Langt flere dømmes til tvungent psykisk helsevern nå enn før.
Og tallene øker.
De fleste av dem er dømt for drap, drapsforsøk eller alvorlig vold.
Men siden de er for syke til å kunne straffes, får de heller behandling.
Dermed opptar denne pasientgruppen stadig flere døgnplasser i det psykiske helsevernet for voksne.
Samtidig er det blitt færre slike plasser.
Det kan gjøre at andre psykisk syke ikke får den hjelpen de trenger.
Flere blir dømt til behandling
Vi er på sykehuset Nedre Ila i Bærum.
En helt ny sikkerhetspsykiatrisk enhet som åpner i høst.
Blant annet for personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern.
Hit kommer de sykeste og farligste pasientene med høy voldsrisiko på Sør- og Østlandet.
I tillegg til drap og grov vold, står noen bak for eksempel tyveri, ran, ildspåsettelse eller seksuallovbrudd.
Her kan de være innlagt i flere år.
De aller fleste har en psykoselidelse.
Det kan ta lang tid å bli frisk, og noen er i behandling i over 20 år.
Det finnes ikke tall på hvor mange av de dømte som forstår hva de har gjort når de er ferdig behandlet.
Men iblant går det opp for dem hvor forferdelige handlinger de har begått, forteller avdelingsoverlege Inger Breistein Haugen.
Rundt halvparten av plassene på det nye sykehuset vil bli fylt opp av pasienter dømt til tvungent psykisk helsevern.
En dom de har fått fordi de er for syke til å kunne straffes.
Siden ordningen ble innført i 2002, er det avsagt godt over 700 slike dommer.
Og de siste årene har tallet gjort et kraftig hopp.
– Det krever jo mye av oss
Personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, opptar stadig flere av døgnplassene i psykisk helsevern for voksne.
Tallet på slike pasienter i behandling går bare én vei. Oppover.
Over halvparten av dem får behandling på en plass der de må overnatte.
De aller fleste er i en sikkerhetsavdeling.
– Det krever jo mye av oss, sier avdelingsoverlege Inger Breistein Haugen ved OUS.
Personer som er dømt til behandling, er innlagt lenger enn andre pasienter.
– Vi opplever å ikke ha nok døgnplasser for de pasientene som trenger døgnbehandling.
Fra personalrom på det nye sykehuset kan de ansatte jobbe og samtidig ha oversikt over pasientene, sier avdelingsoverlege Inger Breistein Haugen.
Foto: Solfrid Marie Skaret / NRK
Når en pasient blir friskere, trenger de ikke like strenge sikkerhetsrammer som før. De kan for eksempel gå på tur og kafe.
Men siden personer som er dømt til behandling tar opp så mange plasser, kan det gå utover de psykisk syke som ikke har en dom.
De kan bli lagt inn på steder der de helst ikke burde være. For eksempel på avdelingen med det høyeste sikkerhetsnivået.
– Dette har noe å si for hvilke rammer pasientene bor under, og har betydning for hvor lang tid det tar før de blir friske, sier Haugen.
– Bekymringen er den totale kapasiteten vi har til å hjelpe både de som er på dom, og de som ikke er på dom.
Avdelingsoverlegen mener også at kommuner er en propp i systemet.
– Det er pasienter som blir lenger innlagt fordi kommuner ikke har kapasitet eller mulighet til å ta dem imot.
– Ofte er det ressurskrevende tiltak som må på plass og vi ser at kommuneøkonomien er stram.
Færre døgnplasser
Antallet døgnplasser i psykisk helsevern for voksne har gått stikk motsatt vei.
Siden 2002 er det blitt over 2000 færre døgnplasser.
– Dette har vært en ønsket utvikling, sier fungerende avdelingsdirektør Børge Myrlund Larsen i Helsedirektoratet.
Samtidig med nedgangen i døgnplasser er det bygget opp tilbud utenfor sykehus, forteller Larsen.
Men rapporter og tilsyn har vist at både kommunene og spesialisthelsetjenesten sliter.
Både med å sikre gode tilbud til personer med sikkerhetsrisiko og samtidig verne samfunnet, forteller Larsen.
Børge Myrlund Larsen
- fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet
– Det er utfordringer knyttet til kapasitet, kompetanse, botilbud og samarbeid mellom politi og helse.
Hvis stadig flere blir dømt til behandling, kan problemene bli større, mener han.
De regionale helseforetakene har laget en plan for å møte utfordringene, opplyser Larsen.
Kan skyldes lovendringer
Du lurer kanskje på hvorfor tallet på slike dommer har økt så kraftig?
Avdelingsoverlegen ved OUS, mener årsaken er sammensatt.
– En av de tingene som har endret seg, er hvem som kan få en slik dom.
Etter en lovendring for noen år siden, kan man bli dømt til behandling for å ha gjort mindre alvorlige ting enn tidligere, forteller hun.
– Nå er det slik at også de som kalles de plagsomme, altså at de som gjør gjentatt mindre alvorlig kriminalitet, og som er utilregnelige, kan få en tidsbestemt dom hvor de må være i behandling.
Det nye sykehuset på Ila i Bærum har gitter på alle balkonger og doble sikkerhetsgjerder rundt sykehusområdet.
Solfrid Marie Skaret / NRK
Hun tror også en lovendring for å redusere bruken av tvang innen psykisk helsevern, kan ha spilt inn.
Siden 2017 har nemlig pasienter med såkalt beslutningskompetanse kunnet nekte å ta imot et behandlingstilbud dersom de ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse.
– Hvis man nekter behandling, er det lite vi kan gjøre. Da må vi ofte avslutte den.
Det har nok gjort at det er litt vanskeligere å få til kontinuitet i behandlingen, mener Haugen.
– Det kan være med og gjøre at flere kanskje kan bli sykere, slik at de til slutt ender opp med en dom istedenfor.
Bak slike dører skal de farligste pasientene bo på sykehuset Nedre Ila i Bærum.
Foto: Solfrid Marie Skaret / NRK
Hva skal til for at en dom opphører?
Drøyt 300 dommer til tvungent psykisk helsevern har opphørt siden ordningen ble innført i 2002.
Hovedkravet for at en dom skal opphøre, er at det ikke lenger er nærliggende fare for at personen vil begå nye alvorlige lovbrudd på grunn av sin psykiske tilstand.
Tingretten eller påtalemyndigheten avgjør om en dom skal opphøre.
Noen av dommene har også opphørt fordi den domfelte er død eller utvist fra landet.
– Vi blir aldri arbeidsledige
Inger Breistein Haugen har også overordnet ansvar for pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern.
Hun leder et nettverk for alle som har ansvar for jobben som gjøres.
Avdelingen der Haugen jobber, har ansvaret for sikkerhetspsykiatri.
Foto: Solfrid Marie Skaret / NRK
Fremtiden i jobben beskriver hun med to ord.
– Kjempespennende. Utfordrende.
Hun forteller at avdelingen hennes hele tiden må jobbe med utvikling og endring. Og følge med på det samfunnet trenger fra dem.
Med et spesielt fokus på tre ting.
Pasientsikkerheten. Personalsikkerheten. Samfunnsvernet.
– Vi blir aldri arbeidsledige, virker det som.
Publisert
07.09.2026, kl. 05.53