Det legemeldte sykefraværet i Innlandet var 6,0 prosent i 2. kvartal 2026. Det er en økning fra 5,8 prosent i samme kvartal året før. Sykefraværet er dermed tilbake på nivået fra 2024, og Innlandet ligger på nivå med landsgjennomsnittet.
I vårt distrikt er det én kommune som skiller seg ut i fylkestoppen: Grue kommune er blant de kommunene med høyest sykefraværsprosent i Innlandet med 7,3 prosent – selv om det har vært en positiv utvikling i kommunen.
Sykefraværet varierer betydelig mellom kommunene i Innlandet. Høyest sykefravær hadde: Øystre Slidre: 7,5 prosent, Grue: 7,3 prosent, Etnedal: 7,3 prosent, Nordre Land: 7,1 prosent, Sør-Aurdal: 6,9 prosent.
– Etter nedgangen vi så i 2025, har sykefraværet økt igjen. Selv om økningen er moderat, er nivået fortsatt høyt. Sykefraværet påvirker både den enkelte, arbeidsplassene og samfunnet som helhet, sier fylkesdirektør Bjørn Lien i Nav Innlandet om totaltallene for fylket.
Kvinner har fortsatt høyest sykefravær
Kvinners sykefravær var 7,9 prosent i 2. kvartal, opp fra 7,7 prosent året før. Menns sykefravær økte fra 4,2 til 4,4 prosent. Kvinners sykefravær er fortsatt nær dobbelt så høyt som menns.
– Utviklingen viser at sykefravær fortsatt er en viktig utfordring i arbeidslivet. Det er behov for et fortsatt sterkt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere, helsevesenet og Nav for å forebygge fravær og bidra til at flere kan stå i arbeid, sier Lien.
Lavest sykefravær i Innlandet hadde: Dovre: 4,0 prosent, Tolga: 4,1 prosent, Åmot: 4,5 prosent, Nord-Fron: 4,7 prosent, Alvdal, Ringebu, Skjåk og Stor-Elvdal: 4,9 prosent.
Forskjellen mellom kommunen med høyest og lavest sykefravær er 3,5 prosentpoeng.
– De store forskjellene mellom kommunene viser at lokale forhold har betydning. Det er viktig å lære av kommuner og virksomheter som lykkes med å holde sykefraværet nede, sier Lien.
Helse- og sosialtjenestene skiller seg ut
Helse- og sosialtjenester hadde det høyeste sykefraværet blant næringene i Innlandet, med 8,6 prosent. Næringen stod også for klart flest tapte dagsverk, med 177 136 dager i løpet av kvartalet.
Andre næringer med høyt sykefravær var forretningsmessig tjenesteyting med 6,4 prosent og undervisning med 6,1 prosent.
– Helse- og omsorgssektoren er avgjørende for velferdssamfunnet. Når sykefraværet er høyt i denne sektoren, påvirker det både arbeidsmiljøet og tjenestene som innbyggerne mottar, sier Lien.
Høyest sykefravær blant eldre arbeidstakere
Sykefraværet var høyest blant personer i alderen 60 til 64 år, med 7,1 prosent. Gruppen 55 til 59 år hadde et sykefravær på 6,6 prosent. Lavest sykefravær hadde de yngste arbeidstakerne, 16 til 19 år, med 1,7 prosent.
Det gikk tapt 508 898 dagsverk som følge av legemeldt sykefravær i Innlandet i 2. kvartal 2026. Det er om lag 19 000 flere tapte dagsverk enn i samme kvartal året før. Kvinner stod for 308 699 av de tapte dagsverkene, mens menn stod for 200 199.
De fleste sykefraværstilfellene var relativt korte. 62 prosent av avsluttede sykefravær varte under én måned. Samtidig varte 10,4 prosent av tilfellene i minst 26 uker.
– De lange sykefraværene står for en stor del av de tapte arbeidsdagene. Derfor er tidlig oppfølging og tilrettelegging avgjørende for å få flere tilbake i arbeid raskere, sier Lien.