(Nettavisen) Pumpeprisen har skutt til himmels etter at avgiftene ble skrudd opp natt til tirsdag. Politikerne vil ha inn mer penger igjen, og mener vi ikke trenger avgiftskutt fordi oljeprisen er lavere enn i mars.

Spørsmålet er om det betyr noe som helst: 

Innkjøpsprisen på diesel i er høyere enn i mars, fordi verden ganske enkelt har for lite diesel.

SOM I MARS: Grafen fra deutsche-boerse.com viser grossistprisen på diesel, i dollar per tonn diesel. Som vi ser er den faktisk høyere nå enn i mars, da Stortinget vedtok å kutte i avgiftene på diesel og bensin i fem måneder.
Foto: deutsche-boerse.com

– Det er jo veldig få som kjøper råolje og bruker det på tanken, poengterer tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe tørt til Nettavisen.

Ola Borten Moe har vært plattformsjef på Draugen, olje- og energiminister, jobber nå for å bygge kjernekraft i Norge – og er bonde.
Foto: Lise Åserud

Og det som er litt spesielt er at selv om Norge er storprodusent av olje, er vi ikke selvforsynt med diesel.

Vi har nå bare ett oljeraffineri igjen i landet, som bare dekker 40 prosent av vårt eget behov for diesel. For jetful er vi 60 prosent egenforsynt.

Raffineridøden: Da Norge og Europa skrudde av lyset

For 30 år siden hadde Norge tre oljeraffinerier. Raffineriet på Sola ble stengt i år 2000. Essos anlegg på Slagentangen i Tønsberg, ble lagt ned sommeren 2021. 

Raffineriet på Slagentangen ble lagt ned i 2021. Nå er det bare drivstofflager der.
Foto: Cornelius Poppe

Tilbake står vi med kun ett: Equinors anlegg på Mongstad, nord for Bergen.

Men Mongstad ble bygget med bensin som det viktigste produktet. De samfunnskritiske kjøretøyene og maskinene går som regel på diesel.

Traktorer og skurtreskere. Lang- og tungtransport. Det meste av lette lastebiler og varebiler.

Nødaggregater til alle tenkelige sektorer.

Ferjer. Brøytebiler. Det meste forsvaret bruker. 

Diesel må vi importere i stor stil fra et verdensmarked i dyp krise.

– Norge er ikke alene om en sånn type utvikling, forteller tidligere olje- og energiminister, og plattformsjef, Ola Borten Moe.

– Det er en ganske dramatisk utvikling i Europa. For ti år siden hadde Europa en raffineringskapasitet på 14 millioner fat om dagen. Nå er vi nede på 9 millioner, sier han.

Dermed er over en tredjedel av den europeiske kapasiteten som er feid bort på ti år. Samtidig bygges det overhodet ingenting nytt i Europa. De som ekspanderer og bygger nytt er i Asia, Midtøsten og Afrika, i tillegg til at amerikanerne ruster opp sin egen kapasitet.

Les også

Rammer direkte på bunnlinjen: – Vi kjører ikke traktor for moro skyld


– Som å droppe service på bilen

Når rørledninger og forsyningskjeder kuttes på grunn av Ukraina-krigen og krisen i Hormuzstredet, blir mangelen på ferdige raffinerte produkter akutt. Ukrainas angrep på russiske raffinerier har tatt ut store mengder kapasitet.

Denne typen bilder har vi blitt vant til å se de siste månedene, hvor oljeraffinerier står i brann. Det har konsekvenser.
Foto: SOCIAL MEDIA

Resultatet er at differansen mellom råoljepris og produktpris (den såkalte «spreaden») har skutt i været til historiske høyder. Prisforskjellen mellom olje og diesel har passert 100 dollar per fat, som isolert sett er veldig gode nyheter for de som driver raffinerier.

Men denne gullfeberen har en skyggeside som bekymrer den tidligere plattformsjefen i Nordsjøen.

– Alle vestlige raffinerier går nå på full kapasitet. Man utsetter det som i industrien kalles for tungt vedlikehold eller revisjonsstans, advarer Borten Moe.

Dette er vedlikehold som vanligvis krever at man stenger ned anleggene fullstendig for å bytte ut rør, ventiler og pumper som står under enormt trykk.

– Jo lenger du kjører uten å drive vedlikehold, jo større er selvsagt sjansen for at noe går galt. Det er akkurat som å ikke ta service på bilen din fordi du ikke har tid eller anledning. Lønnsomheten er så høy at man bare satser på at det går bra, men man bygger opp et gigantisk vedlikeholdsetterslep.

Han sliter med å forstå hvordan man har havnet her:

– Vi burde jo hatt planer og rammevilkår for å bygge et nytt og moderne raffineri. Tilpasset de behovene samfunnet har i dag. Og den ene åpenbare observasjonen det er at vi har behov for mye mer diesel og mindre bensin enn det som var tilfelle da man bygde Mongstad, sier Borten Moe.

– Effektiviteten og utslippsintensiteten med et nytt anlegg vil jo typisk også gå ned. Så det er mange årsaker til at man burde ha bygd nye anlegg og sett det inn i et strategisk, sikkerhetspolitisk og forsyningsmessig perspektiv, mener han.

Nettavisen har vært i kontakt med Equinor om de har noen slike planer. 

– Vi tilpasser produksjonen på Mongstad til etterspørselen og har den siste tiden maksimert produksjonen av diesel og flydrivstoff. Mongstad er imidlertid primært bygget for bensinproduksjon. Varige endringer vil kreve regulatoriske avklaringer, betydelige investeringer og lang utbyggingstid. Det foreligger ingen planer om dette, opplyser pressetalsperson Ellen Marie Skjelsbæk til Nettavisen.

