- Et nytt presidentdekret åpner for at Kreml kan overta russiske bedrifter som ikke sikrer seg mot droneangrep, ifølge en NUPI-forsker.
- Vladimir Putin har signert dekretet som gir staten denne makten, som omfatter næringer innen drivstoff, energi, industri, kommunikasjon, offentlige tjenester, transport og andre essensielle tjenester
- Russland innfører også økonomiske støttetiltak for berørte bedrifter, noe som skaper misnøye blant russiske militære bloggere.
Vis mer
Mandag 24. august satte Vladimir Putin navnetrekket sitt under dekret nummer 604.
Et dokument på noen få sider som kan endre spillereglene for det russiske private næringslivet fundamentalt.
Dekretet gir den russiske staten hjemmel til å beslaglegge private «kritiske infrastrukturanlegg» dersom eierne ikke greier å beskytte anleggene godt nok eller ikke reparerer skadene raskt nok etter et angrep.
Bakteppet er utvetydig:
De ukrainske droneangrepene mot russiske mål har blitt så omfattende – og skadene så dyre – at Kreml nå bygger et juridisk rammeverk for å kunne overta selskaper som ikke klarer å holde tritt.
– Ukrainas dype angrep har tatt russiske myndigheter på senga, selv om de burde ha sett det komme.
Det sier Matthew Blackburn, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), til VG.
Les også: Ukrainas angrep på Russlands rikeste kvinne
Kun Putin kan avslutte
Definisjonen av hva som utgjør «kritisk infrastruktur» er svært vid. Dekretet omfatter næringer innen drivstoff, energi, industri, kommunikasjon, offentlige tjenester, transport og andre essensielle tjenester.
Putin åpner for at russiske myndigheter kan innføre «midlertidig forvaltning» av anleggene, en ordning som kun Putin selv kan avslutte.
I praksis er nesten all privateid infrastruktur i Russland nå i spill.
Det russiske føderale byrået for statlig eiendomsforvaltning, Rosimusjtsjestvo, er utpekt som forvalter av eiendom som beslaglegges.
Dekretet, som ble signert mandag, baner vei for storstilt nasjonalisering. Foto: Russlands presidentkontor
Den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War har gjentatte ganger vurdert at Putin blir stadig mer desperat etter å skaffe seg økonomisk handlingsrom ettersom kostnadene ved krigen i Ukraina øker. Tenketanken skriver i en rapport at det nye dekretet legger grunnlaget for en bredere nasjonalisering av privat eiendom for å styrke statens inntekter.
I selve teksten til dekretet vises det til at trusler mot russisk kritisk infrastruktur har økt under «den spesielle militæroperasjonen», som er Kremls betegnelse på fullskalainvasjonen av Ukraina.
Foto: IGOR IVANKO / AFP / NTB
Blackburn peker på at Ukrainas dype angrep anslås å ta rundt en tredjedel av Russlands oljeproduksjon ut av drift, men at produksjonen jevnlig gjenopprettes. Budsjettunderskuddet ligger allerede på 76,5 milliarder dollar i år.
– Forsvarsutgifter på åtte prosent av BNP betyr at ressursene er strukket, men ikke til Russlands ytterste grense. Kreml er trygg på at de kan tåle disse kostnadene – og enda mer – og at Ukraina ikke kan det, sier Blackburn.
Matthew Blackburn
Seniorforsker hos Nupi og ekspert på russisk innenrikspolitikk, med særlig vekt på politisk legitimering og forholdet mellom stat og samfunn i Russland.
Han sier at Kreml nå vil finne det lettere å bombe Ukraina brutalt og fremstille det som gjengjeldelse for Kyivs egne dype angrep mot russiske sivile mål.
Drone-trusselen
Dekretet nevner spesifikt trusler fra droner som grunnlag for statlig overtagelse.
Blackburn peker på at Russlands luftvernsystem i stor grad er en arv fra den kalde krigen, og ikke er rustet til å håndtere droner. Kun sentrale militære og statlige strukturer er ordentlig beskyttet mot slike angrep, ifølge Blackburn.
– Poenget med dekretet er at det gir staten makt til å installere forsvar hvis bedriftene selv ikke gjør det, noe som koster dem penger. Det er hovedsakelig en mekanisme for å presse dem til å handle, sier han.
Foto: AP / NTB
Blackburn sier at dekretet sender et tydelig signal til store private selskaper som Wildberries og Ozon:
– Det ber dem om å bruke likviditetsreservene sine på forsvar, eller gi fra seg selvstendigheten og være prisgitt staten. Budskapet er: bedriftene deres er nå fiendtlige mål og må forsvares. Krigen eskalerer til en ny form, og selskapene forventes å handle.
Nettgiganter hardt rammet
Samtidig som Kreml legger til rette for nasjonalisering, innfører russiske myndigheter også hjelpetiltak for næringslivet.
Det russiske finansdepartementet foreslo 24. august å utsette frister for skatte- og forsikringsbetalinger for Wildberries og andre forhandlere fram til 28. juli 2027.
Forslaget innebærer at staten skal støtte selskaper og enkeltpersonforetak som taper mer enn fem prosent av årsinntekten.
Den økonomiske støtteordningen kommer etter en rekke angrep rettet særlig mot Russlands største nettbutikk, Wildberries. Den siste måneden har Ukraina angrepet Wildberries-anlegg over store deler av Russland, fra Moskva og St. Petersburg i vest til Uralfjellene i øst.
Den fremtredende russiske militærbloggeren «To majorer» hevder på Telegram at Ozon og Wildberries til sammen har over 1,2 millioner selgere og leverer varer til 100 millioner kunder i Russland.
– Disse støttetiltakene vil redusere den økonomiske byrden for berørte gründere og hjelpe bedrifter med å gjenoppta driften, uttalte Russlands finansminister, Anton Siluanov.
Blant annet vil fristene for innbetaling av skatt og forsikringspremier utsettes.
– Utsettelsen vil gjøre det mulig for bedrifter å fokusere ressursene sine på å bevare arbeidsplasser og fortsette driften, sier Siluanov.
Gulrot og pisk
Blackburn beskriver kombinasjonen av tvang og økonomisk hjelp som en klassisk balansegang.
– Det er gulrot og pisk. Man oppfordrer bedriftene til å være disiplinerte og selvhjulpne, men i tråd med statlige reguleringer. Samtidig kan ikke Kreml tillate en bølge av konkurser eller kapitalflukt, sier han til VG.
NUPI-forskeren sier likevel at dekretet ikke endrer den grunnleggende balansen mellom stat og privat sektor i den russiske krigsøkonomien.
– Det er et juridisk grep som gir staten mer makt til å presse bedrifter til å ordne opp i forsvaret sitt. Denne typen «autoritær legalisme» er et definerende trekk ved Putin-systemet. Selv om det, etter vestlige rettsstatsbegreper, er en farse, sier han.
Intern misnøye
Samtidig er det ifølge ISW økende misnøye i russiske miljøer med hvordan de store netthandelsselskapene håndterer situasjonen.
Foto: TATYANA MAKEYEVA / AFP / NTB
En annen kjent russisk blogger hevdet at Wildberries har bedt den russiske staten om penger til å reparere skader etter angrep, i stedet for å styrke sikkerheten rundt anleggene sine selv.
Samme blogger hevder at Ozons politikk er basert på et ønske om å opprettholde «ekstraordinær profitt».