Norge har satset stort på utvikling av ferskvannsoppdrett på landsbygda i fattige Mosambik.
Målet var å produsere tilapia, en næringsrik og billig fisk. Den skulle komme innbyggerne i det østafrikanske landet til gode.
Bistandsorganisasjonen Norges Vel mottok i perioden 2018 til 2024 111,1 millioner kroner fra Norge til å drifte et anlegg kalt Cepaq, og et annet oppdrettsanlegg vegg i vegg.
Men jo mer bistandspenger Norge brukte på Cepaq-anlegget, desto mindre fisk produserte det.
Det går fram av Norges Vels egne produksjonsoversikter.
Virusalarmen
Morten Frost Høyum var en godt etablert akvakulturkonsulent da han i 2014 planla og ledet oppbyggingen av Cepaq. Der jobbet han som faglig leder.
I januar 2018 slo han alarm om et fryktet fiskevirus i anlegget. Både Norges Vel og mosambikiske myndigheter ble varslet.
– Jeg må bare konstatere at norsk bistand, med åpne øyne, satte et afrikansk land i fare for å bli rammet av en mulig biologisk katastrofe, sier Høyum til NRK.
Morten Frost Høyum var faglig leder for prosjektet i Mosambik.
Foto: Tomm W. Christiansen / NRK
Norges Vel forsvarer på sin side håndteringen av saken.
– Vi velger å stole på eksterne evalueringer som slår fast at vår håndtering var i tråd med internasjonal god praksis, sier kommunikasjonssjef Leif-Are Kristiansen i Norges Vel.
Hva skjedde egentlig ved Cepaq-anlegget?
Norske penger
Det begynte bra.
Første spadetak ble tatt i 2014.
Målet var at anlegget skulle bli kjernen i en helt ny landbasert oppdrettsindustri i Mosambik.
Mosambik ligger sørøst i Afrika.
Stamfisk og settefisk skulle tilbys folk og mindre oppdrettsanlegg over hele landet. Hjelp til selvhjelp.
Nasjonale myndigheter skulle eie anlegget, men finansiering de første årene, planlegging og bygging var et samarbeidsprosjekt mellom Mosambik, Norge og Island.
Flere medlemmer av landets militære styrker og politiske elite deltok under den høytidelige åpningen av Cepaq-anlegget.
Foto: Frost Innovation
Havforskningsinstituttet i Bergen var tungt inne i Cepaq i oppstarten. Sommeren 2018 trakk de seg ut – som planen var. Produksjonen av tilapia-fisk var i gang.
Norges Vel tok over den finansielle, administrative og operasjonelle styringen av prosjektet sommeren 2018. Fra august 2019 til juli 2025 var de fullverdig prosjektleder.
En sentral oppgave var å kontrollere Mosambiks styring av prosjektet.
Korrupsjon er et omfattende problem i Mosambik. Et av mottiltakene er å gi bistandsorganisasjoner rollen som mellomledd, slik at bistandsmidler ikke går direkte til myndighetene.
Høyum anbefalte at nettopp Norges Vel, som jobber mye med bærekraftig matproduksjon, skulle overta samarbeidet med myndighetene i Mosambik.
Norges Vel hadde, ifølge sin egen hjemmeside, ansvaret for biosikkerhet og sykdomshåndtering. Høyum fortsatte, gjennom sitt selskap Frost Innovation AS, som konsulent og faglig leder ved Cepaq.
Norske bistandsmidler var helt avgjørende.
Noen måneder etter overtakelsen måtte Norges Vel og myndighetene i Mosambik forholde seg til funn av et fryktet fiskevirus i anlegget.
Målet med Cepaq var å gjøre det til en hjørnesteinsbedrift.
Foto: Frost Innovation
Mulig trussel
I de store fiskedammene skjulte en mulig trussel seg.
Stamfisken i anlegget var innført fra en mye brukt tilapia-stamme i Thailand. Og rett før Norges Vel tok over ansvaret kom problemene til overflaten.
