- Kong Harald beskrev et Norge med plass til folk, uansett deres bakgrunn, tro eller legning.
- Tre personer forteller hvordan kongens ord påvirket deres liv.
- De håper kong Haakon viderefører den inkluderende arven i sitt kongedømme.
Vis mer
«Så hva er Norge?»
Kong Harald beskrev et Norge på tvers av bakgrunn, tro og kjærlighet.
Et Norge der flere kunne kjenne at de hørte til.
Tre historier viser hva det betydde. Hva håper de vil leve videre med kong Haakon?
Christer (1969–2018)
– Han ble møtt med verdighet, på en måte. Ble tatt i hånden. Og det var jo ikke han vant til.
Slik beskriver Ann-Christin Modin Hansen møtet mellom broren hennes, Christer, og kong Harald.
Året var 2010, og gatemagasinselgeren fikk intervjue Hans Majestet på Slottet til juleutgaven av =Oslo=Oslo=Oslo er et gatemagasin som selges av mennesker med erfaring fra rus og utenforskap. Selgerne beholder deler av inntekten fra salget..
Foto: =Oslo / Dimitri Koutsomytis
Christer hadde hatt en trøblete oppvekst. Han bodde blant annet på barnehjem, og startet tidlig med rus.
På vei opp til Slottet nektet drosjesjåføren først å tro at det var dit han faktisk skulle.
Even Skyrud
Miljøarbeider og skribent i =Oslo
Det var egentlig ment å være et mer formelt intervju om juletradisjoner på Slottet, påpeker Even Skyrud, miljøarbeider og skribent i =Oslo.
– Men det brydde ikke kongen seg så mye om. Han ville heller ha en ordentlig samtale og lære Christer å kjenne.
«Jeg skulle ønske vi sluttet å bruke betegnelsen «samfunnets svakeste». I realiteten er noen av dem de sterkeste blant oss», sa kong Harald i nyttårstalen fra 2008.
Christer møtte kongen sammen med Anlov Mathiesen, tidligere skribent og redaktør i =Oslo. Foto: =Oslo / Dimitri Koutsomytis
De to fant tonen:
– Det de hadde til felles, var at de begge ønsket å være åpne. Christer om livet sitt, og kongen om kreftsykdom, sier Skyrud, og legger til:
– Og de tenkte vel at det kunne gjøre en stor forskjell for veldig mange, å være åpne om også de tøffeste tingene i livet.
På et bilde fra intervjuet står kongen og Christer ved vinduet og skuer utover Karl Johan.
– Du bor her du også, gjør du ikke? Ikke så verst reisevei? spurte Christer, ifølge =Oslo.
– Det er en grei vei til jobben, ja, smilte kong Harald.
– Det blir litt annerledes for meg, for mitt kontor er jo hele byen, svarte gatemagasinselgeren.
Møtet gjorde inntrykk på dem begge. Kong Harald nevnte senere Christer i nyttårstalen sin det året:
«En selger av gatemagasinet =Oslo fortalte meg hvordan det hadde styrket hans verdighet å selge blader i stedet for å tigge. Å kunne si «vær så god» – ikke bare «takk» med bøyd nakke.»
Christer døde i 2018, 49 år gammel.
Christer jobbet også på kaffebaren =Kaffe. – Han var glad for å kunne ha en jobb å gå til, da slapp han å være kriminell. Og så var han glad for å kunne betale skatt, forteller søsteren hans. Foto: =Oslo
– Han følte seg i hvert fall like mye verdt som alle andre etter det møtet, sier Skyrud.
Christer var bare seg selv, legger han til.
Gjennom livet fikk han møte flere kjente personer og delta på staselige arrangementer – men det var ikke likt Christer å skryte eller mimre, forteller Skyrud.
I 2012 møtte han kongen igjen – da historien om møtet mellom dem ble del av et teaterstykke.
