Det finnes mange måter å uttrykke misnøye med værmeldinga på.

«Jeg synes ikke varselet traff helt», er én mulighet.

«Er dere drita fulle?», er en annen.

Sistnevnte var varianten Meteorologisk institutt fikk servert fra en svært oppgitt
huseier som fikk malingsarbeidet sitt ødelagt av uventet styrtregn. Og vedkommende er langt fra alene. 

For når værmeldinga bommer, kan temperaturen hos Yr-brukere stige raskt.

I perioden 17. mai til 18. august fikk Meteorologisk institutt til sammen 1350 henvendelser om hvordan været har påvirket blant annet arrangementer, ferier og utendørsarbeid.

215 av dem var klager på «feil» eller «dårlige» værvarsler.

Dagbladet har fått innsyn i klagene som har rent inn til Yr – og flere brukere legger definitivt ikke fingrene imellom.

Kort fortalt

  • Yr fikk mange klager etter bomvarsler i sommer.
  • Flere brukere raste da regn ødela maling, ferier og arrangementer.
  • 215 av 1350 henvendelser gjaldt feil eller dårlige værvarsler.
  • Meteorologisk institutt svarer høflig, ofte med humor, og ber om folkeskikk.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

– Helvetes dårlig værmelding

På Hemnesberget i Nordland var det en nypusset mur som fikk temperamentet til å koke over.

Ifølge klageren hadde Yr meldt absolutt null regn, og vedkommende gikk derfor i gang med arbeidet.

Så kom skybruddet.

«Helvetes regnhelvete åpnet seg og tømte to fucking tonn med vann akkurat på Hemnesberget! Dokk låva at d sku ikke kom regn i dag men ka du tru! Det gjør det faen meg. Eg bi så innihelvete førbainna på dokk at du an fan meg ikke!», heter det i klagen.

Konklusjonen var ikke nådig:

«Takk så satans mye førr ei helvetes dårlig værmelding! Dokk e udugeli!»

– Er dere drita fulle?

Også en annen huseier gikk i gang med å male fordi det var meldt sol. 

Så kom styrtregnet.

«Er dere drita fulle alle som en, som er på jobb?? Hvor
vanskelig kan det være å spå tilnærmet korrekt vær ihvertfall for noen timer??», spør den frustrerte nordmannen.

Vedkommende skriver at malingen var å anse som ødelagt og avslutter med en alternativ navneidé til værtjenesten:

«Forbanna amatører!! Yr.no? JUG.NO!»

KLAGESTORM: Når sol blir til styrtregn, maling blir ødelagt og øl blir utvannet, får meteorologene virkelig gjennomgå. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB. Montasje: Dagbladet

En liknende seanse fant sted i Sarpsborg i Østfold.

Der hadde en bruker sjekket værmeldinga før verandaen ble beiset. Det skulle ikke regne, ifølge klageren.

Neste morgen var verandaen våt.

«Hva er det dere driver med? Sitter dere å drikker elr? Dere er nok verdens dårligste vær app», skriver vedkommende.

– Ikke så kjekt

Anders Sivle er ansvarlig for Yr hos Meteorologisk institutt og har jobbet ved instituttet i over 20 år.

Han forteller at sterke reaksjoner fra værinteresserte nordmenn er en del av jobben.

– Jeg tenker ikke så mye på det til daglig. Det er en del av det å jobbe med været – som mange er veldig engasjert i. Samtidig ønsker vi å være lett tilgjengelige, forteller han til Dagbladet.

– IKKE DET GØYESTE: Leder for Yr-arbeidet ved MET, Anders Sivle, sier han skjønner at det kommer inn klager av og til. Foto: Silje Holte Storesund / MET

Men ikke alle meldingene er like hyggelige å få.

– Det er jo ikke så kjekt når du får ufine tilbakemeldinger. Det er helt greit med folk som sier ifra og klager, men det er jo hyggelig hvis folk er konstruktive.

Sivle understreker samtidig at de aller groveste klagene utgjør et fåtall. Han opplever heller ikke at tonen nødvendigvis har blitt hardere med åra.

– Til og med før sosiale medier og e-post, så ringte folk til oss hvis noe var feil. Så folk har hatt en hard tone før også. Men volumet blir kanskje litt større når vi er mer tilgjengelig.

Og sinnet går ofte over, ifølge Sivle.

