Kort fortalt

Er du i Grimstad? Los Angeles? Las Palmas? Sjansen er stor for at du finner de samme tre-fire rettene på menyen.  

Vi lot oss imponere av mattilbudet i Lofoten, der det var tradisjonsmat eller lokale råvarer på menyen i alle restaurantene vi besøkte. 

Anita Gylseth fra Anita’s Seafood har opplevd en enorm suksess, fra food truck i 1992 til en av Lofotens mest kjente og største spisesteder i dag.

Lofoten har hatt en strategisk satsning på lokalmat og matkultur de siste 20 årene. 

Ove Jakobsen fra Norsk Restaurantmat ønsker en egen merkeordning for steder som lager hjemmelaget mat og holder norsk matkultur i hevd. 

Vis mer
Vis mindre

– Du må stoppe på den øya med gule hus og spise fiskeburger. 

Da DinSide planla en tur til Lofoten i sommer var beskjeden klar: Du kjører ikke over Sakrisøy uten å stoppe hos Anita’s Seafood og spise fiskeburger. 

Her får du alt fra røkelaks og fiskesuppe til sushi, kongekrabbe og hvaltataki, men de aller fleste kommer for å spise fiskeburgeren. Nøyaktig hvor mange de selger på en god dag, er vanskelig å si. 

– Men i løpet av et år, lager vi en 50-60 000 burgere. Minst, sier innehaver Anita Gylseth, som også har gitt navn til restauranten, til DinSide.

Det hele begynte med det de da kalte en fiskebil, men som vi i dag kanskje ville kalt en food truck, i 1992. Herfra solgte Anita ulike varianter av fiskemat som folk kunne ta med seg. Hun hadde nemlig oppdaget et gapende hull i markedet. 

ORIGINAL: Lysekronene i den store utestua hos Anitas er prydet med tørrfisk, ikke krystaller.

– Alle som kom til Lofoten ville ha fersk fisk, men så var det veldig lite av det på menyene.

Det er kanskje ikke så rart. De fleste lokale hadde jo god tilgang på fisk selv, og den internasjonale turismen hadde ikke kommet så langt. Men Anita så en luke, og serverte fiskekaker, fiskeburgere og annen småmat til turistene som kom forbi. 

Det skulle vise seg å være et smart trekk. Etter den første «fiskebilen» har det ballet på seg. 

– Vi har bygget ut og utvidet i hvert fall seks ganger, tror jeg. 

BESTSELGER: Anitas fiskeburgere kombinerer det beste fra to verdener: Lokale råvarer i et format de aller fleste kan kjenne seg igjen i. Dette er den klassiske varianten, bestselgeren er Winnie the Pooh, som er toppet med alt du kan tenke deg av tilbehør, inkludert reker og røkelaks. Foto: Kristian Ridder-Nilsen

Da en ny sjømatbar og «utestue» sto ferdig i 2018, sørget det norske kongeparet for litt ekstra blest da de var de første gjestene. 

I dag har de plass til rundt hundre gjester inne, og minst like mange ute, om været tillater det. 

Grillet reker på stearinlyset

Selv om mange velger burgere, kan en stadig større strøm av asiatere glede seg over havets delikatesser i et format de er kjent med. 

– Vi ser at mange er glad i mat fra sin egen kultur, så da ville vi finne en måte å servere dem mat fra Lofoten som de kjenner igjen. 

For selv om ulike varianter av fiskeburgere er den klare favoritten, går det også mye sushi, sashimi og tataki. Dette gjelder ikke bare japanere, men også kinesere og andre asiatere, forteller Anita. 

KONGELIG ÅPNING: Dronning Sonja og nå avdøde kong Harald var de første gjestene etter at Anitas Sjømat åpnet en sjømatbar med blant annet sushi i 2018. Foto: Berit Roald / NTB

– De fleste asiatiske turistene vil helst spise sine smaker, med pinner. 

Gitt at mange spiser burgere med hendene, går det i perioder nesten like mye i spisepinner som i vestlig bestikk. 

Sesongen er også utvidet. Før var det mest sommeren, nå kommer turister i hopetall hele året. Vinteren er minst like populær blant turistene som reiser lengst for å komme til Lofoten. Da er det nordlys og skreifiske som trekker. 

– Vi har pleid å stenge noen dager rundt julaften, men det går nesten ikke an lenger. Da blir det mye riving og sliting i dørene. 

I november og april er det enn så lenge en ganske rolig periode. Men resten av vinteren er nå slik sommersesongen var før. 

– Det er ganske heftig!

Med mange utenlandske gjester, følger det også med noen litt artige misforståelser. De fleste som kommer har lært seg å håndtere vestlig bestikk, og personalet tar imot ulike forespørsler på strak arm. Snart har de sett det meste, men innimellom skjer det artige ting, som fester seg. 

