Lørdag ble en merkedag for norsk og europeisk romfart. Etter flere forsøk ble det en vellykket rakettoppskyting fra Andøya.
Men hva er det som egentlig skjer på den lille øya som er europas romfartshåp?
I denne saken får du svar på disse spørsmålene:
Hvorfor skyter de opp raketter?
Hvorfor får rakettene kritikk?
Raketten «Spectrum 2» tar av fra Andøya Spaceport.
Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK
Det er flere aktører på Andøya. Her er en kjapp oversikt over hvem som gjør hva.
Andøya Space: Statskontrollert romfartsselskap som er eid 90 prosent av den norske staten og ti prosent av Kongsberg Defence & Aerospace. De har skutt opp forskningsraketter siden 1960-tallet og driver i dag med alt fra romfart til militær testing.
Andøya Spaceport: Heleid datterselskap av Andøya Space som drifter Andøya Spaceport. De leverer infrastrukturen på bakken og har tillatelse til 30 satellittoppskytning i året.
Bestyrer ved Andøya Knut W. Eriksen med toppen av Nike-Cajun raketten, på folkemunne kalt «Ferdinand-raketten» i år 1962.
Foto: NTB scanpix
Isar Aerospace: Et tysk selskap som bygger rakettene og har det tekniske ansvaret for oppskytingene. Selskapet vokser i voldsom fart og sikter mot å produsere opptil 40 raketter i året.
Orbit NTNU: Studentorganisasjon ved NTNU som har bygget den lille satellitten «FramSat-1» som ble fraktet av raketten til verdensrommet.
Studentene fra NTNU har vært flere ganger på Andøya for å se satellitten «FramSat-1» komme til verdensrommet. Nå er den i bane rundt jorden.
Foto: Brynjar Magnor Myrtveit Osgjerd / NRK
Men hvorfor ble akkurat Andøya valgt som oppskytingssted for raketter som skal sikre Europa «fri og uavhengig tilgang til verdensrommet»?
Beliggenhet: Andøya ligger 69 grader nord. Det betyr at man kan skyte satellitter rett opp i baner som går over polene, noe som gjør det mulig for satellitter å overvåke hele jordoverflaten.
Andøya i Lofoten egner seg godt til å sende raketter opp til verdensrommet.
Sparer drivstoff: Siden Andøya ligger så langt nord, trenger ikke raketten å bruke mye drivstoff på å «svinge» inn i riktig bane; den er i praksis allerede på rett sted.
Sikkerheten: Når en rakett skytes opp, faller flere stadier av raketten fra underveis. Nord og vest for Andøya ligger det åpne Norskehavet. Det betyr at brukte rakettdeler faller ned i sjøen uten fare for folk, hus eller bebyggelse.
Raketten «Spectrum 2» står på rampen i Andøya Spaceport i Børvågen på Andøya
Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd / NRK
Isfrie havner: Selv om Andøya er langt nord for polarsirkelen, holder Golfstrømmen havnene isfrie. Romhavnen kan derfor brukes året rundt, i motsetning til lignende steder i Canada eller Russland som fryser til om vinteren.
Rakettene som skytes opp fra Andøya skal frakte europeiske satellitter opp til verdensrommet. Det er viktig, ifølge leder for Andøya Space, Ketil Olsen.
Han forteller at satellitter styrer blant annet tjenester vi er helt avhengige av, som GPS-navigasjon, mobildekning, værvarsling, søk og redning, og tidsmåling.
Ketil Olsen er administrerende direktør for Andøya Space.
Foto: Andøya Space
Sikkerhet og overvåking: Satellittene overvåker havområdene i Arktis og sikrer kryptert kommunikasjon for Forsvaret og nødetatene. Norge har investert nær en halv milliard kroner i EUs nye satellittprogram IRIS² for å sikre dette.
Gjøre Europa uavhengig: USA og Kina dominerer i dag satellittmarkedet. Ved å skyte opp fra Andøya slipper Europa å gjøre seg avhengig av andre for å få viktig infrastruktur ut i rommet.
Teste ny teknologi: Satellittene skal også teste ut ulike teknologier. Den norske student-satellitten FramSat-1 skal teste ut en ny type norskprodusert solsensor fra selskapet EIDEL i bane rundt jorden. Solsensoren brukes for å finne ut nøyaktig hvor solen befinner seg.
«Spectrum 2» på vei til verdensrommet.
Foto: Isar Aerospace / Handout / NTB
Først i Vest-Europa: Raketten er den første raketten skutt opp fra europeisk fastland som har lyktes med å sende en last i bane rundt jorden. Tidligere måtte europeiske selskaper reise helt til Fransk Guyana i Sør-Amerika for å få skutt opp satellitter på den måten.
Rakettoppskytning fra Fransk Guyana i Sør-Amerika i 2018.
Foto: – / AFP,NTB
Norge blir en romnasjon: Statsminister Jonas Gahr Støre kalte oppskytingen «et gjennombrudd for Norge som romnasjon». Oppskytningen gjør Norge til en strategisk viktig havn for operative satellitter, ifølge Støre.
En seier for hele Europa: Frankrikes president, Emmanuel Macron, hyllet oppskytingen på Instagram. Han kalte det «en seier for hele Europa», og et bevis på at kontinentet kan «bygge sin egen, uavhengige vei til verdensrommet».
Både Støre og Macron har uttalt at oppskytningen er viktig for Europa. Bildet er fra en annen anledning.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK
Har prøvd flere ganger: Under den aller første testflygingen i mars 2025 eksploderte raketten etter bare 30 sekunder i luften. Det var på andre flygeforsøket bæreraketten nådde verdensrommet med last. Veien frem mot denne vellykkede oppskytingen krevde også hele fem avbrutte nedtellinger på bakken – noe som på rakettspråket kalles «to scrub a launch». Disse forsøkene måtte stanses på grunn av tekniske feil og en fiskebåt i sikkerhetssonen.
Videoen viser oppskytningen av raketten som krasjet i mars 2025.
Til tross for at oppskytningen er historisk, skaper det hodebry for de lokale fiskerne.
Taper på oppskytning: Når raketter skytes opp, stenges havområdet i opp til flere timer av gangen. Det betyr at fiskerne i området ikke slipper til for å fiske når det er oppskytning. Robert Brun, leder i Øksnes fiskarlag, sier at det ble fisket for 1,5 milliarder i havområdet lengst nord i Nordland.
Kan få bøter: Etter at en fiskebåt kom innenfor området og forårsaket et avbrutt forsøk, har politiet innført et strengere sikkerhetsregime. Brudd på dette kan gi bøter, noe som var dårlig mottatt av fiskerne.
«Spectrum 2» på himmelen etter oppskytningen.
Foto: Caroline Rugeldal / NRK
Publisert
07.09.2026, kl. 19.38