Gjennom mer enn 20 år med alvorlig sykdom, store operasjoner og gjentatte sykehusinnleggelser ble legene og helsepersonellet rundt kong Harald en viktig del av livet hans.

Rikshospitalet ble etter hvert et fast holdepunkt. Her ble han operert for kreft i 2003, gjennomgikk omfattende hjertekirurgi i 2005 og fikk senere både ny hjerteklaff og permanent pacemaker.

Gang på gang kunne kong Harald vende tilbake til familien og de kongelige pliktene etter behandling. Selv la han aldri skjul på hvor gode erfaringer han hadde som pasient – eller hvor mye hjelpen hadde betydd for ham.

BÅRESEREMONI: Mandag ble kong Haralds båre til Slottskapellet. Båren ble fraktet av kong Haakon og kongens barnebarn. Bilder fra NRK.

Det var også på Rikshospitalet han tilbrakte sine siste dager.

Kong Harald ble lagt inn 17. august etter komplikasjoner i forbindelse med behandling for blodsykdommen hemolytisk anemi. Behandlingen hadde ført til væskeansamling i kroppen, og noen dager senere ble det kjent at sykehusoppholdet måtte forlenges.

TAKKNEMLIG: Kong Harald smilte og ble møtt med applaus da han forlot Rikshospitalet etter kreftoperasjonen i 2003. Harald dro direkte til Kongsseteren hvor han og dronning Sonja tilbrakte jule- og nyttårshelgen. På bildet tok han farvel med legene som opererte ham. Foto: Knut Fjeldstad / NTB

Så forverret situasjonen seg. Det ble påvist bakterier i blodet, og kongen fikk antibiotikabehandling. I første omgang responderte han på behandlingen, men torsdag 27. august kom den alvorlige beskjeden fra Slottet om at helsetilstanden var «svært alvorlig».

Familien samlet seg på sykehuset. Neste morgen, fredag 28. august klokken 06.35, sovnet kong Harald stille inn, 89 år gammel.

Bak ham lå mer enn to tiår der sykdom og behandling gradvis hadde blitt en større del av livet.

Det begynte for alvor med kreftbeskjeden i 2003.

– Åpenhet avler trygghet

Kong Harald var tydelig på betydningen av åpenhet rundt sykdom.

BLOMSTERHAVET VOKSER: Sørgende strømmer til Slottsplassen med lys og blomster etter at det ble kjent at kong Harald døde fredag.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Jeg tror både pasienter og leger bør være åpne om sykdom. Åpenhet avler trygghet. Også for pasientene, sa kong Harald da Se og Hør fikk stille ham spørsmål i forbindelse med en helsekonferanse på Jessheim i 2016.

Da han også ble spurt om sine egne erfaringer som pasient, kom kongen med ordene som oppsummerte forholdet til legene gjennom mange år.

Han hadde tidligere sagt at han takket legene for at han levde.

BEKYMRET: Dronning Sonja var en sterk støtte for kong Harald, og hun besøkte ham titt og ofte under de mange sykehusinnleggelsene. Her er hun på visitt på Rikshospitalet etter Malaysia-ferien, som brått ble avbrutt da kong Harald ble innlagt på sykehus. Foto: Andreas Fadum

– Det har jeg sagt mange ganger, så det kan jeg gjerne si igjen, sa kongen til Se og Hør, og la til at han bare hadde gode erfaringer med å være pasient.

Ordene skulle få stadig større tyngde etter hvert som kongen ble eldre og sykdomsperiodene flere.

For hver gang kongen kom tilbake etter en alvorlig sykdom, var legene og helsepersonellet ved hans side.

Syk på ferie

Bare et halvt år før kongens død måtte han igjen legges inn på sykehus. Under et privat opphold med dronning Sonja på Tenerife i februar ble han innlagt på Hospital Universitario Hospiten Sur.

HYGGET SEG: Her ser vi kong Harald da han ble kjørt rundt inne på hotellområdet på Tenerife i en elektrisk minibil under kongeparets første opphold på hotellet året i forveien. Foto: Privat

Kongen ble behandlet for en infeksjon og dehydrering. Livlegen Bjørn Bendz reiste etter til Tenerife og opplyste senere at infeksjonen stammet fra en hudinfeksjon i det ene beinet.

– Når personer på nesten 90 år legges inn med infeksjon er det alvorlig, uttalte Bendz.

Kongen responderte godt på behandlingen og ble skrevet ut 26. februar. Kongeparet fortsatte deretter det private oppholdet før de returnerte til Norge. Men ingen tok noen sjanser: Livlegen fulgte kongeparet under resten av ferien.