– I vinter var det en som grillet reker på stearinlyset. 

Vi er en burgernasjon

Å spise langs norske veier kan være en selsom opplevelse, om du ikke er glad i helt middels interessante pølser, burgere eller baguetter. Nå har det riktignok skjedd et par ting siden sist vi testet bensinstasjonmat, men det er lenge siden vi har fått noe spesielt spennende å spise langs veien, eller godt, for den saks skyld. 

Det samme kan sies for veldig mange av sommerrestaurantene vi har snublet bort i. Vi skjønner at alle liker burgere, men ærlig talt: Vi drar ikke til den idylliske lille havnebyen, eller tar turen til en fjelltopp for å spise en cheeseburger med hamburgerdressing. 

Foto: Elisabeth Dalseg

Foto: Christopher Sjuve

Traditional,Caesar,Salad,With,Chicken
Foto: MariaKovaleva/Shutterstock/NTB

Friends,All,Together,At,Restaurant,Having,Meal
Shutterstock / NTB

Tre klassikere du finner på menyen overalt i hele verden – og over hele Norge.

Sakrisøy , 2026.06.23 , fiskesuppe hos Anitas sjømat på Sakrisøy , stort utvalg av delikatesser og retter , holder åpent hver dag , Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet
Kristian Ridder-Nielsen

I Lofoten kan du fråtse i fisk – fra klassisk fiskesuppe …

Leknes , 2026.06.23 , grillet tørrfisk; grillede grønnsaker; småpoteter; bacon og smørsaus på restaurant Makalaus , Lofoten , Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet
Kristian Ridder-Nielsen

Sørvågen , 2026.06.22 , hval tataki i soyasmør med hvit sjokolade og blomkålspuré på restaurant Maren Anna , Lofoten , Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet
Kristian Ridder-Nielsen

til mer moderne: Grillspyd med hval på blomkålpuré med hvit sjokolade.

Heldigvis har det blitt bedre mange steder, men vi lot oss likevel imponere da vi besøkte Lofoten. Det er kanskje ikke tilfeldig. 

Regionen har hatt en klar satsing på lokalmat i mer enn 20 år, gjennom ulike lokale initiativ.

– Matsatsingen i Lofoten startet med Lofot-lam i 2002, der bønder organiserte seg, forteller Bjørg-Elin Kärn i LoVe utvikling, som også er prosjektleder for LofotenMat, Lofotlam og LoVe Food.

Dette utviklet seg raskt til en satsing og et samarbeid, ikke bare for landbruket, men også reiseliv. 

– Det var begrenset hva man fikk spist da, det var mye biffsnadder og kinamat, sier Kärn til DinSide. 

DEN GULE ØYA: På den lille øya Sakrisøy er de aller fleste husene sennepsgule. I sin tid signaliserte gulfargen velstand, da gulmaling var dyrere og mer eksklusivt en den røde. Anitas Sjømat har holdt på tradisjonene. Foto: Kristian Ridder-Nilsen

Hun har jobbet med satsingen i snart ti år, men husker godt hvordan menyene så ut for også 20-30 år siden. 

Etter Lofotlam fulgte flere juridisk-geografiske beskyttelser som «Tørrfisk fra Lofoten PGI», og LofotenMat ble etablert i 2007. 62 bedrifter var med å starte opp. Nå har de over hundre medlemmer. 

Folk strømmer til fra fjern og nær for å bekjempe «kjøttmonsteret». Video: Sander Aadalen / Martin Gramnæs / St1 Nebbenes

I dag er LofotenMat en del av LoVe food, som forener krefter fra Lofoten, Vesterålen og Hålogaland, og det omfatter ikke bare lokalmat og gastronomi, men også matberedskap, forteller Kärn.

Behovet har også økt med det enorme reiselivstrykket, som både har tiltrukket seg gjester med høye krav og kokker av høy kvalitet. 

– Vi har blitt en mer profesjonalisert og dyktig reise- og restaurantbransje, og det er et helt annet nivå på restaurantnæringen. 

Vraket pommes frites og ketsjup

Stiftelsesmøtet til LofotenMat ble holdt på Lofotr Vikingmuseum. Her er det ikke bare lokale råvarer som er i høysetet – museets kafé har en meny som er preget av hvilke ingredienser vikingene hadde til rådighet i Lofoten.

ENKELT OG GREIT: Glem baguette med ost og skinke, Lofotr byr på surdeigsbrød med lokal ost og multesyltetøy.

– Det er klart det er litt vanskelig å være helt firkantet, vi har for eksempel bacalao med tomater, og en variant av «burgere», men pommes frites får du ikke, for vikingene hadde ikke poteter, forteller kaféansvarlig Line Valle. 

