– Vi har ikke sett en dråpe av den oljen på 27 år. Regimet stjal jo alt og gjorde seg selv til millionærer, sier 25 år gamle Maxroberth Graterol.
Venezuelaneren i en grønn kordfløyelsjakke og kortklipt bart har satt seg ned på en venezuelansk restaurant i sentrum av Buenos Aires.
– De skal stjele oljen vår i mange år framover, sier Maxroberth Graterol, som forteller om en følelsesmessig berg-og-dalbane siden president Nicolás Maduro ble fanget 3. januar i år.
Foto: Hilda Lishaugen Nyfløt / NRK
På dagtid jobber han i det argentinske finansdepartementet like ved. På fritida er han aktivist i organisasjonen kalt Alliansen for Venezuela.
Han er én av nesten åtte millioner venezuelanere som har flyttet fra hjemlandet.
– Men siden vi nå har sett at det finnes en reell mulighet for endring, må vi begynne å kjempe for det som er vårt. Det handler om venezuelanernes verdighet, sier Graterol.
– De skal stjele oljen vår i mange år framover.
– Grunnlovsstridig
For en uke siden inngikk USA en kontroversiell oljeavtale med regimet i Venezuela.
Den skal sikre USA kontroll på over 65 milliarder fat olje fra 17 oljefelt. Det er om lag en femtedel av landets oljereserver, som regnes som verdens største.
USAs energiminister Chris Wright møtte Venezuelas fungerende president Delcy Rodríguez til samtaler om oljen i Caracas denne uka.
Foto: Reuters
Regimet ledes av tidligere visepresident Delcy Rodríguez, som kom til makten da Nicolás Maduro ble tatt til fange av spesialstyrker fra USA 3. januar i år.
– Jeg tror både Trump og Delcy har overdrevet omfanget av avtalen og de potensielle fordelene for begge land, sier senioranalytiker Phil Gunson i International Crisis Group til NRK.
Senioranalytiker Phil Gunson i International Crisis Group i Venezuela mener oljeavtalen er problematisk av flere årsaker.
Foto: Privat
Han har bodd i hovedstaden Caracas i en årrekke. Ved å hevde at oljeavtalen vil få ned bensinprisene, er Trump ute etter å sanke stemmer i mellomvalget i USA i november, tror Venezuela-eksperten.
– Trump sier for eksempel at avtalen innebærer at USA i praksis vil få eierskap til over 65 milliarder fat venezuelansk olje i 100 år. Delcy sier at det bare er snakk om 25 år, sier Gunson, som legger til at det er bred enighet om at avtalen er grunnlovsstridig.
– Den burde egentlig ikke kunne inngås, fordi den bryter med Venezuelas grunnlov. Men vi har selvfølgelig ikke fått se detaljene, og det er en del av problemet, sier han videre.
Til tross for at Venezuela har verdens største oljereserver, har produksjonen falt kraftig siden produksjonen har falt kraftig fra toppen på over 3 millioner fat daglig mot slutten av 1990-tallet. Korrupsjon, manglende investeringer og amerikanske sanksjoner har bidratt til nedgangen. En fisker foran nedlagt oljepumpe i Maracaibo-sjøen i Cabimas i Venezuela.
Foto: AP
Avtalen gjør det langt mindre sannsynlig at Trump vil presse den venezuelanske ledelsen mot en overgang til demokratisk styre, mener Gunson.
Da risikerer Trump at avtalen annulleres.
– Ingen demokratisk regjering i Venezuela ville ha undertegnet eller støttet en avtale som denne, sier han.
Mener avtalen er fredsskapende
Selv mener Trump-administrasjonen at avtalen vil legge til rette for en demokratisk overgang.
I en pressemelding fra det Det hvite hus heter det at avtalen er et «nøkkeltrinn i Trump-administrasjonens tredelte plan for stabilisering, gjenoppbygging og demokratisk overgang» i Venezuela.
Men tidligere i år var tonen fra Trump en annen:
– Vi skal ta tilbake oljen som, helt ærlig, vi skulle ha tatt tilbake for lenge siden, sa han.
USAs president Donald Trump beskriver avtalen som verdens største oljeavtale.
Foto: AFP
Fredsprisvinner utestengt fra samtaler
Inne i restauranten i Buenos Aires har den 25-år gamle aktivisten Maxroberth Graterol bestilt en gulfarget cachapa, en venezuelansk pannekake laget av revet mais.
Det minner han om de gode tingene i hjemlandet. De dårlige er det mange av.
Også han frykter at veien mot et demokratisk valg er lenger unna nå.
Opposisjonsleder Maria Corina Machado møtte det venezuelanske samfunnet i Chiles hovedstad Santiago tidligere i år. Hun ble ikke invitert til å være med på samtaler mellom regimet og opposisjonen i Venezuela om en demokratisk overgang.
Foto: AFP
– Maria Corina Machado har uttalt at naturressursene tilhører venezuelanerne og at avtalen er gjort med et illegitimt regime. Den mangler troverdighet og innsyn, sier Graterol.
Det tok nesten en uke før opposisjonsleder og fredsprisvinner María Corina Machado uttalte seg om oljeavtalen.
«Jeg vet hva dere føler, tristhet og sinne», startet Machado i en video laget i eksil.
Hun er fra før utestengt fra de USA-støttede samtalene om politisk overgang i Venezuela.
Samtalene mellom regjeringen og opposisjonen startet i august.
Det til tross for at Machado vant fredsprisen for å ha bevist at hennes parti var de faktiske vinnerne under presidentvalget i Venezuela i juli 2024.
– Jeg er ikke den eneste som frykter for valgprosessen nå, sier Maxroberth Graterol.
– Representanter fra både republikanerne og demokratene i Kongressen har sendt en uttalelse til Trump-administrasjonen der de ber om en forklaring på om oljeavtalen kan forsinke den demokratiske prosessen i Venezuela, sier han og fortsetter:
– Med andre ord: De amerikanske kongressrepresentantene er selv bekymret for avtalen, de vet ikke hvor den fører.
Tidligere president Nicolás Maduro og kona Cilia Flores ble fanget og brakt til New York for fengsling av nordamerikanske spesialstyrker 3. januar i år.
Foto: Reuters
Dro i eksil
Graterol flyktet fra det venezuelanske regimet som 16-åring, etter at han hadde deltatt i en rekke studentdemonstrasjoner.
Da det stadig dukket opp svarte varebiler uten bilskilt utenfor skolen hans, visste han at han var i fare.
Moren sa til ham at hun foretrakk en sønn som bor langt unna over en død én.
Den venezuelanske menneskerettighetsaktivisten Maxroberth Graterol under en demonstrasjon mot regimet i Buenos Aires.
Foto: Privat / NRK
I Argentina har han blant annet jobbet for at argentinsk rettsvesen skulle straffeforfølge Nicolás Maduro for forbrytelser mot menneskeheten.
– Da de fjernet Maduro fra Venezuela den 3. januar følte vi på glede. Endelig rettferdighet etter å ha kjempet 26 år mot et diktatur som vi ikke har klart å fjerne, sier han.
– Nå må vi fortsette å kjempe. De fjernet en diktator, men diktaturet fikk stå.
Det bor rundt 210 000 venezuelanere i Argentina, mens Colombia har en venezuelansk befolkning på nær tre millioner. Det venezuelanske samfunnet samlet seg i kirker i Buenos Aires da jordskjelvene rammet Venezuela i sommer.
Foto: Luis Rabayo/AFP
Publisert
07.09.2026, kl. 16.33
Oppdatert
07.09.2026, kl. 17.22