TID FOR RO:
Det var ingenting å utsette
på fasilitetene på Bahia del
Duque-resorten på Tenerife, der
kongeparet fortsettar ferien. FOto: BAHÍA DEL
DUQUE HOTE

Dramatisk sykdom i Malaysia

To år tidligere hadde en annen ferie fått en enda mer dramatisk utvikling. I slutten av januar 2024 ble kong Harald sykmeldt med en luftveisinfeksjon. Han kom tilbake på jobb få dager senere.

I februar reiste kong Harald og dronning Sonja på privat ferie til Malaysia, og 27. februar ble kongen innlagt på sykehus på ferieøya Langkawi med en infeksjon.

MALAYSIA: Kong Harald var innlagt på Sultanah Maliha Hospital på ferieøyen Langkawi i Malaysia. Foto: NTB

Livlegen Bjørn Bendz reiste til Malaysia sammen med norsk helsepersonell. Under sykehusoppholdet fikk kongen lav hjertefrekvens, og 2. mars ble det lagt inn en midlertidig pacemaker for å gjøre hjemreisen tryggere.

Dagen etter ble kongen fløyet hjem til Norge i et medisinsk evakueringsfly og lagt inn på Rikshospitalet.

GARDERMOEN: Det medisinske evakueringsflyet med kong Harald om bord kom fra Langkawi i Malaysia. Kong Harald ble trillet ut av flyet på en båre.Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Der fikk han operert inn en permanent pacemaker 12. mars. Og nok en gang kunne kong Harald reise hjem fra sykehus og gå tilbake til sine plikter.

Også årene før var preget av gjentatte sykdomsperioder.

I mai 2023 ble kong Harald innlagt på Rikshospitalet med en infeksjon som måtte behandles. Han ble skrevet ut en uke senere og kunne delta på nasjonaldagen 17. mai.

VAR ÅPEN OM OPERASJONEN: Kong Haralds livlege Bjørn Bendz møtte pressen på Rikshospitalet etter at kong Harald hadde fått operert inn den permanente pacemakeren. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

I slutten av august samme år ble kongen sykmeldt med forkjølelse. Det skjedde samtidig som han og dronning Sonja markerte sin 55-årige bryllupsdag 29. august.

I oktober ble kongen syk igjen etter å ha blitt smittet med coronavirus. Han hadde forkjølelsessymptomer og måtte blant annet stå over den tradisjonelle stortingsmiddagen på Slottet. Dette var andre gang kong Harald fikk påvist corona.

To sykehusinnleggelser i 2022

Første gang kong Harald ble smittet med coronavirus var i mars 2022.

Han hadde lettere symptomer og var sykmeldt i rundt halvannen uke.

Stortingspresident Masud Gharahkhani forteller om det sterke møtet han hadde med Norges nye konge. Reporter: Omar Bouignane. Video: Sanne Holt.

Allerede tidligere samme år, i slutten av januar, hadde kongen vært sykmeldt med forkjølelsessymptomer. Han testet da negativt for corona.

I begynnelsen av august ble kong Harald innlagt på Rikshospitalet etter å ha fått feber. Det ble påvist en infeksjon, og kongen ble behandlet med intravenøs antibiotika. Fire dager senere kunne han forlate sykehuset.

Men før jul var han tilbake på Rikshospitalet med en ny infeksjon. Også denne gangen fikk han intravenøs antibiotika.

Han ble skrevet ut før jul og kunne feire høytiden med familien. Men i 2021 startet året med nok en sykdomsperiode.

Kong Harald hadde fått en skade på en sene over høyre kne og måtte opereres 30. januar. Operasjonen var vellykket, men kongen måtte gjennom en periode med opptrening og var sykmeldt i flere uker.

VISTE OMSORG: Dronning Sonja besøkte Rikshospitalet noen timer etter at kong Harald var operert i senen over kneet. i 2021. Foto: Andreas Fadum/Se og Hør

Mens kongen var ute av tjeneste, fungerte daværende kronprins Haakon som regent og overtok farens konstitusjonelle oppgaver. Det skulle han komme til å gjøre flere ganger i farens siste leveår.

Måtte bytte hjerteklaff

2020 ble også et krevende år for kongens helse.

I begynnelsen av januar ble han innlagt på Rikshospitalet på grunn av svimmelhet. Slottet opplyste at det ikke var funnet tegn til alvorlig sykdom, og kongen ble skrevet ut etter en uke.

I september samme år ble kong Harald igjen innlagt på Rikshospitalet, denne gangen på grunn av tung pust. Undersøkelsene viste etter hvert at den biologiske hjerteklaffen han hadde fått operert inn 15 år tidligere, måtte skiftes ut.

