde at de hadde nok kunnskap om hva som er lovlig og tillatt å assistere med.
- 50 prosent syntes det var ukomfortabelt å snakke om seksuell helse generelt med assistentene sine.
Personlige assistenter (91 respondenter)
- 81 prosent mente det er helt avgjørende at BPA-leverandørene tilbyr opplæring om seksualitet og seksuelt medborgerskap.
- 80 prosent syntes det var uproblematisk å tilrettelegge for romantikk.
- 60 prosent syntes det var uproblematisk å assistere med å tilrettelegge for sex med en partner.
- 61 prosent trodde at den funksjonshemmede ville føle seg ukomfortabel dersom assistenten tok initiativ til å snakke om seksualitet eller seksuell tilrettelegging.
- 52 prosent oppga at de manglet nok kunnskap om lovverket knyttet til seksuell tilrettelegging.
- 49 prosent syntes det var uproblematisk å assistere med onani (masturbasjon).
- 48 prosent opplevde at de hadde nok kunnskap om hva som er lovlig og tillatt.
- 43 prosent ville føle seg ukomfortable dersom brukeren tok opp disse temaene med dem.
- 14 prosent svarte at de hadde mottatt retningslinjer eller veiledning fra sin BPA-leverandør.
– Assistenten bør gå ut av rommet
Thunem mener taushet om seksualitet i verste fall kan føre til seksuelle overgrep mot både assistenter og personer med funksjonsnedsettelser.
– Fordi man ikke vet hvor grensene går eller fordi man ikke tør.
Forsker Ingrid Thunem mener det er viktig å skille mellom tilrettelegging og aktiv deltakelse.
Foto: Elena Bulai Løvland / NRK
I Norge er det ulovlig å kjøpe sex.
Forskeren understreker at assistenten ikke skal delta aktivt, men tilrettelegge for seksuelle aktiviteter.
– Så enkelt som å åpne ei tube med glidemiddel, finne fram hjelpemidler, hjelpe til med å ta på sexy undertøy når man skal ha sex med partneren.
– En generell regel er at assistenten bør gå ut av rommet når det foregår, enten det er onani eller sex med partner, og så heller komme tilbake etterpå for å bistå med opprydningen.
Behov for kunnskap
Regjeringen har en strategi for seksuell helse der målet er at alle skal ha mulighet til god seksuell helse og få ivaretatt sine seksuelle rettigheter.
Men i forskningen sin konkluderer Thunem med at nasjonale retningslinjer og lovverk ikke er tydelige nok.
52 prosent av assistentene svarte at de manglet kunnskap om lovverket rundt seksuell tilrettelegging.
Regjeringen har opprettet et ekspertutvalg som skal se på BPA-ordningen, opplyser divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.
– Det skal vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse, og de leverer en rapport mot slutten av året, sier Brandstorp.
Divisjonsdirektøren er positiv til forskningen.
– Og at vi med det får ny kunnskap, sier hun.
Bare 14 prosent av assistentene svarte at de hadde fått retningslinjer eller veiledning fra BPA-leverandøren sin.
– Når assistenter opplever usikkerhet rundt rollen sin, understreker det behovet for kunnskap, tydelige rammer og god opplæring, sier Terje Pedersen.
Han leder arbeidet med BPA-veiledning og kompetanseutvikling i Uloba, en av Norges største BPA-tilretteleggere.
Pedersen sier Uloba har jobbet med temaet i flere år og vil fortsette med det.
Mulig strategi
– Hvis du skal bli møtt som et helt menneske, så er seksualiteten en del av det, sier Wenche Fjeld.
Hun er førstelektor ved Universitetet i Innlandet og har tidligere jobbet med seksuell helse og personer med funksjonsnedsettelser.
– «Det er ingen som har spurt meg om dette før», det har jeg fått høre mange ganger.
Wenche Fjeld
førstelektor ved Universitetet i Innlandet
Fjeld mener assistenter og personer med BPA bør snakke om forventninger og grenser tidlig.
– Hvis man har personlig assistent, så bør man så tidlig som mulig i et arbeidsforhold avklare forventninger, grenser og retningslinjer for å bistå når det gjelder seksualitet.
Hun trekker fram tre råd:
1. Snakk om det
– Spør den du skal gi bistand til: Er det noe som er viktig i livet ditt, er det noe vi skal snakke om, er det noe jeg skal bistå med?
2. Be om råd
– Er det andre som må inn og være med på å finne ut av de retningslinjene og hvordan vi utfører ulik hjelp og støtte?
Fjeld forklarer at man kan søke råd hos blant annet lege, helsestasjon for ungdom eller spesialisthelsetjenesten, eller finne annen veiledning på nett.
3. Lag en tydelig avtale
– Dokumenter, få det skriftliggjort slik at alle forventninger er avklart, og også grenser for hva den enkelte kan gjøre og ikke gjøre ut fra sin kompetanse.
Tydelig kommunikasjon
– Assistentene er i utgangspunktet mye mer positive enn de funksjonshemmede selv, påpeker Ingrid Thunem ut fra spørreundersøkelsen hun har gjort.
80 prosent av assistentene svarte at det var uproblematisk å tilrettelegge for romantikk.
– Det viktigste for assistentene, som 86 prosent sier, er at det må være ryddige og ordentlige forhold rundt, og da er de åpne for å kunne tilrettelegge.
Assistent Nora Vang ser på seg selv som et likestillingsverktøy for Regine Elvevold.
Foto: Elena Bulai Løvland / NRK
For Regine Elvevold og assistenten Nora Vang er tydelig kommunikasjon og profesjonalitet viktig.
– Du har ikke vist noe usikkerhet i det, og du har også fortalt hvordan ting skal gjøres, og jeg blir heller ikke noe usikker.
Vang ser på Elvevold som nikker.
– Det er veldig viktig at man har en grunnleggende god og åpen kommunikasjon med assistenten fra starten: hvorfor er assistenten på jobb? hva er mitt assistansebehov? sier Elvevold.
Publisert
05.09.2026, kl. 20.39