– Jeg så en internasjonal alarm om at et fryktet fiskevirus hadde blitt funnet i Thailand, sier Høyum.
Han spurte seg om også fisken i deres anlegg kunne være infisert.
Konsekvensene kunne i så fall bli store. Viruset det var snakk om, tilapia-virus eller TiLV, påfører fisken åpne sår og infeksjoner. Dødeligheten er høy og smittefaren stor.
I Israel brøt viruset ut blant vill fisk i Genesaretsjøen i 2009, med store ødeleggelser som resultat.
TiLV-viruset utryddet store deler av vill tilapia i Genesaretsjøen i Israel.
Foto: Hayadan / Hayadan
I Egypt forårsaket et utbrudd av viruset i 2015 store skader på tilapia-bestanden og matindustrien. De økonomiske tapene ble anslått å være i milliardklassen.
– Bør behandles med største alvor
Morten Frost Høyum og staben tok de første virusprøvene av fisken i Cepaq-anlegget allerede høsten 2017. De pakket prøvene i beholdere og fraktet dem til Norge. Der ble de analysert ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– Jeg varslet den mosambikiske lederen ved anlegget, marinbiolog Alberto Halare, om prøvetakingen. Han støttet dette fullt ut, sier Høyum.
– Det stemmer. Vi trengte svar, og sto ovenfor en mulig alvorlig situasjon, sier Halare til NRK.
Professor Øystein Evensen er en av landets fremste eksperter på fiskevirus. Han har lang forskererfaring fra Afrika.
Foto: Tomm W. Christiansen / NRK
Flere prøver ble tatt i januar 2018.
Ved NMBU i Norge ble prøvene analysert av en internasjonalt anerkjent ekspert på fiskevirus, professor Øystein Evensen.
– Dessverre var disse prøvene positive, sier Evensen til NRK.
– Det er fortsatt mye vi ikke vet om viruset. Et positivt funn bør behandles med største alvor, sier Evensen.
– Hardt slag
Etter de positive virusfunnene ble myndighetene i Mosambik og Havforskningsinstituttet varslet, sier Høyum.
– Det var et hardt slag, men jeg trodde vi skulle klare å håndtere situasjonen korrekt og rasjonelt, sier Høyum til NRK.
Morten Frost Høyum på hjemmekontoret i Norge.
Foto: Tomm W. Christiansen / NRK
Flere prøver ble tatt ved anlegget etter at Norges Vel formelt overtok ansvaret for Cepaq-prosjektet sommeren 2018. Men de nye prøvene ble først tatt i 2019.
– Det er utrolig at det tok over ti måneder før nye prøver ble tatt. Mitt viktigste råd til Norges Vel var å gjennomføre tiltak etter føre-var-prinsippet. Det innebar blant annet ytterligere testing for å få bekreftet eller avkreftet tilstedeværelse av viruset, sier Høyum.
Tre separate prøvetakinger i 2019 testet positivt på viruset. Disse ble også analysert ved NMBU.
– Etter de nye positive prøvene anbefalte jeg at fisken i anlegget måtte destrueres. Og at vi måtte begynne på nytt. Alt annet ville være dypt uansvarlig, sier Høyum.
Men fisken i anlegget ble aldri destruert.
Norges Vel sier de tok opp Høyums råd om å destruere fisken med myndighetene i Mosambik.
– Myndighetene, som eier og driver Cepaq, var tydelige på at de krevde dokumentasjon og nye uavhengige tester før vi eventuelt gikk videre med destruksjon, sier Leif-Arne Kristiansen i Norges Vel.
Leif-Arne Kristiansen, kommunikasjonssjef i Norges Vel.
Foto: Norges Vel
De mener konflikten skyldes at Morten Frost Høyum ikke involverte mosambikiske myndigheter på riktig måte da mistanken om virus oppsto.