Ann Christin Hansen-Modin sammen med broren Christer. Foto: Privat
– Men han var nok veldig stolt over å ha møtt kongen. Det hadde han jo ikke trodd, liksom. Det var veldig stort, sier søsteren Ann-Christin.
Emma (28)
– Jeg gråt masse. Det var noe med den setningen som bare traff meg.
Med kurdisk-jedisiskekurdisk-jedisiskeTilhører en kurdisk religiøs minoritet med røtter i Nord-Irak. foreldre som flyktet fra Nord-Irak på 1970-tallet, har Emma Havend Zetterlund (28) vokst opp som annengenerasjons innvandrer i Norge.
Hun var 19 år og fersk student da hun så kong Haralds tale fra Slottsparken.
Foto: Line Møller / VG
«Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.»
– Det han sa, var at han – i likhet med meg og barna jeg får i fremtiden, også har foreldre og besteforeldre fra et annet sted.
– Det gjør han ikke mindre norsk. Og det betyr også at jeg ikke er mindre norsk.
Emma følte seg inkludert – i et «vi» som hun hadde drømt om hele barndommen, og ikke kjente seg som en del av.
– Og det var ikke betinget. Jeg måtte ikke gjøre noe for å bevise det. Og det var kanskje det fineste.
Kong Harald holder tale under hageselskapet i Dronningparken, 2016. Foto: Lise Åserud / NTB
Som liten kunne hun føle seg usikker, og var redd for å skille seg ut.
Men som kurder følte hun seg egentlig ikke annerledes. I klassen hennes på Oslos østkant hadde klassekameratene bakgrunn fra over 20 nasjonaliteter.
Foto: Line Møller / VG
Men én episode satte spor:
Da Emma er åtte år og går i tredje klasse, står hun på bussholdeplassen og snakker kurdisk med moren og lillebroren.
Idet bussen kommer, sier en av de andre passasjerene:
– «Husk at vi snakker norsk her, da».
I mange år etterpå snakket Emma minst mulig kurdisk, også med foreldrene.
– Jeg hadde jo alltid følt meg norsk, og norsk er språket jeg tenker og drømmer på. Men da ble jeg skamfull og fikk nesten en slags frykt for å snakke kurdisk, sier hun, og legger til:
– For da var jeg kanskje ikke god nok for det norske samfunnet.
Emma fra da hun var rundt 8 år. Foto: Privat
Da kong Harald talte, følte hun at han snakket direkte til henne – og til hele landet.
– Som voksen har jeg tatt det kurdiske språket tilbake.
Når VG møter Emma, sitter hun ved trappetrinnene foran Dronning Maud, kong Haralds engelske bestemor.
Rett ved henne, på Slottsplassen, strømmer alle slags folk til for å legge ned blomster og hilsener til kongen.
– Jeg ble kjempelei meg da jeg hørte nyheten om at han var død. Men jeg kjente også på en takknemlighet. Det å se hvordan folk reagerer … Og at man er enig her i landet om at han har vært en fantastisk konge, i en verden med mye konflikt, uenighet og polarisering.
Foto: Line Møller / VG
Emma har kun kjernefamilien i Norge, og var vant til å høre besteforeldrene gjennom dårlige forbindelser i et telefonrør.
– Men jeg hadde kongen, som minnet meg om besteforeldre som barn skulle vokse opp med.
Max (22)
– Det var veldig forfriskende for meg å se statsoverhodet, kongen, si at «ja, men nordmenn er jenter som er glad i jenter», sier Susanne Max Krasa (22), og viser til kong Haralds tale fra 2016:
Foto: Line Møller / VG
«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre».
Da Max flyttet med familien til Norge fra Polen for tolv år siden, var det allerede flere som fryktet for rettighetene til skeive i landet.
To år senere kom nasjonalkonservative Lov og Rettferdighet (PiSPiSPå polsk: Prawo i Sprawiedliwość) til makten. Partiet etablerte blant annet flere «LHBT-frie» soner.
