Norsk skole får seg enda en kilevink i den siste Pisa-undersøkelsen.
ANSVARLIG STATSRÅD: Kari Nessa Nordtun (Ap) må konstatere at det tar tid å forsøke å snu de nedadgående resultatene for norsk skole. Da de siste Pisa-testene ble gjennomført våren 2025, hadde hun vært kunnskapsminister siden høsten 2023. Foto: Gøran Bohlin / VG
Oppdatert tirsdag 8. september kl. 08:08
- Norske 15-åringer presterer svakere i matematikk og lesing enn ved forrige Pisa-undersøkelse i 2022.
- Resultatene er svakere enn i de fleste land Norge gjerne sammenligner seg med.
- Tidligere Pisa-undersøkelser og rapporter fra i år tegner et dystert bilde av norsk skole.
Vis mer
Den store, internasjonale undersøkelsen som presenteres tirsdag klokken 09.30, vil etter det VG kjenner til – vise at norske 15-åringer i 2025 presterte enda svakere i matematikk og lesing enn ved siste undersøkelse i 2022.
Og da – for fire år siden – var de norske resultatene historisk lave.
Denne gang skal resultatene i lesing og regning være svakere enn de aller fleste land Norge gjerne sammenligner seg med, har VG fått kunnskap om.
Les også: Misnøye med Pisa-resultat under borgfreden
BAKERST: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) plasserte seg på bakerste pult på selve skolestart-dagen på Ullevål skole i august. Foto: Helge Mikalsen / VG
I stedet presterer de norske elevene på linje med land fra blant annet Øst-Europa og land som bruker langt færre ressurser per elev – og på skolen generelt enn Norge.
Pisa-undersøkelsene
- Pisa (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse som måler kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag.
- 15-åringene svarer også på spørsmål om blant annet holdninger til og opplevelser av undervisningen og læringsmiljøet ved skolen.
- Pisa er blitt gjennomført hvert tredje år frem til og med 2025, og resultatene blir sammenlignet på tvers av land og over tid. Det ble planlagt gjennomføring av Pisa i 2021, men den ble utsatt ett år på grunn av koronapandemien. Fremover vil Pisa bli gjennomført hvert fjerde år.
- Pisa-undersøkelsen ble gjennomført for niende gang i 2025, og 91 land og cirka 760.000 elever deltok. I Norge deltok 281 skoler og 6469 elever.
- De tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag er med i hver gjennomføring, men bytter på å være hovedområde. Når et fag er hovedområde, er det flere faglige oppgaver og flere spørsmål knyttet til dette faget. Naturfag er hovedområde i Pisa 2025. I 2022, 2012 og 2003 var matematikk hovedområde.
- Hver elev får to timer til å svare på en faglig prøve som inneholder oppgaver i naturfag, lesing og matematikk. I tillegg får elevene 35 minutt til å svare på et spørreskjema med spørsmål om hjemmebakgrunn, interesser, holdninger og meninger om undervisning og læringsmiljø ved skolen de går på.
- Prøven inneholder mange av de samme oppgavene fra gang til gang, slik at det kan måles endringer i prestasjonene over tid.
- OECD har det internasjonale ansvaret for Pisa. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo har oppdraget med den praktiske gjennomføringen av Pisa-studien i Norge.
Vis mer
Pisa (Programme for International Student Assessment) måler kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gir også informasjon om andre forhold i skolen, for eksempel om elevers holdninger til- og opplevelser av undervising og skolemiljø.
Pisa-sjokket
Det første store norske såkalte Pisa-sjokket kom i 2001 da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen ble publisert.
Da leverte norske 15-åringer resultater på et middels nivå i lesing, matematikk og naturfag, i stor kontrast til et selvbilde mange hadde om at Norge tilhørte den internasjonale skoleeliten.
Et stort politisk fokus på skolen førte etter hvert til at den gamle læreplanen (L97) ble skrotet, til fordel for daværende utdanningsminister Kristin Clemets (H) store skolereform Kunnskapsløftet fra 2006.
Da ble oppmerksomheten flyttet fra hva elevene skulle gjennomgå, til hva de skulle kunne – med nasjonale prøver og kompetansemål som viktige tiltak.
Store, nye internasjonale undersøkelser viste deretter resultater med fremgang i spesielt lesing frem mot 2015/2016. Men så har pilene pekt nedover igjen de senere årene.
SOMMERKLEDD: En riksrevisor iført lett, lys sommerdress i midten av juni. Men budskapet fra Karl Eirik Schjøtt-Pedersen om norsk skoles tilstand – var tung lesning for Skole-Norge. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Senest i år har det kommet to store skolenyheter som begge har tegnet et bilde av en skole som sliter.
I august presenterte lederen av Fellesskoleutvalget et dystert bilde av grunnskolen, spesielt innen lesing og regning.
– Fellesskolen er en bærebjelke som står i fare for å briste av overbelastning, sa utvalgsleder Bjørn Haugstad, og viste blant annet til at mange elever har vanskeligheter med å lese en hel bok.
Les kommentaren: Mindre skole, mer læring
I juni presenterte Riksrevisjonen sin rapport som viste at urovekkende mange norske elever har ikke lært å lese, skrive og regne skikkelig etter ti år med grunnskole.
– Styresmaktene har satset på grunnleggende ferdigheter i 20 år, og Stortinget har økt midlene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode grunnleggende ferdigheter, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under fremleggelsen.