BISJKEK, KIRGISISTAN / OSLO (Dagbladet): – Vi må få slutt på den endeløse krigen, og fiendtlighetene må stanse, sa Indias president Narendra Modi i et toppmøte med det som beskrives som en synlig ukomfortabel Vladimir Putin.

Shanghaigruppas toppmøte i Kirgisistans hovedstad Bisjkek er et av de største i verden, og en viktig arena for Vladimir Putin å sikre sin politiske innflytelse i Asia.

MASSIVT SIKKERHETSOPPBUD: 15 000 kirgisiske politifolk holdt vakt i Bisjkeks gater da byen var gjenstand både for nomade-OL og storpolitikk. Sikkerhetsoppbudet var massivt. Foto: Vjatsjeslav Oseledko / AFP via NTB

Men under møtet i det som en gang var hovedstaden i Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk, i et land som fremdeles er sterkt under russisk innflytelse, deltok den russiske presidenten i flere åpenbart anstrengte møter med andre statsledere.

Massivt sikkerhetsoppbud

Sikkerhetsoppbudet i Kirgisistans hovedstad Bisjkek er enormt.

Over 15 000 politifolk er utstasjonert i Bisjkek, hovedstaden i det lille sentralasiatiske landet Kirgisistan. Nesten alle gatene er stengt, og politibetjenter står oppstilt med rundt ti meters avstand fra hverandre.

Den frammøtte pressen er dirigert til et stort telt. Flere store bygninger er reist i hui og hast i forkant av arrangementet, ferdige bare dager før oppstarten. 

I presseteltet vises Vladimir Putin og andre ledere på storskjerm, og de fleste av de frammøtte jobber for statlige russiske og kinesiske medier.

Pavel Zarubin gir et intervju til kinesisk TV like ved. Korrespondenten for statskontrollert russisk TV regnes som den eneste journalisten med reell tilgang til presidenten, og omtales som «Putins sjefspropagandist».

PUTIN PÅ SKJERM: Pressen, i hovedsak fra Kina og Russland, arbeider i et telt på stedet, med statslederne på skjermer i bakgrunnen. Foto: Vegard Krüger / Dagbladet

Innflytelse

De fem sentralasiatiske «stan-landene» har alle vært del av Sovjetunionen, og beholdt mer og mindre nære politiske og økonomiske bånd til Russland siden.

Krigen i Ukraina – og etterfølgende sanksjoner og press mot Russland, har imidlertid ført til en svekkelse av russisk innflytelse både her og i andre land som tidligere var del av Sovjetunionen. 

Disse landene kalles i vestlige medier ofte «Russlands bakgård» – et begrep som møter sterk motbør i nettopp disse landene. I den russiske politiske offentligheten kalles de «det nære utland».

INNFLYTELSESKAMP: Vladimir Putin kjemper om posisjon i Sentral-Asia og det russerne kaller «det nære utland», mot et stadig mer dominerende Kina. Her med Kinas leder Xi Jinping under toppmøtet i Bisjkek. Foto: Kreml

Men i Ukraina-krigens femte år framstår Putins «nære utland» stadig fjernere.  

Med unntak av Belarus, som er så politisk knyttet til Putins Russland at eksperter i økende grad omtaler det som en slags vasallstat, har ingen av disse landene formelt støttet krigen i Ukraina. 

Samtidig gjør Kina stadig sterkere inntog i nettopp denne regionen. De siste to tiåra har kinesiske økonomiske interesser vokst enormt her.

Shanghaigruppa er en samarbeidsorganisasjon med ti medlemsland, og er den største multinasjonale samarbeidsorganisasjonen utenfor Vesten. 

I de ti medlemslandene bor 42 prosent av verdens befolkning, og deres økonomier utgjør 23 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt. 

Fakta: Shanghaigruppa

Shanghaigruppa, også kjent som Shanghai Cooperation Organisation (SCO), er en stor Kina-dominert internasjonal organisasjon som tar sikte på å være en motvekt til vestlig innflytelse. 

De ti medlemslandene er Russland, Iran, India, Kina, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Pakistan, Usbekistan, Tadsjikistan.

Flere andre land, som Tyrkia, Aserbajdsjan og Armenia, har partnerstatus i organisasjonen og deltok på toppmøtet i Bisjkek.

