- Som barn møtte Torild Skard og kong Harald hverandre i et 17. mai-tog i USA under andre verdenskrig.
- Skard-familien flyktet dramatisk fra Norge til USA. Der fikk de til slutt delta i det norske miljøet takket være kronprinsesse Märtha.
- Torild Skard ble senere direktør i UNESCO og møtte kong Harald igjen på Stortinget og ved tildelingen av St. Olavs Orden.
Vis mer
På bildet er han lett å få øye på. Den unge prins Harald går foran i toget med et bredt smil om munnen og et stort Norge-flagg i hendene. Bak ham kommer det flere barn og prinsesse Astrid med brukket arm.
– Det er meg, sier Torild Skard og peker på ei jente med blomstrete kjole og et sjenert smil like bak Harald.
Hun var syv og et halvt år da bildet ble tatt.
Foto: Privat
Året var 1944. Norge var okkupert, og Skard-familien levde i eksil eksil Å leve i eksil betyr å bo utenfor sitt eget land, ofte fordi det er farlig eller umulig å være der.i Washington D.C.
Gutten som hadde fått oppgaven med å lede det lille 17. mai-toget skulle mange år senere bli Norges konge.
For barna var dette først og fremst en festdag. De gikk i tog, spiste is og traff andre barn de plutselig kunne snakke norsk med.
– Det var jo forferdelig morsomt, sier Skard.
At Torild Skard befant seg i USA denne maidagen, var resultatet av en dramatisk flukt.
Foto: Line Møller / VG
Torild og tvillingsøsteren Målfrid var tre år da krigen brøt ut. Familien besto av foreldrene og fire barn: Torild og Målfrid og de yngre tvillingbrødrene Åsmund og Halvdan.
Da tyskerne kom, var familien splittet. Moren befant seg i Stockholm med de to yngste, mens Torild og Målfrid var sammen med faren i Trondheim.
Etter bombing og flukt fra Norge ble familien gjenforent i Sverige, før de tok den lange veien videre til USA med tog gjennom Sibir og båt over Stillehavet.
Også Torilds morfar kom til USA. Han var ingen hvem som helst. Halvdan Koht hadde vært Norges utenriksminister da tyskerne angrep i 1940.
Foto: Line Møller / VG
I den amerikanske hovedstaden fikk familien et tryggere liv. Begge foreldrene fikk jobb. Morfaren bodde sammen med dem
Selv om de bodde et steinkast unna den norske ambassaden, hadde de ingenting med nordmennene der å gjøre. Morfarens posisjon etter krigsutbruddet gjorde familiens forhold til det offisielle Norge komplisert.
Koht ble i stor grad gjort til syndebukk for at Norge ble overfalt av tyskerne 9. april 1940.
– Morfar var svartelistetsvartelistetÅ være svartelistet betyr å være utestengt eller ekskludert fra noe, ofte på grunn av mistanke eller misnøye.. Han hadde liksom fått skylda for krigen, forteller Skard.
Foto: Scanpix / NTB
I 1944 oppholdt også kronprinsesse Märtha seg i Washington D.C. sammen med barna Ragnhild, Astrid og Harald. Da tyskerne invaderte Norge, flyktet kongefamilien over grensen til Sverige.
Kronprins Olav skilte lag med familien og dro senere til London med kong Haakon. Märtha og de tre barna dro til USA etter personlig invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt.
Harald var bare tre år da krigen brøt ut. De neste fem årene tilbrakte han i Pook’s Hill utenfor Washington.
Selv om familien Skard fant seg til rette i USA, sto de fortsatt utenfor det norske miljøet på grunn av Halvdan Kohts rolle under krigen.
Men en dag fikk de en overraskende invitasjon fra kronprinsesse Märtha.
Foto: NTB
Kronprinsesse Märtha lot seg ikke stoppe av formalitetene som hadde holdt familien på avstand.
– Hun var en helt vanlig, romslig, hjertelig og varm dame, sier Skard.
Torild mener det var Märtha som sørget for at også deres familie fikk være med på 17. mai-feiringen i 1944. For familien åpnet det en dør inn til et norsk fellesskap de lenge hadde stått utenfor.
– Hun ville ha alle de norske. Og også barna.
Plutselig befant Skard og søsknene hennes seg i en norsk 17. mai-feiring sammen med de kongelige.
Selv om Skards familie hadde lært henne mye om politikk og samfunn, var Torild som barn ikke spesielt opptatt av den norske kongefamilien.
