Estlands etterretningssjef beskriver murring i den russiske eliten, der stadig flere angivelig vil ha en slutt på krigen mot Ukraina.

MELDER OM ØKENDE MISNØYE: Stadig flere russere ønsker en slutt på krigen mot Ukraina, hevder den estiske etterretningssjefen Kaupo Rosin i et ferskt intervju. Han tror at presset mot Kreml kan øke i tida framover. Foto: Janis Laizans / Reuters / NTB

– Jeg mener at Russland, objektivt sett, er i en svært vanskelig situasjon. Mange forstår dette, særlig folk med jobber innen økonomi, og sannsynligvis noen av oligarkene. Jeg er sikker på at de har alvorlige diskusjoner, sier etterretningssjef Kaupo Rosin til The Telegraph.

Mer enn fire år etter fullskala-invasjonen av Ukraina, beskrives økende misnøye i den russiske befolkningen – med myndighetenes nedstenging av mobilnettet, avgiftsøkninger og høy inflasjon.

Den estiske etterreningssjefen, som er kjent for å være svært godt informert om Russland, tror at misnøyen og presset mot Kreml kan øke, men ser ikke for seg noe snarlig folkeopprør.

– Mer viktig er det hva den russiske eliten mener. I disse kretsene snakkes det ikke lenger om en total seier. De diskuterer ulike scenarioer, primært hvordan dette kan avsluttes på en ordentlig måte, sier Rosin.

Ryktes om ny mobilisering

På bakken i Ukraina russerne i lang tid har slitt med å flytte frontlinjene. Tapene er store på begge sider.

Vestlige etterretningskilder hevder overfor The Guardian at det russiske militæret månedlig mister 6000 flere soldater enn det klarer å rekruttere.

Et stort spørsmål er da om president Vladimir Putin vil beordre en ny mobilisering av den russiske befolkningen.

Den estiske etterretningssjefen sa i mai til Reuters at en bred mobilisering vil være svært upopulær og kunne undergrave stabiliteten i Russland. Nå virker han ikke like sikker på det. 

– Det snakkes mye om det i Russland, alle kjenner noen i militæret som sier at mobiliseringen kommer. Det kan ha en effekt der samfunnet på et vis slår seg til ro med tanken på det. Det vil i så fall bli enda et incentiv for Kreml til å gjøre det, sier Rosin til The Telegraph.

FABRIKKER: Ukraina har angrepet et nytt Amazon-lignende firma som heter Ozon for å skade Russlands forbrukerøkonomi. Video: Exilnova+, Sørø Olsen/Dagbladet

De siste månedene har russerne først og fremst utnyttet ukrainernes mangel på luftforsvar, med omfattende angrep mot ukrainsk energi-infrastruktur med ballistiske missiler. Samtidig har ukrainerne angrepet flere mål dypt inne i Russland.

Tom Røseth, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole (FHS), tror at dette mønsteret vil vedvare, og intensiteten eskalere, gjennom høsten og vinteren.

– Dette kan føre til energifrafall og i verste fall store problemer med å få det ukrainske samfunnet til å gå rundt, sier Røseth.

– Bare dårlige alternativer

Det er fortsatt lite som tyder på at krigen i Ukraina nærmer seg over.

USA har ikke satt hardt mot hardt for å presse Russland til forhandlingsbordet. CIA-sjef John Ratcliffe skal blant annet ha oppfordret til fredsforhandlinger da han møtte FSB-sjef Aleksander Bortnikov, men ikke truet med noen konsekvenser om russerne ikke følger hans anmodninger.

– Det viser at amerikanerne fortsatt prøver fredssporet. USA er det eneste landet som har posisjon til å presse det fram, hvis de bestemmer seg. Trump-administrasjonen har ikke akkurat presset Moskva hardt, så jeg har ikke så stor tro på en snarlig fredsavtale, sier Røseth.

FREDSSAMTALER: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under møtet med USAs spesialutsending Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner i 17-tida søndag ettermiddag. Foto: Genya Savilov / AFP / NTB.

I helga besøkte også USA-utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner Moskva og Kyiv. De to kom til Ukraina for å diskutere et nytt fredsforslag, og hadde blant annet samtaler med president Volodymyr Zelenskyj.

Sterk i trua på en snarlig fred virker heller ikke den estiske etterretningssjefen.

– Han [Putin] har bare dårlige alternativer, med ulik risiko for ham. Beslutningen om å fortsette [krigen] innebærer risiko for store tap, for økonomien, for interne problemer og spenninger. Hvis han stopper, risikerer han å framstå svak, sier Rosin til The Telegraph.

Selv om han ikke ser for seg noe stort russisk folkeopprør med det første, legger han i intervjuet til:

– Hvis noe endrer seg i Russland, vil det skje veldig raskt og vi vil alle bli overrasket. Det vil skje over natta, hvis det noen gang skjer.