Vis mer
Vis mindre

Anspent agenda

Vestlige sanksjoner og politisk press til tredjeland har rammet russiske oljeinntekter kraftig etter krigsutbruddet i Ukraina.

Men Hormuz-krisa har sendt oljeprisene til himmels, og verdens mest folkerike land har blitt en svært viktig handelspartner for Russland.

I KIRGISISTAN: Dagbladet TVs reporter Vegard Krüger dekker Shanghaigruppas toppmøte i Bisjkek. Foto: Vegard Krüger / Dagbladet

Russland er nå Indias største oljeleverandør, og India er den nest største kjøperen av russisk råolje. 

India er også en av de største kjøperne av russiske våpen.

Likevel ble toppmøtet mellom Narendra Modi og Vladimir Putin av det heller anstrengte slaget, som nevnt i starten av denne saken.

Advarte

Et annet anstrengt møte fant sted mellom Putin og Armenias nylig gjenvalgte statsminister Nikol Pasjinjan.

Møtet var det første siden Pasjinjan vant et parlamentsvalg i landet, som eksperter i praksis anså som et veivalg mellom å beholde nære bånd til Russland, eller knytte tettere bånd til Europa og Vesten.

Russland sto bak storstilte påvirkningsoperasjoner for å stanse Pasjinjan og hans mer proeuropeiske politiske bevegelse fra å beholde makta, til fordel for en prorussisk opposisjon.

ANSPENT: Russlands president Vladimir Putin, her i møte med Armenias Nikol Pasjinjan i Bisjkek. Foto: Kreml via NTB

Likevel vant hans parti i juni valget.

Vladimir Putin har kommet med mer og mindre direkte trusler overfor Pasjinjan. Den armenske statsministeren forbløffet mange da han i april kom med flere dårlig skjulte stikk til Putin i et møte i Moskva, blant annet ved å understreke at det er medie- og ytringsfrihet i Armenia.

I Bisjkek møttes de to for første gang siden.

Statskontrollerte russiske medier bet seg fort merke i at Pasjinjan, som eneste av lederne i tidligere sovjetrepublikker på møtet, kommuniserte på morsmålet sitt framfor russisk.

Direkte stikk

I en kommentar, også publisert på nettsidene til samme statskontrollerte nyhetsbyrå, er stikket mer direkte. 

«Armenias europeiske drøm vil føre til dets ødeleggelse», heter det i kommentaren, illustrert med et KI-generert bilde av landets hovedstad med en rekke stearinlys foran, for å illustrere at landet vil havne i energikrise om de velger å se vestover.

KONFRONTERENDE LINJE: Armenias statsminister Nikol Pasjinjan har ved flere anledninger konfrontert Putin, og er et yndet hatobjekt i Kremls propaganda. Møtet mellom de to i Bisjkek beskrives som anspent. Foto: Kreml via NTB

Armenia har gått inn for å bli medlem av EU, og har kraftig tonet ned sin tilstedeværelse i russiskledede organisasjoner som Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO), en slags Putin-ledet Nato-ekvivalent. 

Møtet mellom Putin og Pasjinjan beskrives som anspent. Putin gratulerte ikke Pasjinjan med valgseieren, noe OC Media, et uavhengig medie som dekker Sør-Kaukasus, bemerker at han ellers har hatt tradisjon for å gjøre.

TOLKES SOM KRITIKK: Armenias statsminister Nikol Pashinyan sa dette til Russlands president Vladimir Putin. Video: AP / Telegram. Reporter: Vegard Krüger

Putin advarte under møtet Pasjinjan om at armenske forsøk på å bli del av EU vil være ødeleggende for landets handel med Russland. Også på bordet var den russiske militære tilstedeværelsen i landet, som Putin ifølge OC Media luftet å fjerne.

Nomadeleker

Storpolitikk har fått selskap av sport i Kirgisistans hovedstad. Også her var den russiske presidenten svært synlig.

I forkant møtte Vladimir Putin opp på åpningsseremonien i Verdens nomadeleker – en internasjonal sports- og kulturfestival dedikert til tradisjonelle etniske idretter og kulturen til nomadiske folk. 

På nomadelekene, hvor det blant annet konkurreres i hestesport, kampsport, bueskyting og jaktkunster, var det fire nordmenn fra Norsk Langbuelag som deltok.

Les mer her: