– Den store bekymringen nå er at det er veldig lav produksjonskapasitet på luftvernmissiler, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til Nettavisens Ukrainapodden.
Det er global mangel på luftvern mot ballistiske trusler. I dag produseres det langt færre avskjæringsmissiler enn det lages nye ballistiske missiler.
– Det er kritisk for Ukraina, det er kritisk i Midtøsten, og det er kritisk for hele Nato, sier Sandvik.
Les mer: Russisk utvikling: – Sinnssyke tall
Kritisk mangel på luftvern i Ukraina og Nato
Til tross for at krigen i Ukraina har rast siden 2014, har Vesten fortsatt ikke klart å øke produksjonen av ballistisk luftvern i stor nok grad til å dekke etterspørselen.
Sandvik mener det er flere grunner til dette, blant annet at Vesten har levd i fredstid i flere tiår. Da har man kunnet bruke lang tid på å produsere svært avanserte våpensystemer, men i relativt lite omfang.
– Og for å ta ballistisk luftvern så er det veldig, veldig vanskelig. Det er som å treffe en kule med en kule. De ballistiske missilene kommer i en voldsom hastighet, og må treffes helt perfekt, forklarer han.
Som grafikken viser er det svært vanskelig å skyte ned et ballistisk missil. Hvis man ikke får en fulltreffer risikerer man at missilet endrer kurs og treffer noe helt annet istedenfor. Derfor kreves det en enorm presisjon når man skyter ned ballistiske missiler.
Les også: Enormt russisk prosjekt: Sammenlignes med atomvåpenprogrammet
Europa mangler industrikapasitet for å bygge våpen
Verdens beste luftvern for å skyte ned ballistiske missiler er amerikanske Pac-3-missiler til Patriot-systemet. Problemet er at lagerbeholdningen er tynn etter USA og Israels krig mot Iran.
– Og så har du det at industrikapasiteten på mange måter er flyttet ut av Europa, og den industrien som har blitt værende i stor grad har levert sivile varer. Den militære industrien som har blitt værende har produsert på et nøkternt nivå, sier Sandvik.
Akkurat som melk har luftvernmissiler en utløpsdato, noe som har bidratt til at europeiske land har kvidd seg for å bruke store summer på missiler de ikke har trodd de ville få bruk for. Ett Pac-3-missil koster cirka 40 millioner kroner.
Nato er avhengige av Kina
– I tillegg til alt dette er mye av våpenproduksjonen avhengig av Kina. Skal missilene styres trengs , og Kina er helt dominerende i produksjonen av dette, og en del andre ting man trenger, sier Sandvik.
Nato har med andre ord gjort seg helt avhengig av Kina for å kunne produsere sine egne våpensystemer, også våpen som potensielt skal kunne brukes mot kinesiske mål, eller skyte ned kinesiske raketter.
Les også: Russisk offiser drept
Fensfeltet i Telemark kan bli redningen
Det er utvinningen av såkalte sjeldne jordarter som gjør Kina så dominerende i en rekke kritiske komponenter og materialer til forsvarsindustrien. Norge har en av verdens største reserver av sjeldne jordarter i Fensfeltet i Telemark.
Til tross for dette, understreker Sandvik at det ikke finnes noen kjapp løsning for å gjøre oss mindre avhengige av Kina.
– Fensfeltet blir viktig, men det tar en stund før man får opp produksjonen. Materialene må separeres fra hverandre, så skal man lage metall av det og til slutt permanentmagneter. Alle disse leddene er det Kina som gjør i dag, forklarer Sandvik.
Han forteller at Nato nå jobber med å ta denne produksjonen hjem igjen.
– Vi er helt avhengige av våre allierte for å få det til.
Intervjuet ble gjort før kong Haralds død og den påfølgende borgfreden.