– Et lands myndigheter har siste ordet i slike saker, og derfor var det naturlig for oss å etterkomme dette kravet, sier Kristiansen.
Hentet i pickup
Et av føre-var-tiltakene Høyum hadde foreslått for Norges Vel, og som de iverksatte, var full stans i utsendelsene av settefisk fra anlegget. Hensikten var å stoppe mulig spredning av viruset til andre anlegg og bekker og sjøer i landet.
I Mosambik er over 100.000 innbyggere avhengige av småskala fiske, der blant annet tilapia spiller en viktig rolle.
– Hvis viruset kom ut av Cepaq-anlegget kunne det spres til elver og innsjøer i Mosambik, og deretter i verste fall til andre land i Øst-Afrika, sier Høyum.
Under et besøk i Mosambik oppdaget han at det hadde vært en svikt i prosedyrene ved Cepaq, forteller Høyum.
Settefisk hadde blitt solgt og fraktet ut til andre oppdrettere.
Flere personer med tilknytning til anlegget sier til NRK, under løfte om anonymitet, at det kom personer i pickuper som hentet flere hundre tusen settefisk, småfisk som kan avles videre.
NRKs kilder sier de opplevde situasjonen som fortvilende. Fiskene ble fraktet ut av anlegget i poser fylt med vann, forteller de.
Slik ser tilapia-fisken ut, en av de mest utbredte matfiskene i verden. Bildet er fra Cepaq-anlegget.
Foto: Frost Innovation
NRK har kvitteringer fra høsten 2019 som dokumenterer at settefisk også ved senere anledninger ble solgt ut fra Cepaq-anlegget til oppdrettere. Dette skjedde selv om føre-var-prinsippet fortsatt skulle være gjeldende.
Norges Vel bekrefter hendelsen, men sier at det var mosambikiske myndigheter som gjennomførte salgene av settefisk. Det skjedde i strid med en beredskapsplan som var på plass.
Kommunikasjonssjef Kristiansen sier at det ikke var folk fra Norges Vel som hentet eller fraktet ut settefisken.
– Anlegget var satt i karantene i henhold til beredskapsplanen for TiLV og i samråd med myndighetene. Dette var et brudd på karantenen som vi reagerte sterkt på, sier Kristiansen.
Morten Frost Høyum mener Norges Vel prøver å stikke fra sin del av ansvaret.
– Disse fiskene skulle vært destruert. I stedet, under Norges Vels driftsansvar, ble det distribuert mange hundre tusen settefisk ut fra anlegget. I tillegg ble rundt en million settefisk aldri gjort rede for, sier han.
Mener de la gode planer
Norges Vel mener at organisasjonen gjorde det de kunne for å følge og gjennomføre relevante forslag til tiltak.
Likevel trakk Høyum i desember 2019 selskapet sitt ut av Cepaq og sa opp samarbeidet med Norges Vel, nesten to år etter at han varslet om første virusfunn.
– Det føltes som om livsverket lå i grus. Jeg måtte si opp hele teamet, sier han.
– Det verste er likevel at vi risikerer en skade på det biologiske mangfoldet i Mosambik, på grunn av den manglende respekten Norges Vel og norske myndigheter behandlet virusalarmen med. Det kan gå år før vi vet om dette gikk bra eller ikke, sier Høyum.
Lokal kvinne selger oppdrettsfisk fra prosjektet.
Foto: Frost Innovation
Ifølge Utenriksdepartementet (UD), som forvalter norsk bistand, tok de virusalarmen på alvor. De sier at de i tett samarbeid med Norges Vel forsikret seg om at det ble lagt gode planer, og at disse ble fulgt opp med mosambikiske myndigheter.
– Hvor fornøyd er dere med prosjektet?
– Prosjektene har levert svakere enn forventet på jobbskaping og kommersiell drift av anlegget. Dette skyldes en rekke utfordringer, herunder covid-19-pandemien, mistanke om fiskevirus, et svakt marked, og jevnlig flom og oversvømmelser i området, skriver underdirektør Helene Sandbu Ryeng i UDs kommunikasjonsenhet til NRK.