Equinors oljeraffineri på Mongstad.
Foto: Paul S. Amundsen

Problembarnet som plutselig ble veldig viktig

I flere tiår har Mongstad vært Norges «problembarn» og en politisk «prygelknabe» på grunn av CO₂-utslipp, miljø og HMS.

Men når tilgangen på drivstoff plutselig begynner å bli truet, fremstår Mongstad som det ene beinet vi har å stå på.

– En vesentlig del av norsk offentlighet har bare sett fram til den dagen man får stengt anlegget, så man kan komme seg videre i den fantastiske nye grønne verden med elektriske traktorer og hydrogenlastebiler. Men nå møter vi den brutale virkeligheten: Vi mangler helt grunnleggende energi og forsyningssikkerhet, sier den tidligere oljeministeren.

Les også

NAF reagerer: – Prishoppet høyere enn det avgiftene tilsvarer


Industriell avvikling og trusselen om matkrise

Ringvirkningene av det hele blir store. Energiprisene i Europa har stabilisert seg på et nivå som ifølge Borten Moe gjør tradisjonell industriell produksjon til et økonomisk selvmord.

Gassprisen i Europa ligger i dag på sju til åtte ganger nivået i USA. Sammenlignet med oljeprisen, koster nå gass i Europa rundt 140 dollar per fat.

– Hvis du har ansvaret for å drive en eller annen energikrevende virksomhet, fremstår da Europa som et sted du vil være? Svaret gir seg selv, sier Borten Moe kontant.

Han legger til at det at europeiske land gjør livet vanskelig for de som vil satse, ikke hjelper på.

I Norge står noe av det viktigste vi bidrar med i fare: På Herøya produserer Yara ammoniakk i stor skala, ved hjelp av naturgass, som bidrar med enorme utslipp.

– Uten ammoniakk, ingen kunstgjødsel. Uten kunstgjødsel, ingen mat, slår bonde Borten Moe fast.

Anlegget skulle elektrifiseres, men det er lagt på hylla, noe som har ført til frykt for 10.000 arbeidsplasser og utflagging. Han fnyser av de som mener at krisen bare vil tvinge fram et økologisk landbruk:

– De grønne tenker sikkert at det er kjempebra, for da blir alt landbruk økologisk. Men det betyr i realiteten at rundt halvparten av jordas befolkning vil sulte i hjel. Avlingsfallene er ekstreme, sier Borten Moe.

Likevel handler samtalen rundt Herøya nesten utelukkende om hvor mye CO₂ anlegget slipper ut.

– Man må jo ha rammevilkår som gjør at det er mulig å produsere ammoniakk i Europa. Og da kan du ikke være for hard på CO₂-prisingen. Og du er nødt til å ha en gasspris som ikke er 7–8 ganger så høy som i USA, fordi gass er det viktigste råstoffet for å lage ammoniakk. Det er ikke veldig vanskelig, sier han.

PS! Hva som skjer med Yaras produksjon etter at det ble klart at produksjonen ikke elektrifiseres, er ikke avklart.

Strømkrise møtes med full brems

Her hjemme har strømkrisen herjet siden høsten 2021. Borten Moe mener det er påfallende at staten samtidig har stoppet å godkjenne ny strømproduksjon av betydning de siste fem årene.

Landvind er ekstremt upopulært. Elvene er fredet. Havvind har stoppet opp. Sol er lite egnet i Norge. Vår egen gass vil vi ikke bruke til strøm. Og kjernekraft – som Borten Moe nå jobber for – er fortsatt på idéstadiet i Norge.

– Da gjør vi det vi alltid gjør: Istedenfor å gjøre noe med problemene og rotårsakene, så døyver vi symptomene med oljepenger. Det er i ferd med å bli den «nye norske modellen». Vi har 20.000 milliarder kroner på bok i Oljefondet som vi kan gå på trygd på først, sier han oppgitt.

Les også

Høyre-topp utfordrer: Ønsker permanent lavere dieselpris


Europa med «Magnificent Zero»

Han mener kontrasten til USA ikke kunne vært større.

For 15 år siden var økonomiene i USA og Europa omtrent like store målt per innbygger. Siden har USA vokst mye raskere, ut fra er de nesten blitt dobbelt så store som EU.

Europa har falt fra å utgjøre 25 prosent av globalt BNP før finanskrisen, til rundt 16–17 prosent i dag [48].

Innen den nye teknologiske revolusjonen – kunstig intelligens og regnekraft – er dragkampen i praksis over før den har begynt.

– Amerikanerne snakker om The Magnificent Seven (Apple, Microsoft, Alphabet, Amazon, Nvidia, Meta, Tesla). Vi i Europa har The Magnificent Zero. Vi vil gjerne bruke teknologien og datasentrene, men vi gidder ikke å produsere energien som kreves for å drive dem. I stedet forbyr vi datasentre fordi vi feilaktig tror de bare produserer kattevideoer, sier han.

De syv selskapene har en børsverdi som er rundt 2,5 ganger større enn alle børsnoterte selskaper i EU.

Borten Moe etterlyser en fundamental mentalitetsendring og en dose sunt bondevett i den energipolitiske debatten.

– Mitt håp har jo bestandig vært at når krisene treffer både Norge og Europa, så er det en grad av realisme – kall det da sunt bondevett eller sunn fornuft – som treffer samfunnet: Man innser at det ikke er lurt å tenke at vi ikke trenger verken olje, gass, bensin eller diesel i fremtiden. Det er ikke lurt å sørge for at du ikke har en petrokjemisk industri, ammoniakkproduksjon eller metallproduksjon, konkluderer han.

Les også

Kjell vil ikke være avhengig av diesel: Produserer drivstoff til traktoren selv