1. oktober 2020 gjennomgikk kongen en ny hjerteklaffoperasjon. Inngrepet ble gjennomført via en pulsåre i lysken med lokalbedøvelse, og kong Harald var våken under hele operasjonen.

KONG HAAKON: Etter kong Haralds bortgang er det nå kong Haakon som trer inn i sin nye rolle. Kongehusekspert Caroline Vagle understreker den store overgangen og legger ikke skjul på det vemodige tronskiftet. Foto: Det kongelige hoff/NTB/Se og Hør

Det medisinske teamet ble ledet av kongens livlege Bjørn Bendz sammen med leger ved Rikshospitalet. Operasjonen var vellykket.

Mens kongen var sykmeldt, fungerte daværende kronprins Haakon som regent.

Det var også Haakon som sto for den høytidelige åpningen av Stortinget 2. oktober. Sist gang en daværende kronprins hadde åpnet Stortinget, var i 1990, da daværende kronprins Harald vikarierte for sin syke far, kong Olav.

Kongen hadde også flere kortere sykdomsperioder i årene før.

I november 2017 ble han innlagt på Rikshospitalet med en infeksjon, og våren året etter ble han sykmeldt som følge av overbelastning og smerter i en fot.

Sammenlignet med sykdomsperiodene som senere skulle komme, var dette mindre helseproblemer.

Den alvorlige kreftbeskjeden

ÅPENHET: Også i 2003 inviterte Slottet til pressekonferanse på Slottet i anledning kong Haralds kreftdiagnose. Ved bordet satt den gang overlege Trygve Talseth, overlege Håkon Wæhre, hoffsjef Lars Petter
Forberg og professor Anstein Bergan for å redegjorde for kong Haralds sykdom til pressen. Foto: NTB

Den første virkelig alvorlige sykdommen i kong Haralds regjeringstid kom før jul i 2003.

I begynnelsen av desember ble det offentlig kjent at kong Harald hadde fått påvist kreft i urinblæren.

En uke senere gjennomgikk han en omfattende operasjon på Rikshospitalet. Etter inngrepet kom den gode beskjeden fra legene: Det var ingen holdepunkter for at kreften hadde spredt seg.

Kongen ble skrevet ut fra Rikshospitalet 19. desember og fikk feire jul med familien.

HARALD OG SONJA: Det tidligere kongeparets unike kjærlighetshistorie går viralt. Video: Sanne Holt/Rød Løper, «Til minne om kong Harald»/ NRK TV, Instagram/ @detnorskekongehuset

Bare et par uker senere måtte han imidlertid tilbake til sykehuset. I begynnelsen av januar 2004 ble han innlagt med urinveisinfeksjon og feber og behandlet med antibiotika.

Stor hjerteoperasjon

Bare halvannet år etter kreftoperasjonen ventet en ny alvorlig helseutfordring.

Kong Harald hadde aortastenose, en forsnevring i hjerteklaffen mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren.

TAKKET LEGENE:
Dronning Sonja sto hele
tiden støtt ved sin
ektemanns side. Her
hilser hun på legene før
kong Haralds hjerteoperasjon i 2005. Foto: NTB

I april 2005 gjennomgikk han en stor hjerteoperasjon på Rikshospitalet. Den defekte aortaklaffen ble fjernet og erstattet med en biologisk hjerteklaff. Samtidig gjennomførte legene en bypassoperasjon, der en blodåre hentet fra kongens legg ble brukt til å føre blodet forbi en innsnevring i en kransarterie.

Operasjonen gikk etter planen. Men ni dager senere måtte kongen igjen på operasjonsbordet. Det hadde samlet seg væske i hjerteposen rundt hjertet, og 10. april ble væsken fjernet i et nytt inngrep. Også dette inngrepet var vellykket.

Den biologiske hjerteklaffen kong Harald fikk i 2005, ble sittende i 15 år før den måtte erstattes i 2020.

Slik fortsatte det gjennom mer enn to tiår: Kreft, hjerteoperasjoner, infeksjoner, pacemaker og stadig nye opphold på Rikshospitalet. Gang på gang kunne kong Harald etter behandling vende tilbake til Sonja, familien og de kongelige oppgavene.

HJERTE-TEAMET: Odd Geiran, Jan Svennevig og kong Haralds daværende livlege Halfdan Ihlen. Alle ble dekorert med den gjeve St. Olav Orden. Foto: NTB

Til slutt endte også hans siste sykdomsperiode på Rikshospitalet – sykehuset som hadde fulgt ham gjennom noen av de mest alvorlige helseutfordringene i livet.

Og ordene han sa til Se og Hør i 2016 står igjen. Han hadde bare gode erfaringer med å være pasient.