Kakefest hos Frp

Sylvi Listhaug setter døra på gløtt for et skatteforlik, men er langtfra overbevist om at det er mulig å gjennomføre.

FEIRET: Torsdag feiret Sylvi Listhaug og Frps sentralstyre det historisk gode valgresultatet i forkant av sentralstyremøtet. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Torsdag inviterte Frp til kakefest i sine egne lokaler i Oslo sentrum, for å feire det historisk gode valgresultatet på mandag. 23,7 prosent gir 47 stortingsmandater for Frp – historisk mange.

De to kakene som ble servert torsdag var åpenbart like velsmakende som valgresultatet, for Børsens utsendte observerte at minst ett medlem av Frps sentralstyre forsynte seg to ganger.

– Får kanskje flertall i noen saker

Men når kakefesten er over er det store spørsmålet likevel om Frp – som på tross av et historisk valgresultat ikke får hånda på rattet de neste fire åra – kan få kaka i vrangstrupen.

KAKEFEST: Sylvi Listhaug tok på seg oppgaven som kakekutter, og flankeres her av Hans Andreas Limi, Terje Søviknes og Simen Velle. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det er venstresiden – Ap, Sp, SV, Rødt og MDG – som har flertall. Dermed kan Frp risikere å stå igjen med minimalt med politisk gjennomslag, selv om stortingslaget deres aldri har vært større.

– Vi skal drive opposisjonspolitikk og fremme forslag som vi lovet våre velgere, og som vi gikk til valg på. I noen saker får vi kanskje flertall. Her er det ulike flertall som det er mulig å tenke seg, og vi kommer selvsagt til å gjøre det vi kan for å dra politikken i vår retning, sier Listhaug til Børsen.

Denne uka gjennomfører statsminister Jonas Gahr Støre samtaler med partilederne for de partiene som har pekt på ham som statsminister de neste fire åra. 

«Det store problemet»

I forkant av valget avviste Støre at han ville ha en formell samarbeidsavtale. Dermed må han søke flertall fra sak til sak, og fra budsjett til budsjett. Spørsmålet da er om Støre i enkeltsaker kan komme til å søke flertall også mot høyre.

– Det er det flere som har signalisert at man kommer til å gjøre det. Problemet til gjengen på venstresida er at når det kommer til statsbudsjettet, så har de ingen steder å gå. Da må denne femmerbanden, som jeg kalte dem i valgkampen, med SV, Rødt og MDG, bli enige, sier Listhaug.

Hun mener at dette er «det store problemet» til Sp-leder, Trygve Slagsvold Vedum, som også er en del av det ikke-borgerlige flertallet.

– Der er det partier som ønsker å legge ned norsk olje- og gassnæring, og som ikke har forståelse for at verdier skal skapes før de skal deles. Da kommer skatte- og avgiftspolitikken inn i det hele. Vedum sier han ønsker reduksjon, mens andre ønsker å øke. Så dette blir interessant å følge med på videre, sier Listhaug.

Døra på gløtt for forlik

I vår tok finansminister Jens Stoltenberg til orde for et skatteforlik i Stortinget. Dette ble skutt ned av Frp i valgkampen, mens Høyre har vært noe mer positivt innstilt til ideen.

Også Listhaug åpner nå døra på gløtt for å sette seg ned og se hva som kan være mulig å få til.

– I utgangspunktet så er det absolutt noe vi er villige til å se på. Det som er vanskelig å forstå er hvordan man skal få det til. Hvis det tenkes at du skal få et bredt skatteforlik der du kanskje får med Høyre og Frp, men så får du ikke med gjengen på venstresiden, sier Listhaug, før hun legger til:

– Jeg kan vanskelig se for meg at Rødt og Frp skal kunne greie å samle seg i skattepolitikken. Og da er spørsmålet: Hvordan skal det i så fall forvaltes?

Listhaug mener det er mange uavklarte spørsmål foreløpig, som man er nødt til å gå inn i når samtaler om skatt eventuelt blir aktuelt.

– Men vi er selvsagt enige i at det hadde vært det beste for Norge, men vi må se på hva som er utgangspunktet for det. Utgangspunktet er at vi er villig til å diskutere alle saker for å få gjennomslag, sier Listhaug.

Skal evaluere seg selv

For Frp er blikket uansett allerede festet på valgene som kommer – kommunevalget i 2027 og stortingsvalget i 2029. Og selv om de oppnådde rekordhøy oppslutning i årets valg, skal også de evaluere seg selv og sin egen valgkamp.

– Det skulle bare mangle. Det er ikke sånn at vi har gjort alt perfekt, så vi kan helt sikkert bli bedre. Det er det du må ønske som leder – at du alltid skal bli bedre. Hvis ikke kan man finne seg andre ting å gjøre, fastslår Listhaug.