– Folk kan være ganske sinte når de ringer inn til oss. Men når de har fått rast fra seg litt, spør de kanskje om hvordan været blir neste dag.

Det mener at det sier noe om forholdet folk har til Yr.

– Det virker som tilliten til oss tross alt sitter ganske bra, og at forholdet tåler et bomvarsel eller to.

Foreslår å ansette en spå-lama

Mens noen er krassere i tonen, tar andre værnederlaget med noe mer humor.

På Fagerfjell i Buskerud hadde en hyttegjest sett fram til knallsol, men våknet i stedet til gråvær.

Dermed lanserte vedkommende noen alternative metoder for å spå været:

«Tror dere ville treffe været bedre med stein saks papir eller kanskje en lama eller blekksprut som forutser været.»

Og hvis ikke det fungerer:

«Kanskje det ville være mer reelt bare å skrive på nettsiden at dere har tatt ferie».

En annen bruker i Steigen i Nordland hadde også sine teorier om hvordan prognosene blir til.

Etter å ha våknet til tjukk tåke og regnbyger i stedet for oppholdsvær, skrev vedkommende:

«Skjønner ikke hvilket utstyr dere bruker… Kanskje bare slikker på finger…. og slenger ut en prognose…»

MØKKAVÆR: Folk får virkelig kjenne på uværet bare timer før skjebnekampen mellom Norge og Senegal. Reporter: Bård Sørø Olsen / Foto: Sofie Losen.

Vurderer karriereskifte

I mylderet av klager finner Dagbladet også en svensk innbygger som mener at Yr bommer. 25 millimeter regn, torden, storm og oversvømmelse, skulle det bli, ifølge svensken.

I stedet fikk han solskinn og «toppväder», ifølge klagen.

Det fikk vedkommende til å vurdere et karriereskifte.

«Jag tänker också bli metereolog de måste vara de enklaste samt att man är mytoman», skriver brukeren og ber videre Yr om tips til hvor han kan søke.

Svarer med humor

Det hender at de ansatte hos Yr fyrer av et svar med glimt i øyet.

– Jeg tror mange av de som svarer prøver å ta brodden av det med å bruke litt humor, sier Sivle. 

Et eksempel dukket opp etter at en kompisgjeng hadde rigget seg til på balkongen for å se VM-kamp. Det var ikke meldt regn, før det plutselig begynte å bøtte ned.

BØTTET NED: Himmelen åpnet seg da Norge spilte VM-kvartfinale mot England 11. juli. Her fra Frogner stadion i Oslo. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Resultatet ble ifølge klageren at ølglasset nærmest fylte seg selv:

«Det regner så mye at jeg har holdt på med samme øla i 3 timer, fordi den bare fortsetter å fylle seg opp.»

Kravet var klart:

«Håper på en feit kompensasjon.»

Den ansatte hos Yr lot seg ikke vippe av pinnen: 

«Kompensasjon er sparte penger. Tenk hvor mange øl det hadde blitt hvis det var finvær og du har måtte betalt for å fylle opp glassene», svarte han.

– Fylla har skylda

En annen klager hadde sett fram til én bestemt værtype: Torden.

Da uværet ikke dukket opp som forventet, sendte vedkommende en krass melding til Yr.

Dagen etter kom angeren.

«Takk for svar og beklager den sinte meldingen som ble forfattet i fylla. Gledet meg til litt skikkelig tordenvær.»

UANMELDT REGN: Det hagler som regel ekstra inn med klager hos Yr når sommeren byr på uventede regnbyger. Foto: Terje Pedersen / NTB

Så kom løftet:

«Ha en fin dag og jeg lover å ikke gjøre det igjen.»

Svaret fra kundesenteret?

«Skjønner, fylla har skylda.»

De aller fleste får derfor svar – også de som er sinte.

– Det er klart ikke noe gøy for de som sitter og svarer. Men nesten samme hvor ufine tilbakemeldinger vi får inn, så får folk et saklig og høflig svar tilbake igjen. Vi har ganske god takhøyde og tåler kritikk, men den bør være saklig. Det er jo fint hvis folk bare følger vanlig folkeskikk, for man trenger ikke å være ufin.

Grensa går først og fremst dersom meldingene blir mer alvorlige eller rettet mot enkeltpersoner.

– Hvis det hadde blitt litt mer alvorlige trusler, eller hvis det hadde vært veldig personrettet, så hadde vi kanskje reagert. Men det er lite av akkurat det.