Foto: Line Møller / VG
Max er lesbisk, og ble introdusert for talen til kong Harald i en analyseoppgave på ungdomsskolen.
Som 14–15 åring opplevde hun mye mobbing, og at «skeiv» ble brukt som et skjellsord.
– Det å da se en så viktig figur si at «det er greit å like jenter»… Jeg ble veldig positivt overrasket. Spesielt fordi jeg sakte, men sikkert, begynte å komme meg ut av skapet.
– Og da syntes jeg at alle sånne små inkluderinger gjorde at man følte seg veldig trygg, sier Max, som siden har blitt politisk aktiv og er engasjert i Skeiv Ungdom.
Foto: Line Møller / VG
Vi trenger en samlende figur som kong Harald var, påpeker Max. Selv har hun følt seg inkludert, både som skeiv og innvandrer.
– Han brukte sin symbolske makt på en veldig god måte. Når en så stor autoritet anerkjenner at du lever, eksisterer og er velkommen her, selv om du er annerledes, betyr det mye.
Foto: Line Møller / VG
Ifølge Max, satte kongen en standard som er viktig for tilliten til kongehuset.
– Han sa: «Sånn skal vi ha det. Nordmenn er ulike, og de skal fortsette å være ulike.»
Foto: Line Møller / VG Om kong Haakon
At kongefamilien er åpen og inkluderende, er ingen selvfølge, påpeker Emma, som har vokst opp med foreldre som flyktet fra autoritære ledere.
Hun håper også kong Haakon vil ha en samlende effekt på befolkningen.
Kong Haakon VIII sin første tale, her på mobil foran blomsterhavet på Slottsplassen. Foto: Gøran Bohlin / VG
– Mens kong Harald så at Norge ble flerkulturelt, blir han en konge som har vokst opp med det.
Den nye kongen har mastergrad i utviklingsstudier og er kjent for sitt sterke internasjonale engasjement.
«Vi tror på et Norge der det er plass til alle»
«Vi skal kjenne styrken ved fellesskapet vårt – og vite med oss selv at vi er ett folk», sa kong Haakon i sin første tale lørdag, dagen etter sin fars bortgang.
Foto: Line Møller / VG
– Jeg syntes det var veldig fint og personlig, og det han sier er jo litt i ånden til kong Harald, sier Emma.
– Hva trenger du å høre fra din nye konge for å føle deg inkludert på samme måte som kong Harald bidro til?
– Akkurat nå føler jeg meg allerede inkludert. Fremover tror jeg ikke det viktigste blir hva kong Haakon sier, men hvordan han viser det. At han inkluderer minoriteter i arbeidet sitt – annengenerasjons innvandrere, men også LHBTQLHBTQSamlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og skeive.-miljøet og andre, sier Emma.
Kronprinsesse Mette Marit og kronprins Haakon besøkte Pride Park i Oslo for første gang i 2019. Her med daværende politisk nestleder av Skeiv Ungdom, Robin Leander Wullum Foto: Ola Vatn / NTB
Max håper den nye kongen vil bidra til at vi beveger oss vekk fra «merkelappene».
– Jeg kan kjenne på at jeg blir en slags representant for en gruppe, og at jeg ofte bare blir beskrevet som «polakk» og «lesbisk». Selv om vi trenger representasjon, må vi også se at alle er sammensatte mennesker.
I 1999 holdt kronprins Haakon innlegg om rasisme i FN. Foto: Per Fronth Nygaard / VG
Hos =Oslo kjenner de allerede kong Haakon godt.
Han og dronning Mette-Marit har vært på besøk i lokalene til gatemagasinet og =Kaffe=KaffeEn kaffebar i Oslo som gir rusavhengige og vanskeligstilte en mulighet til lønnet arbeid, jobbtrening, kompetanse og mestring..
Der møtte de blant annet Christer.
Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit besøkte =Oslo i 2017. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– Jeg er overbevist om at han også kommer til å være alles konge. Også for dem som ikke har en stemme ellers, sier Skyrud.