Foto: Line Møller / VG
– Jeg var jo mer opptatt av Roosevelt enn av de norske, sier hun.
Da familien plutselig ble invitert, måtte foreldrene derfor forklare hvem som var hvem.
Skard husker en kronprinsesse som møtte dem uten stivhet og avstand. Det samme gjaldt de kongelige barna.
For Skard var Harald først og fremst en gutt på omtrent samme alder som henne selv.
– Jeg ble ikke noe sjenert av han og søstrene, tvert om. De var veldig hyggelige, sier hun.
Da krigen var over, var også oppholdet i USA over.
Foto: NTB / NTB
7. juni 1945 gikk prins Harald i land på Honnørbrygga sammen med kong Haakon, kronprinsesse Märtha og søstrene. Et stort folkehav ventet dem i Oslo.
Åtteåringen var ikke like begeistret for å reise hjem som storesøstrene. Prinsesse Astrid har senere fortalt at hun og Ragnhild gledet seg til å komme tilbake til venner og et land de kjente.
For Harald var det annerledes.
– Ragnhild og jeg var i ekstase over å skulle kom hjem til Norge, mens Harald synes det hele var dumt. Han skulle til noe ukjent. Vi visste jo hva vi skulle hjem til med venninner og alt det der. Mens han ante jo ikke hva han kom til, har Astrid fortalt.
Noen måneder senere kom også Skard-familien hjem. Torild og tvillingsøsteren begynte på norsk skole, en overgang hun beskriver som brutal etter årene på en progressiv skole i USA.
Foto: Line Møller / VG
Men forbindelsen til årene i USA var ikke helt borte.
En dag dukket et kjent ansikt fra Washington D.C. opp igjen. Tvillingsøstrene var på vei hjem fra skolen da en bil stoppet ved dem. Inne i bilen satt kronprinsesse Märtha, som hilste hjertelig på dem. Hun var tilfeldigvis i området, og hadde kjent igjen jentene.
De ble stående og prate litt før kronprinsessen kjørte videre.
– Det syntes vi det var kjempegøy å komme hjem og fortelle om. Jeg har veldig gode minner om Märtha, sier Skard.
I 1957 ble prins Harald kronprins, da kong Haakon døde. Han fikk stadig flere representasjonsoppgaver ved siden av faren, kong Olav. I 1991 ble han Norges konge.
Samtidig fikk den lille jenta i blomstrende kjole på bildet fra Washington et liv stadig tettere på politikk og internasjonalt arbeid.
Foto: Erik Thorberg / NTB
Torild Skard ble valgt inn på Stortinget i 1973. Etter fire år der gikk hun videre til kvinneforskning og internasjonale verv.
Hun ble den første kvinnelige direktøren i UNESCO UNESCO En organisasjon i FN som jobber for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon over hele verden.med ansvar for kvinnespørsmål, arbeidet senere i Utenriksdepartementet og ble i 1994 regionaldirektør for UNICEF UNICEF En FN-organisasjon som jobber for barns rettigheter og velferd over hele verden.i Vest- og Sentral-Afrika.
Gjennom de nye rollene møtte hun også gutten fra 17. mai-toget igjen.
Foto: Privat / Privat
Da Skard satt på Stortinget, deltok hun blant annet på de årlige middagene på Slottet.
– Da var vi jo der hele gjengen, og du traff på den ene og den andre, forteller hun.
Harald hadde for lengst fått rollen han allerede den maidagen i Washington D.C. var født til å fylle. Torild hadde funnet sin et helt annet sted.
I 2012 ble Skard utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for innsatsen for kvinners og barns rettigheter. I den anledning skulle hun møte kong Harald igjen.
For anledningen hadde Skard fått laget en kopi av det gamle bildet hennes mor hadde tatt fra 17. mai-feiringen i Washington DC. Bildet ble overrakt til Kongen da de møttes.
– Da lo han hjertelig, forteller hun.
Foto: Line Møller / VG
Kongen fikk beholde fotografiet. Nå er det mer enn 80 år siden fotografiet ble tatt, og den lille gutten er borte.
Bildet fra Washington D.C. har blitt stående igjen som et lite øyeblikk fra begynnelsen av alt sammen.
– Jeg har tenkt mye på den glade lille gutten jeg møtte, som har stått på i så mange år. Vi var jo omtrent like gamle. Og han gjorde som voksen en imponerende jobb.