- De norske toppidrettsutøvere Narve Gilje Nordås, Marie-Therese Obst og Sturla Holm Lægreid har slettet sosiale medier på grunn av hets og uro.
- Beslutningen kan koste dem flere hundre tusen kroner i året i tapte sponsorinntekter.
- De sier det gir dem mer indre ro og bedre mental balanse, selv om det har en kommersiell pris.
Vis mer
– Det er som å få en knyttneve i magen. Enten du vil eller ikke, så blir du eksponert for det. Det er mye forkastelige holdninger der ute. Folk er litt skruppelløseskruppelløseBetyr å være samvittighetsløs eller uten hensyn, tvil eller motforestillinger.
, for å si det sånn, sier Narve Gilje Nordås (27).
Narve Gilje Nordås (27)
Mellomdistanseløper. Snakker om hets i kommentarfelt og på meldinger. En VM-bronse.
– For meg som kvinnelig idrettsutøver betyr det også at jeg må vise mer hud og ha på meg noe annet, for å få følgere og likes. Det kan jeg ikke stå i, sier Marie-Therese Obst (30).
Marie-Therese Obst (30)
Spydkaster. EM-bronse.
– Jeg er ikke en som liker å selge meg selv. Livet mitt er ikke skiskytter-Sturla, jeg er meg selv, Sturla Holm Lægreid (29).
Sturla Holm Lægreid (29)
Skiskytter. Et OL-gull og syv VM-gull.
Nordås, Obst og Lægreid har alle valgt samme løsning: De har slettet sosiale medier.
Men hva koster det å forsvinne?
– Det kan utgjøre flere hundre tusen kroner i året, sier Vegard Arntzen.
Vegard Arntzen
Daglig leder i Sponsor Insight. Nordens største analyse- og rådgivningsselskap innen sport, sponsing og event.
– Jeg savner det ikke. Det er et tidssluk og det ga meg uro og rastløshet, sier Gilje Nordås til VG.
Etter Bislett Games i juni slettet han Facebook. Så deaktiverte han Instagram. Profilen kommer han neppe til å aktivere igjen.
– En god restitusjon krever at du er i balanse og har indre ro. Jeg merket at skrolling og behovet for å poste ga meg uro og påvirket søvnen negativt, sier han.
Gilje Nordås sier han selv har opplevd baksiden ved å være synlig på sosiale medier.
– De glemmer å tenke på personen oppi det hele, at det faktisk er en ekte person, med følelser, som tar imot. Det er klart det går inn på deg og påvirker både det fysiske og psykiske velværet, sier han.
Men valget har en pris.
– Sponsorene ønsker jo å få noe tilbake når de betaler deg for synlighet. Og så vil du gi folk som følger med på idretten en grunn til å følge med på deg, gi dem litt av bakgrunnshistorien.
Derfor vurderer han nå en mellomløsning: En Youtube-kanal, hvor han kan publisere av og til.
– Og jeg slipper å bli eksponert for kommentarfelt, meldinger og alt sånt.
Foto: Bjørn S. Delebekk / VG
Arntzen i Sponsor Insight har lang erfaring med å analysere hva som gjør idrettsutøvere og andre sponsorobjekter attraktive for kommersielle samarbeidspartnere.
– Kan en utøver i 2026 velge bort sosiale medier uten at det går utover markedsverdien?
– Nei, i utgangspunktet ikke. Ber man en sponsor om penger, må man gi noe relevant tilbake. Uten sosiale medier har man mindre å spille på i jakten på sponsorpenger, sier Arntsen.
Hvis to utøvere ellers stiller likt sportslig, mener han sponsoren gjerne vil velge den som også kan gi dem oppmerksomhet gjennom egne kanaler.
– De sportslige prestasjonene må være der først. Deretter spiller personligheten en stor rolle. Stadig flere utøvere er bevisste på å bygge seg selv som merkevare, og den muligheten er i stor grad knyttet til egne sosiale medier, sier han.
Da Marie-Therese Obst slettet sosiale medier for fire år siden, var hun skadet og syntes det var vanskelig å følge konkurrentenes fremgang.
– Jeg liker å være i nuet, observere og erfare mine egne øyne, ikke gjennom en skjerm. Jeg vil kunne skrelle av lagene én etter én, i stedet for å allerede vite hva som er livretten deres, hva tanten heter og hele pakken.
Hun sier hun er blitt mer kjent med seg selv etter hun kuttet sosiale medier.
– Det som ofte skjer når du har en følelse du vil bort fra, begynner du å skrolle for å fjerne deg fra den. Man lærer å regulere sine egne emosjoner.
Obsts bekymring for unge utøvere
Som trener for yngre utøvere er Obst også bekymret for hva de møter i sosiale medier.
– Du får reklame om hva du skal gjøre for å se bedre ut, få bedre kropp, eller bedre hud. Det er sykt stressende. Du skal ha så mye, men egentlig burde du hatt mindre, sier Obst.
Temaet har også statsminister Jonas Gahr Støre løftet. Han kaller utviklingen et «betydelig folkehelseproblem», ifølge NTB.
Over halvparten av norske ni- og tiåringer bruker sosiale medier, ifølge Medietilsynet.
Vis mer
Selv om det ofte blir anbefalt å bygge opp en profil på sosiale medier for å gjøre seg attraktiv for sponsorer, mener Obst det ikke er verdt det.
– Det føles ikke ut som det er nok å bare ha en god historie, noe jeg vet at jeg har etter alt jeg har stått i de siste ti årene, sier hun og viser til sin tøffe skadehistorikk.
– Man får bare håpe at man møter noen sponsorer som ser viktigheten i det som ligger i en som person, og ikke bare innleggene du kan legge ut på Instagram.
Foto: MATHIAS BERGELD / Bildbyrån
Hva betyr det kommersielt at utøvere dropper sosiale medier?
– Det er en opplagt risiko ved å velge det bort, sier Arve Hjelseth.
– Men vi må huske at utøverne først og fremst er idrettsutøvere. Hvis de begynner å legge mer vekt på inntjeningsmuligheter enn på å prestere, vil de ganske fort miste fokus.
Arve Hjelseth
Professor i idrettssosiologi ved NTNU. Et av hans viktigste forskningsområder er kommersialisering av idrett.
Han sier at sosiale medier er noe helt annet enn vanlig medieoppmerksomhet.
– Men det er jo en konsekvens av hvordan kommersiell idrett er blitt.
Sturla Holm Lægreid har gitt mer plass til andre hobbyer. Som musikk. Han spiller i band på fritiden. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG
Sturla Holm Lægreid likte ikke å ha det tankesettet der alt han gjorde skulle deles med verden.
Han slettet Instagram få måneder etter han gikk verden rundt for å ha innrømmet utroskap på NRK, uten at han sier det er en direkte sammenheng.
– Det er ingen som tvinger meg. Så da tenker jeg, nei, da kan jeg gi skiskytingen mindre plass. Nå lever jeg kun for meg selv, og ikke et publikum, sier han.
– Det var flere ting jeg hadde lyst å endre på, og dette ble en av måtene å ta tilbake meg selv på, og gi mer plass til ting som betyr noe.