– Samtidig ble noen av de viktigste målene for prosjektet nådd, blant annet å etablere Cepaq-senteret som et fagmiljø for akvakultur i Mosambik og styrking av arvemateriale for den lokale varianten av fisken tilapia. Det er positivt, skriver hun.
Ryeng legger til at Cepaq-prosjektet er avsluttet fra den norske ambassadens side. I dag står mosambikiske myndigheter for driften alene.
– Ved slike prosjekter er det et mål å overlevere bærekraftige innsatser til myndighetene for videre forvaltning. Det har man også klart her. De langsiktige resultatene vil avhenge av fortsatt offentlig oppfølging, finansiering og markedsutvikling i Mosambik, skriver Ryeng.
– Plukket opp på gaten
Norges Vel mener at problemer og konflikt rundt håndteringen av virusmistanken ble skapt av Morten Frost Høyum selv.
– Det ble dessverre en fastlåst situasjon, der Høyum blant annet nektet å skrive en utfyllende rapport om de tidlige funnene. Vi opplevde at dette gjorde myndighetene mistenksomme til hele prøvetakingen, noe som ikke bidro til fortgang i prosessen, sier Leif-Arne Kristiansen.
Denne framstillingen bestrider Høyum.
– Jeg opplevde at det var viktigere for Norges vel å ivareta gode relasjoner, enn å ta nye prøver.
Fiskerimyndighetenes lokale leder ved Cepaq-anlegget, Alberto Halare, er en veteran i fiskeribransjen i Mosambik. I sin jobb for mosambikiske myndigheter arbeidet han tett med Høyum.
– Høyum ville vi skulle lykkes med anlegget, og han hadde også en oppriktig interesse for vanlige folk i landet, sier Halare til NRK.
Alberto Halare i arbeid på Cepaq-anlegget.
Foto: Frost Innovation
Han delte Høyums vurdering om at føre-var-prinsippet måtte gjelde da virus ble funnet i Cepaq-prøver.
– Det fortalte jeg også sjefene mine i fiskeriministeriet, da jeg slo alarm om det første virusfunnet tidlig i 2018, sier Halare.
Han fikk ikke klapp på skulderen, men trøbbel med myndighetene i sitt eget hjemland, forteller han.
– Noen dager etter at jeg varslet om viruset ble jeg uten forvarsel plukket opp på gaten av sikkerhetspolitiet, sier marinbiologen.
Det skjedde noen måneder før Norges Vel overtok drift og ansvar ved anlegget, og tegner et bilde av hvor sensitivt virusfunnet var for landets fiskerimyndigheter.
– Jeg ble kjørt til en politistasjon og kryssforhørt i flere timer. Jeg ble anklaget for sabotasje av oppdrettsprosjektet og manglende lojalitet til Mosambik. Jeg ble anklaget for å spre ondsinnede rykter som kunne skade bistandsstøtten fra Norge til oppdrettsnæringen i Mosambik.
– Ikke lojal
Halare opplevde situasjonen som ubehagelig og truende. NRK har vært i kontakt med politiet i Maputo, men har ikke lyktes med å få dem i tale.
Unge lærlinger jobber med innhøsting av oppdrettsfisk i Cepaq-anlegget.
Foto: Frost Innovation
En høytstående byråkrat i landets fiskerimyndigheter bekrefter til NRK at hendelsen fant sted.
– Hva annet kunne Halare vente? Han var ikke lojal mot landets interesser, sier han.
Vedkommende sier at de var informert om virusfunn i prøver ved anlegget.
Alberto Halare har hatt ulike stillinger i statsapparatet i karrieren som marinbiolog. Etter TiLV-striden tok det slutt. Han mistet stillingen ved Cepaq,
– Det er tungt, sier han.
Marinbiolog Alberto Halare fikk problemer da han varslet om positive virusfunn.