De lager mye fra bunnen, med lokale råvarer der det er mulig, men har også en fiskeburger der selve burgeren er levert av Lofoten. Bedriften, altså. Kaikanten, en annen lokal matprodusent, leverer hvalgryte og bacalao.

Line Valle
Line
Valle

Line Valle
Kaféansvarlig, Lofotr Vikingmuseum

Foto: Kristian Ridder-Nilsen

Selv om vikingene ikke spiste burgere, og burgerne ikke ser ut som de pleier, er det likevel en gjenkjennelsesfaktor. Her kan gjestene spise de samme råvarene som vikingene, i et format de er vant til. 

Men pommes fritesen må du se langt etter. Ketsjup og sennep også. Men så får du til gjengjeld en pesto på seiersløk som de har dyrket selv. 

VIKINGBURGER: Hjemmelaget surdeigsbrød, karbonader, råkostsalat og tyttebærrømme i kafeen på Lofotr. Det skal høre til sjeldenhetene at folk etterlyser pommes frites, ketsjup og sennep. Foto: Kristian Ridder-Nilsen

Seiersløk er en litt mildere og mer hardfør slektning av ramsløk, som gjerne omtales som vikingenes hvitløk. 

Vil ha en merkeordning

Ove André Jakobsen, leder av Norsk restaurantforening og daglig leder på Le Benjamin, skulle gjerne sett en tydeligere anerkjennelse av arbeidet kokker og restaurantarbeidere gjør for å bygge norsk matkultur. 

– Vi er en ung matnasjon i verdenssammenheng, og det er mange som jobber for å bevare – og utvikle – den norske maten.  

Ove André Jakobsen
Ove André
Jakobsen

Ove André Jakobsen
Norsk restaurantforening

Foto: Elisabeth Dalseg

Han etterlyser en merkeordning som kan løfte fram kulturbærerne, og de som jobber for å fronte norsk matkultur. I dette ligger det også en anerkjennelse av at kokker og restaurantarbeidere er kulturbærere og kulturformidlere. I alle fall noen av dem. 

– Det er en jungel der ute, og det er ikke lett for gjester å identifisere hvem som lager maten fra bunnen. 

HØYDEPUNKT: Grillet hval på blomkålpuré med hvit sjokolade fra Maren Anna i Sørvågen. Foto: Kristian Ridder-Nilsen

Han viser til Frankrike der de har ulike guider til hvilke restauranter som lager hjemmelaget mat. 

– Der var de lei av at restauranter som serverte mikromat konkurrerte på like vilkår. 

Det handler også om pris. 

– Det er mye billigere å kjøpe industrimat enn rene råvarer. Også koker det ned til at vi alle skal spise oss mette. Da er spørsmålet: Hva velger gjestene? 

Og ikke minst: Vet de hva som ligger bak prisen? 

Hummer og kanari

Vi kunne skrevet mye og lenge om maten vi fikk servert i Lofoten. Flere av rettene kommer til å bli med oss lenge. 

Hvalgrillspydet som ble servert på en blomkålpuré med hvit sjokolade på Maren Anna i Sørvågen. Det sykt sprø baconet fra den treretters frokosten vi fikk servert på Holmen rorbuer, og den revne brunosten som kom til dessertvaffelen på samme sted. Den kremete fiskesuppa på Anitas Sjømat. Den karamelliserte hvite sjokoladen med dulce-tang vi kjøpte med oss hjem. Riktignok laget av Craig Alibone som holder til på fastlandet i Bodø, men tangen er fra Lofoten. Kanelsnurrene med salt brunostkrem fra bakeriet på Å.

Det hører også med til historien at alt var selvsagt ikke bare glede. Noen rariteter hadde sneket seg inn på enkelte menyer. 

Men det skal ikke veldig restaurantkompetanse til for å skjønne at det ikke er usannsynlig at det er snakk om ferdigdressing når alle salatene på menyen blir servert med en kombinasjon av caesardressing og balsamicoglace, uavhengig av hvilken salat du velger. Det var også ganske åpenbart at løkringene, pommes fritesen og kyllingnuggetene som ble inntatt på nabobordet var masseproduserte.

KURATERT: Ingen ting var tilfeldig i noen av rettene vi fikk på frokosten på Holmen i Sørvågen, og det aller meste var lokalt forankret. Foto: Elisabeth Dalseg

Men da er det også enkelt å styre unna akkurat disse rettene. For også på den minst spennende restauranten vi besøkte, var det lokale fristelser på menyen, og vi fikk servert grillet tørrfisk med småpoteter, bacon og smørsaus, og en skål bacalao. 

Var det det beste vi fikk servert i Lofoten? På ingen måte. Men vi vil mye heller ha en helt ok smak av Lofoten, enn enda en burger eller en caesarsalat.