KRONIKK

«Keepertabbe fra Thorstvedt» er tittelen på en kronikk av Christina Grefsrud-Halvorsen og Karl Eldar Evang. Keepertabber er jeg er godt vant med, og jeg kan saktens tåle en til. Men kritikken her er på tynt grunnlag.

Noen ganger er en smule realitetsorientering på sin plass, skriver Thorstvedt.
Julio Cortez / AP / NTB

Bakgrunnen er en tråd på X, der jeg mente at Lise Klaveness sine sjanser til å bli valgt som ny Fifa-president, er lik null. 

La oss ta det vi er enige om først: Lise Klaveness er strålende. Rett og slett meget dyktig. Som jeg skrev:

«Lise Klavenes har vært en meget bra (NFF) president, med en klar og tydelig stemme også internasjonalt.»  «Jeg synes Lise Klaveness er fantastisk.»

At vi tre heier på Lise, er imidlertid totalt irrelevant i forhold til Fifa-vervet.

Selv om kronikkforfatterne rørende nok påstår at jeg «har en stor stemme i den nasjonale og globale fotballverdenen», kan jeg forsikre om at min påvirkningskraft er akkurat den samme som forfatternes. Ingen i det hele tatt.

Det er de 211 medlemsnasjonene som velger. 

Men forfatterne har tro på at den biffen skal Lise fikse. For som de sier: «Kan det være at Erik Thorstvedt ikke greier å lese hvilken respekt og standing Lise Klaveness har i fotballverdenen akkurat nå». 

Det ville jo være et merkelig prinsipp om vi ikke fikk lov å formidle verden slik den er, men kun slik vi ønsker at den var. 

Les også: Blatter: – På tide med en kvinne

Mulig de har tilgang til unik info her, men mer nærliggende er det å tro at de går i fella med å tenke at den vestlige verden er verden. Det er den ikke. Har de loddet stemningen i Afrika, Asia og Sør-Amerika? Hvor mange stemmer tenker de Lise får derfra?

Mest hisser de seg opp over at jeg «viderebringer misogynisk grums fra gutteklubben», og «skråsikre machouttalelser». Dette fordi jeg refererte en internasjonal fotballeder som kalte Lise «That crazy woman». 

En kan mene hva en vil om den uttalelsen, men spørsmålet er vel først og fremst: Er den relevant?

Det er internasjonale fotballedere som skal velge den neste presidenten, da betyr det vel noe hva de mener? Det ville jo også være et merkelig prinsipp om vi ikke fikk lov å formidle verden slik den er, men kun slik vi ønsker at den var. 

Videre, det er ingen fordel å være kvinne i Fifa-systemet, men kunne denne fotballederen, om Lise var en mann, sagt «That crazy guy?» 

Det tror jeg.

Crazy-uttalelser som dette henger nok mye igjen fra den berømte talen hun holdt på kongressen før VM i 2022. En tale hun var pålagt å holde av forbundstinget i Norge, og som ifølge henne selv var meget ubehagelig.

Hun har fått mye skryt, og vunnet priser, for denne talen hjemme i Norge. Men hva tenkte de over 200 landene representert i salen i Qatar? Washington Post sin vinkling var: «Norges fotballsjef vekker raseri.» Det hadde hun nok gjort også om hun var mann.

Om hun får demonstrert sin dyktighet over flere år, kan muligheten komme, lenger nede i veien.

Det aller største hinderet for Lise, er hennes korte fartstid i internasjonal fotball. I de fleste organisasjoner må en vise at en duger, en må jobbe seg opp og fram, og det tar tid. Lise har sittet i det europeiske fotballforbundet sitt styre i kun 18 måneder. Da stiller en naturlig nok bak i køen i forhold til de som har jobbet internasjonalt i tiår. At hun skal hoppe bukk over alle disse, er bortimot utenkelig. 

Men tiden jobber for henne. Hun var tidlig på banen med Infantino-kritikk – nå kommer mange etter.

Om hun får demonstrert sin dyktighet over flere år, kan muligheten komme, lenger nede i veien. Men noen ganger er en smule realitetsorientering på sin plass. Hun blir ikke Fifa-president nå. Don’t shoot the messenger.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.