Faksimile: Wilson Matlhava / Privat
Advarte om Høyum
Også Morten Frost Høyum sier virus-konflikten har kostet ham dyrt.
– Det har vært menneskelig belastende, og jeg har ikke fått ett eneste betydningsfullt oppdrag i bistandsbransjen etter denne konflikten, sier han.
I en e-post til NRK ble Høyum anklaget av Norges Vel for å ha opptrådt truende og uprofesjonelt. Norges Vel skrev også til NRK at de var bekymret for hans tilregnelighet.
Høyum reagerer sterkt på dette.
– Jeg fulgte reglene for virushåndtering, og forsøkte å overtale Norges Vel til å destruere fisk som prøvene viste var bærere av virus. Da Norges Vel ikke etterkom dette sa jeg opp en millionkontrakt, noe som gjorde at mine vitenskapelig ansatte, meg selv og flere andre mistet jobb og inntekt ved prosjektet, sier Høyum.
Og legger til:
– Dessuten, hvis jeg er truende eller gal, hvorfor tilbød Norges Vel meg en ny millionkontrakt?
– Det var hardt å trekke seg ut av Cepaq-prosjektet, sier Morten Frost Høyum.
Foto: Tomm W. Christiansen / NRK
NRK har sett skriftlig dokumentasjon på at Høyum ble tilbudt ny kontrakt kort tid før han trakk seg ut.
– Hvorfor tilbød dere Høyum ny kontrakt hvis han var uegnet?
– Vi ønsket at Frost Innovation skulle sluttføre produksjonsperioden som Cepaq var inne i. Og for å sikre framdriften ved anlegget, sier Leif-Arne Kristiansen i Norges Vel.
Fant ikke virus
Åtte måneder etter at Morten Frost Høyum hadde sagt opp kontrakten, gjennomførte mosambikiske myndigheter, i samarbeid med Norges Vel, egne virusundersøkelser ved anlegget.
– Myndighetene i Mosambik, som i realiteten eier anlegget og har jurisdiksjon i eget land, reagerte sterkt på Høyums fremgangsmåte rundt både prøvetaking og måten prøvene ble brakt ut av landet på. Vi stilte ikke spørsmål ved funnene på dette tidspunktet, men valgte å etterkomme myndighetenes ønske om en uavhengig vurdering, skriver Norges Vel i en e-post til NRK.
Prøvetakingen ble ledet av en ekspertgruppe opprettet av Norges Vel i 2020. Der deltok forskere fra flere land, blant annet Veterinærinstituttet.
De nye prøvene ble analysert ved IZSVe, et internasjonalt anerkjent referanselaboratorium i Italia. De viste seg å være negative – det ble ikke funnet virus. Et referanselaboratorium er forpliktet til å følge strengere metoder enn andre laboratorier.
– Nye uavhengige tester gjort jevnlig over flere år finner ikke dette viruset, hverken på Cepaq eller i det sørlige Mosambik, sier Leif-Arne Kristiansen i Norges Vel.
Ekspertgruppa så også nærmere på prøvene som hadde blitt tatt tidligere.
– Prøvene som ble analysert ved NMBU, var grunnlaget for mistanke om en TiLV-infeksjon i anlegget sommer/høsten 2019, skriver fagdirektør Edgar Brun ved Veterinærinstituttet til NRK.
Avdelingsdirektør i Veterinærinstituttet, Edgar Brun.
Foto: Suzanne Sagebø
– Ved Veterinærinstituttets besøk i februar 2020, ble det ble imidlertid ikke registrert økt dødelighet ved Cepaq-anlegget, og anlegget viste god drift, oversiktlige journaler og bra standard og rutiner, skriver Brun.
– God drift og bra standard ved anlegget kan ha forhindret et TiLV-utbrudd, sier Brun.
Vanligvis skal det tas nye prøver raskt dersom man har mistanke om alvorlige sykdommer.
