Da Fride og jeg nådde skiltet fra Det Norske Kongehus som viste at vi etter all sannsynlighet hadde tre timer igjen å vente, stod vi i bunnen av Slottstrappa.

Du vet, den trappa som Eli Hagen klinket utfor på tidlig 2000-tallet etter å ha sluppet av mannen til den årlige stortingsmiddagen.

Den samme trappa som i sommer samlet tusenvis av nordmenn til synkron Viking-roing og et fellesskap vi ikke har sett maken til siden vi holdt varmen med OL-floka i ‘94.

Det ble et historisk folkehav foran slottet, preget av samhold, glede og entusiasme.

Da fotballgutta ankom hjemlandet, var det ingen tvil om hva som var første stopp:

Slottet.

At det første de gjorde var å besøke Kongen var helt naturlig. Bildene av en rørt kong Harald som møter Ståle Solbakken og resten av laget, der flere av dem for anledningen var iført shorts og slippers, gjorde oss skikkelig stolte.

Takk til fotballgutta som sørget for at Kongen fikk oppleve dette.

Da det endelig var vår tur, ble vi vist vei av en hyggelig gardist. Våre 30 sekunder i Slottskapellet, hvor tre av dem ble tilbrakt rett foran kisten, var så høytidelige, verdige og minnerike som vi bare kunne drømme om.

Både Fride og jeg manglet ord da vi kom ut.

Der inne, rett bak oss, hadde vi fått lov til å ta farvel med selveste kongen!

Men det var liksom noe på utsiden som tilsa at det ikke kunne stemme at det var det vi nettopp hadde gjort.

Utenfor slottet var stemningen preget av en behagelig ro og fellesskap. Man så en og annen vakt fra kongehuset, og politiet sørget for sikkerheten uten å tiltrekke seg «unødvendig» oppmerksomhet.

Gardistene stod vakt der de pleier. Vaktholdet dominerte med andre ord ikke begivenheten. Bortsett fra mengden mennesker og blomster var det allikevel noe svært alminnelig og fint over det hele. Så folkelig. Så nedpå. Så fint.

Dagene etter kong Haralds bortgang, og særlig etter defileringen i helgen, har jeg reflektert over Det Norske Kongehuset og monarkiet. Vi har fått en ny konge; Kong Haakon VIII. En tidligere kronprins som virker å ha gått i god skole hos sin far.