Langskip har blitt kalt det største industrielle klimaprosjektet i norsk historie. Det går ut på at CO2 fanges fra store utslippskilder, omdannes til flytende form, fraktes til en mottaksterminal og derfra pumpes gjennom en rørledning og lagres permanent under havbunnen i Nordsjøen.
Langskip er også et av de mest omstridte prosjektene i norsk klimahistorie. Grunnen er pengebruken. Staten har hittil brukt nær 12 milliarder kroner på dette. Og den samlede statlige regningen er anslått til rundt 23 milliarder kroner.
Det er et stort beløp. Og Frp har stått i fremste rekke i kampen også mot dette klimatiltaket. Partiet mener Langskip tar penger som i stedet kunne vært brukt på helse og omsorg.
Men også klimakampen er en kjerneoppgave. Det er eksistensielt viktig å få ned utslippene. Og i den kampen kan Langskip bli helt sentral.
Det viser det prosjektet som ble igangsatt mandag, i Nederland. Da åpnet Yara et stort CO₂-fangstanlegg. Det skal hvert år fange 800.000 tonn av klimagassen. Så skal det hver uke gå to skip med CO₂ til Norge, for permanent lagring under havbunnen.
Det er viktig og interessant at det er Yara som åpner dette fangstanlegget. Dette konsernet oppgir samlede utslipp fra egen virksomhet og verdikjeden til mer enn Norges samlede klimautslipp hvert år. Og Yara mener denne typen fangst og lagring er helt nødvendig for å få ned utslippene deres i betydelig grad.
Ved åpningen mandag sa konsernsjef Svein Tore Holsether ifølge E24 at «Fangstanlegget … viser at storskala industriell avkarbonisering er mulig i dag».
Det er med andre ord et viktig gjennombrudd i klimakampen.
Gjennombrudd av denne typen er særlig viktige fordi både Europa og verden for øvrig strever med å nå målsetningene for klimakutt som ble vedtatt i Parisavtalen. For å ha mulighet til å nå målet om klimanøytralitet innen 2050, baserer EU seg på en sterk vekst i lagring av CO2 i årene og tiårene framover.
Langskip er et prosjekt for framtiden.