– Det er en svakhet i håndteringen av de tidligere funnene i Cepaq at de ikke umiddelbart utløste nye prøver som kunne blitt analysert av et referanselaboratorium, skriver Brun.
– Beklagelig
Sen framdrift i ny prøvetaking var en av grunnene til at Frost Innovation trakk seg fra Cepaq-oppdraget. Det går fram av en e-post Morten Frost Høyum sendte til Norges Vel.
Professor Øystein Evensen, som analyserte de første positive prøvene ved NMBU, er enig med Veterinærinstituttet i at nye prøver burde blitt tatt raskere.
– Det er beklagelig at ikke nye prøvetakinger ble iverksatt umiddelbart når man hadde positive funn. Det er flere grunner til at dette ikke er bra. Smittet fisk kan for eksempel ha blitt ført ut av anlegget, ved salg til andre, sier Evensen.
Norges Vel tar selvkritikk.
– Vi er enige i at hele prosessen burde tatt kortere tid og at nye prøver på et internasjonalt referanselaboratorium burde vært tatt tidligere. Det er åpenbart en viktig læring for oss, sier Kristiansen i Norges Vel.
– Mistet nattesøvnen
Professor Hans Magnus Gjøen ved NMBU hadde en sentral rådgivende rolle i utviklingen av avlsfisk ved Cepaq. Han mener Norges Vel forsøker å bortforklare virusfunnene i oppdrettsanlegget.
– Et virus forsvinner ikke av seg selv. Et virus kan ligge latent i årevis. At dette viruset forsvinner av seg selv, er helt usannsynlig.
Gjøen har jobbet med tilapia-avl i over 30 år.
Professor Hans Magnus Gjøen i arbeid på laboratoriet ved NMBU.
Foto: Tomm W. Christiansen / NRK
Han er også fortvilet over motstanden Høyum opplevde da han slo alarm.
– Jeg mistet nattesøvnen, sier Gjøen.
Han oppfordret skriftlig Norges Vel til å følge rådene til Høyum.
– Jeg hadde vært bekymret lenge, og fraktet i april 2019 også selv vevsprøver av fisk i anlegget på vegne av Norges Vel til NMBU på Ås for analyse, forteller han.
Det ble positive utslag på flere av disse prøvene. Dermed burde dette være enkelt, ifølge Gjøen: Destruksjon av fisken og sanering av hele anlegget.
– Alt annet var uforsvarlig, sier Gjøen.
Professor Hans Magnus Gjøen ved NMBU.
Foto: Tomm W. Christiansen / NRK
Mindre og mindre fisk
Norges Vels kommunikasjonssjef, Leif-Arne Kristiansen, svarer slik på spørsmål om hvorfor de ikke fulgte flere av føre-var-anbefalingene:
– I dette prosjektet er det myndighetene i Mosambik som både eier og driver Cepaq. De var Norges hovedpartner. At vi på eget initiativ skulle destruere fisken når de ba om bedre dokumentasjon og uavhengige tester var helt utenkelig, sier Kristiansen.
Høyum reagerer på denne uttalelsen.
– Hele poenget med å være til stede i Mosambik for Norges Vel og andre bistandsorganisasjoner er jo nettopp å sørge for at myndighetene tar kompetente beslutninger. Dessuten står det i avtalen mellom Norges Vel og landets myndigheter at Norges Vel har full myndighet til å fatte beslutninger på alle deler av driften der de er involvert, i samarbeid med myndighetene, sier Høyum.
I konfliktperioden om viruset fortsatte UD å bevilge bistandsmillioner til prosjektet.
De offisielle oppdrettstallene fra Cepaq viser at Norges Vel i nesten alle årene anlegget var i drift, ikke nådde målene om å gradvis øke produksjonen og distribusjonen av fisk.
Rundt nyttår avsluttet Norges Vel sitt engasjement ved Cepaq, i henhold til planen.
Publisert
07.09.2026, kl. 14.07
Oppdatert
07.09.2026, kl. 14.39