Meninger
Leder
Norsk Folkehjelp sier nei til amerikanske bistandsmidler. Det har de all grunn til.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTBMandag 7. september kl. 11:34
Norsk Folkehjelp sier nei til 400 millioner kroner i året fra USA.
USA står for rundt 40 prosent av Norsk Folkehjelps budsjett for mine- og eksplosivrydding.
Rundt 1700 stillinger forsvinner globalt. Nærmere 50 ansatte i Norge mister jobben.
Det kommer til å gjøre vondt. Likevel sier de nei.
Reaksjonen kommer etter nye amerikanske føringer som går langt utover bruken av USAs egne penger.
Organisasjoner som mottar amerikansk støtte, kan heller ikke bruke penger fra andre giverland på likestilling og mangfoldsarbeid.
Dette betyr i praksis at USA forsøker å diktere hvordan andre lands bistandsmidler skal brukes.
Jordanske kvinner, opplært av Norsk Folkehjelp, leter etter landminer i Jaber-området nær grensen mellom Jordan og Syria. Foto: AWAD AWAD / AFP / NTB
Bistandsbransjen kom tidlig i skuddlinjen i Trumps andre presidentperiode. USAs bistandsdirektorat, USAID, som bidrar til utvikling og humanitær bistand over hele verden ble et av de første ofrene.
Det var ikke nødvendigvis feil å røske opp.
Bistandsbransjen har godt av å bli gått etter i sømmene. Store summer har gått til diffuse prosjekter med uklare mål og tvilsomme resultater. Gode intensjoner er ikke alltid nok.
Internt fordrevne venter på å få hjelp etter at USAID trakk seg ut, ved et distribusjonssenter drevet av Verdens matvareprogram (WFP) i Dikwa i delstaten Borno i Nigeria, 27. august 2025. Foto: Sodiq Adelakun / Reuters / NTB
Utenriksminister Marco Rubio har vært like tydelig i sine instrukser: Amerikansk bistand skal gjøre USA tryggere, sterkere og rikere.
Greit nok. Amerikanske myndigheter bestemmer over amerikanske prioriteringer og dermed også hvilke bistandsprosjekter de vil støtte.
Utenriksminister Marco Rubio, 3.juni, 2026 Foto: Jose Luis Magana / AP / NTB
Mange bistandsorganisasjoner har tilpasset seg stadig nye krav og føringer fra USA. Penger og kontinuitet har veid tyngre enn den prinsipielle kampen.
Men nå fører USA en ideologisk flerfrontskrig.
USA står fritt til å bruke sine egne penger slik de vil. Men de kan ikke legge føringer på hvordan Norsk Folkehjelp og lignende organisasjoner skal bruke bistandspenger fra Norge og andre land.
Bistandsbransjen kom tidlig i skuddlinjen i Trumps andre presidentperiode. Allerede 2. februar gikk Elon Musk til angrep på USAID, kalte bistandsorganet en «kriminell organisasjon» og varslet at det skulle legges ned. Foto: CHIP SOMODEVILLA / AFP / NTB
Det er et overtramp.
Norsk Folkehjelp har sine røtter i solidaritetsbevegelsen på venstresiden. Det er lett å avfeie Raymond Johansens nei som enda et moralsk oppgjør mellom venstresiden og Trump ideoligiske agenda.
Det blir for enkelt.
I Ukraina vil kvinner som er utsatt for seksuell vold ikke lenger få oppfølging.
I Syria bidrar organisasjonen til å sikre kvinner en plass rundt bordet når landets politiske fremtid skal formes. Eksemplene er mange.
Demonstranter på Uavhengighetsplassen i Kyiv 19. juni 2026, på den internasjonale dagen mot seksualisert vold i konflikt. Markeringen rettet oppmerksomheten mot ukrainske sivile kvinner som holdes fengslet av russiske myndigheter. Foto: GENYA SAVILOV / AFP / NTB
Dette er verken «woke» eller kulturkrig. Det er konkret arbeid som springer ut av verdier vestlige land har stått sammen om i flere tiår. Dette er også dypt forankret i norsk utenriks og utviklingspolitikk.
Vestlig bistand har aldri vært politisk nøytral. Det er heller ikke nytt at vestlige land har brukt bistand til å fremme egne interesser.
Men det har samtidig ligget noen grunnleggende verdier i bunn: demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet og et sterkt sivilsamfunn.
Trump-administrasjonen har de siste årene utfordret flere av disse verdiene hjemme. Nå eksporteres den samme politiske dreiningen ut i verden.
Norsk Folkehjelp er ikke alene om å måtte forholde seg til stadig nye overtramp fra USA.
Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP
I NATO har europeiske land strukket seg langt fordi USA er avgjørende for vår sikkerhet.
Grønland viste at også den tålmodigheten har en grense. Canada har vært villig til å betale en høy pris for ikke å bøye av for amerikansk press.
En alternativ strategi for Norsk Folkehjelp kunne vært å gi etter.
Det ville sikret amerikanske penger, reddet arbeidsplasser og gitt mer penger til viktig mine- og eksplosivrydding.
Men prisen ville vært å gi opp andre viktige prosjekter som beskytter sivile i krig og konflikt og gir kvinner mulighet til utdanning, beskyttelse og politisk deltakelse.
Det er lett å ha prinsipper når de ikke koster noe.
Dette blir smertefullt for Norsk Folkehjelp. Men et sted må grensen gå.
Generalsekretær i Norsk Folkehjelp holder tale på kartellkonferansen på Gol i 2023. Foto: Eirik Røsvik / VG Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.